Lenkesamling uke 47

En kronikk i Nature gir en aldeles glitrende innføring i hvordan man bør lese undersøkelser og forskningsstudier med et kritisk og skeptisk blikk. Hvis alle forskere, journalister og kommentarer leste og tok til seg disse tre-fire sidene, ville halvparten av innleggene på denne bloggen vært overflødige.

Per Anders Madsen markerer seg igjen som den mest sobert fornuftige kommentatoren i Aftenposten (og kanskje norsk media som helhet), denne gangen med en anmeldelse av filosofiprofessor Arne Johan Vetlesens essaysamling Studier i ondskap, om 22. juli og Anders Behring Breivik.

Asker og Bærums Budstikke bringer oss siste episode i den endeløse føljetongen om meningløst Nav-byråkrati.

Guardian gir et deprimerende bilde av konsekvensene som varslere i arbeidslivet utsettes for.

Reklamer

Lenkesamling uke 44

Oppsamling av et lite knippe lesverdige saker og artikler fra uken som gikk:

Et oppgjør med psykiatrien (Aftenposten-kronikk): Skarp og samtidig saklig kronikk av forfatter Miriam Neegaard om noen av feilene og manglene med norsk psykisk helsevesen.

Debatt om norske fangers rettigheter i Dagsnytt Atten: Sivilombudsmannen kritiserer norske fengsler for å frata fanger alt av klær når de plasseres på sikkerhetscelle. Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) beskylder myndighetene for å prioritere kriminelle på bekostning av deres ofre(!!!).

BTs Eirin Eikefjord gir en god og pedagogisk oppsummering av tilregnelighetsutvalgets konklusjoner gjennom intervju med utvalgsmedlem Linda Groning.

Stortingsblogger Aslak Borgersrud leverer en alternativ parlamentarisk ordliste.

Neger var med (Minerva): Minerva-redaktør Nils August Andresen plukker fra hverandre Aftenposten latterlige og pinlige oppslag om Erna Solbergs gambiske eks-kjæreste.

Knut Nærum slår et slag for egenverdien av allmennkunnskap i sin helgekommentar i Dagbladet.

Facebook Wants You to Vote on Tuesday. Here’s How It Messed With Your Feed in 2012 (Mother Jones): Hvis du ikke allerede var redd for Facebook – hvilke muligheter har de til å drive skjult påvirkning av politiske valg?

En kronikk i New York Times spør om ADHD ikke bør ses på som noen sykdom, men heller som et sett med personlighetstrekk som opprinnelig var et evolusjonært fortrinn, men som passer dårlig i dagens samfunn.

To anerkjente psykiatere advarer mot overdiagnostisering av terrorister på bekostning av politiske og ideologiske forklaringsmodeller, og bruker den første Breivik-rapporten som skrekkeksempel.

 

Dagens sitat: Damned if you do, damned if you don’t

24. oktober: Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise skriver en sterkt kritisk kronikk om Antirasistisk Senters demonstrasjoner mot Lars Vilks’ foredrag på Deichmanske, og kritiserer blant annet ARS for å bare ha stått utenfor og demonstrert, istedenfor å komme innenfor og høre på Vilks’ argumentasjon.

29. oktober: Rune Berglund Steen og Ervin Kohn fra ARS svarer Tonning Riise, og forklarer hva konkret de protesterte mot og hvorfor de mente å ha rikelig grunnlag for sitt standpunkt.

Senere samme dag: Tonning Riise responderer på Twitter med å kritisere ARS for å ha kommet innenfor og hørt på Vilks’ argumentasjon, istedenfor å bare stå utenfor og demonstrere.

Samleside (oppdateres): Feilaktig og misvisende informasjon om rettspsykiatri

På tirsdag 28.10. kommer Rieber-Mohn-utvalget med sin innstilling om endringer i reglene for behandling av psykisk syke kriminelle. Flere medier har allerede begynt å kjøre saker i forkant av innstillingen, og dessverre tyder erfaringen på at mye av dekningen kommer til å være preget av misvisende eller direkte feilaktig informasjon om dagens lover, regler og rettstilstand. Så, for å unngå at bloggen skal bli helt oversvømmet av korreksjoner og bemerkninger til diverse nyhetsartikler, vil alle innleggene som handler om dette temaet over de neste par ukene bli samlet her i dette innlegget. Klikk på lenkene under for å lese mer om hver enkelt korreksjon.

Aftenposten 22.8: Rettskommentator Inge D. Hanssen sauser i hop opptil flere helt separate problemstillinger omkring tilregnelighet og behandling av psykotiske kriminelle.

Aftenposten 25.10.: Aftenposten intervjuer Terje Tørrissen bl.a. om hvordan endrede regler ville ha påvirket 22. juli-rettsaken, men ender opp med å skrive det stikk motsatte av hva han sier.

Dagsrevyen 25.10.: En på mange måter god reportasje overdriver forskjellen mellom det norske og svenske systemet for håndtering av alvorlig syke kriminelle.

NRK 25.10. : NRK gjentar nok en gang sine overdrevne og sterkt kritiserte tall for antall psykisk syke drapsmenn i Norge (inklusive de tilregnelige), selv om de er denne saken totalt uvedkommende.

NRK 25.10.: I likhet med de fleste medier, formidler ikke (eller forstår ikke?) NRK at det er betydelig forskjell på reglene for dom til tvungent psykisk helsevern og tvungent psykisk helsevern i sin alminnelighet.

VG 27.10. (kommer): VG presiserer heller ikke forskjellen mellom de to typene tvangsbruk, og presenterer derfor norske og danske tall som gir inntrykk av at den reelle forskjellen mellom de to andre landene er større enn den faktisk er.

NRK 28.10.: NRK utelater ordet «aldri» fra sin ingress, og overdriver dermed grovt forskjellen mellom norsk og utenlandsk lovgivning – og dessuten dikter de rett og slett opp ikke-eksisterende punkter i utvalgets mandat.

NTB 28.10. (kommer): Stakkars Terje Tørrisen får igjen sine sitater stokket i hop på en svært forvirrende måte.

Aftenposten 29.10.: 24 timer etter at innstillingen kom, har de fleste medier etterhvert fått med seg at utvalget går inn for en innsnevring av hvilke personer som skal anses som psykotiske nok til å være utilregnelige – men rettspsykolog Pål Grøndahl ser ikke ut til å ha klart å oppfatte dette.

Journalistisk utilregnelighet

På tirsdag skal Rieber-Mohn utvalget levere sin innstilling om endringer i reglene for strafferettslig tilregnelighet og for gjennomføring av rettspsykiatriske sakkyndigvurderinger.  Rettspsykiater Terje Tørrissen (som var en av de to sakkyndige som gjennomførte vurdering nr. 2 av Anders Behring Breivik, og som konkluderte med at han ikke var psykotisk) drøfter i en kronikk i dagens Aftenposten noen av problemstillingene som utvalget skal vurdere.

Tørrissen er enig i behovet for reformer og endringer, men advarer samtidig mot å gjøre for store omkalfatringer uten å være klar over konsekvensene. De fleste kommentatorer har forventet og sett frem til at utvalget vil anbefale at Norge erstatter dagens medisinske prinsipp (som sier at enhver aktivt psykotisk person* er strafferettslig utilregnelig) med det psykologiske prinsipp (som sier at det må være en årsakssammenheng mellom psykosen og forbrytelsen for at den tiltalte skal kjennes strafferettslig utilregnelig).

*) Med mindre psykosen er selvpåført som følge av inntak av rusmidler.

Tørrissen er imidlertid skeptisk til en slik endring, som han mener at vil medføre store praktiske og økonomiske omkostninger, uten at det nødvendigvis gir en økt presisjon, klarhet og rettssikkerhet. Tørrissen nevner, som ett eksempel, at selv om mange ivret for at 22. juli-saken ville ha fått en riktigere behandling dersom man hadde kunnet basere seg på det psykologiske prinsipp, så ville det neppe ha utgjort noen forskjell i dette konkrete tilfellet (mine uth.):

Ville ikke løst saken mot Behring Breivik

I Behring Breivik-saken ble det hevdet at en burde bruke det psykologiske prinsippet i stedet for det medisinske prinsipp. Det ville ikke ha løst saken.

Med anvendelse av det medisinske prinsipp på Anders Behring Breivik i lys av den første rapporten, ville han bli dømt til tvungent psykisk helsevern. Med anvendelse av det psykologiske prinsipp ville han også bli dømt til tvungent psykisk helsevern. Ved bruk av rapport nummer to ville han blitt bedømt tilregnelig ved begge prinsipper, både det medisinske og psykologiske prinsipp.

 

Les videre

Tutus farlige dikotomi

Fredsprisvinner Desmond Tutu har vært på besøk i Norge sammen med sin datter for å lansere deres felles bok om tilgivelse, og har i den forbindelse oppfordret nordmenn til å tilgi massemorderen Anders Behring Breivik:

«Nordmenn må være åpne for å tilgi Anders Behring Breivik», uttalte nobelprisvinner Desmond Tutu på en pressekonferanse i Oslo mandag.

«Det er det vi mener. Det er nok også Guds holdning», sa ­erkebiskopen.

(…)

– Først og fremst vil jeg si at det er naturlig at både foreldrene til dem som ble drept og dem som var til stede, og som overlevde, føler hat og sinne. Det han gjorde, var en forferdelig handling som må fordømmes.

– Men etter at det verste er over, har man to valg: Det ene er å gå videre med sinnet, hatet og bitterheten, fortsette med å ville slå tilbake. Det andre er å klare å se forbi det grusomme, forbi handlingen og forsøke å tilgi.

(…)

– Men kan og bør alt tilgis? vi vil vite.

– Det motsatte av å tilgi, er ikke å tilgi. Men i et menneskelig samfunn vil det være umulig. Det er svært viktig å huske på. Uten tilgivelse er det ingen fremtid, sier Tutu.

Les videre

Høydepunkter fra arkivet

Når bloggen runder 100 innlegg totalt, passer det greit å ta et tilbakeblikk og løfte frem et utvalg av eldre innlegg til (forhåpentligvis) glede for nye lesere. Les videre

«Gåten Breivik» og andre terrorister

Nå snart ett år etter 22. juli-dommen, kan vi vel konstatere at rettens grundige vurdering av bevisene (ikke minst deres analyse av de mange observasjonene av ABBs atferd som av Husby/Sørheim m.fl. ble utlagt som klare og entydige symptomer på en schizofren psykose) jevnt over har etablert en nøktern og faktaorientert fasit for spørsmålet om Breiviks tilregnelighet Likevel ser vi fortsatt at det er debattanter som ikke bare tar opp spørsmålet til fornyet debatt (hvilket selvsagt alltid er legitimt), men som går lengre enn dette ved å insistere på at Breiviks handlinger og motivasjoner nødvendigvis vil måtte forstås som utslag av en tung psykiatrisk diagnose. Gitt dette, og også gitt at selv mange av de psykiatere som vurderte Breivik som tilregnelig har uttalt at han ‘overskrider det psykiatriske rammeverket som de opererer med’, så kan det kanskje være nyttig og relevant å se på noen historiske paralleller:
Les videre

Nesten i mål?

Siden vi nærmer oss en lite hyggelig toårsdag, sparker jeg i gang bloggen med å republisere en artikkel jeg skrev på denne tiden i fjor, da rettsforhandlingene i 22. juli-rettssaken var avsluttet og vi satt og ventet på tingrettens dom.

———-

Så var 10 uker med rettsak kommet til ende, og det gjenstår – forhåpentligvis – bare å vente på tingrettens dom. 10 uker der altfor store deler har gått med til ideologi, psykiatri og hvor flink Breivik var til å spille World of Warcraft. Jo da, en viss «folkeopplysning» om det ideologiske bakteppet for terrorhandlingen var både en ønskelig og riktig del av en slik rettssak, men 12-15 vitner (litt avhengig av hvordan man regner) over 4-5 rettsdager, på toppen av 10 måneders samfunnsdebatt om temaet? Vel neppe.     Les videre