Årsdagen
Vi var nær ved nederlaget.
Vi strakk ikke til,
da vi ravet under slaget
niende april.
Frihet bærer med seg strenge
nådeløse krav,
og vi spurte litt for lenge:
«Hvor blir hjelpen av?»
Men vår frihet er et bilde
bare av oss selv;
stanses i vårt sinn dens kilde,
er vi dømt som trell.
Vi har lært det: Skal vi leve
ensomme og fri,
skjer det ikke ved å kreve,
bare ved å gi.
Hver av oss ble valgt å være
landet, dag for dag.
Vi er frihet, vi er ære,
vi er nederlag.
Har vi følt det kravets smerte
ved å gi seg hen,
som et sverd igjennom hjertet
ble vi frie menn.
Står vi under skjebnens øde
ensom med vår tross,
kommer levende og døde
for å hjelpe oss –
de som gikk fra liv og lykke,
de som da det gjaldt,
orket intet regnestykke,
men betalte alt:
flygerne i himmelrommet,
menn på dørk og dekk,
fangene som venter, stumme,
på å føres vekk,
landets ukjente soldater …
Stolte kan vi si:
vi har fått som kamerater
bedre menn enn vi.
Skammens natt tar aldri ende
uten ved vår ild,
vi skal brenne og forbrenne
så en dag blir til.
Fra vårt hjerte, fra vår panne
skal, på veien hjem,
stå et lysskjær over landet,
når der stiger frem.
Nordahl Grieg (9. april 1941)
Langust og korsnebb 