Fakta først

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

Denne uken planlegger nettstedet Faktisk.no å lansere sin faktasjekking, og publikum får sjansen til å se i praksis hvordan de tar tenkt å oppfylle sitt mål om å «faktasjekke det offentlige ordskiftet og avdekke falske nyheter som sprer seg i det norske samfunnet«. Men allerede da NRK, Dagbladet og VG annonserte i mars at de skulle gå sammen om å opprette en uavhengig virksomhet for faktasjekking av samfunnsdebatten, var det svært mange som hadde umiddelbare og sterke meninger om dette prosjektet.

Noen var entydig positive og hyllet dette som «et unikt samarbeid i norsk mediehistorie», andre (som DNs leder 23.3, ikke på nett) var mer nøkternt avventende og pekte på relevante begrensinger og fallgruber – mens et forbausende stort antall debattanter var kraftig og entydig negative til denne satsningen. Det er forsåvidt ikke overraskende med slike reaksjoner fra aktører som Pål Steigan og Document.no, som er i etablert og langvarig opposisjon og konflikt med «mainstream media», og som naturlig vil møte møte også slike nye fremstøt med refleksiv motvilje, men også fra flere hold enn dette uttrykte man ensidig skepsis til det kommende prosjektet.

Les videre

Mikrofonstativjournalistikk

En noe kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

Sist mandags Politisk Kvarter på NRK hadde allerede planlagt en debatt om «Digitalt grenseforsvar» da VG samme morgen slo opp utover forsiden at «Norske politikere [er] rammet av hacking«.

Det var derfor ikke så overraskende at denne dagsferske saken ble brukt som inngang til debatten. Men mens NRKs øvrige reportasjer gjenga innholdet i saken på en presis måte, innledet Politisk Kvarter-programlederen med å fortelle at «700 norske politikere er frastjålet sine passord i sosiale medier» – og i neste åndedrag at «Uten et digitalt grenseforsvar ligger Norge åpent for utenlandske dataangrep, mener etterretningstjenesten». Lytterne gis dermed et soleklart inntrykk av at man har avdekket et målrettet angrep mot norske mål – mens realiteten er at det er snakk om databaser med millionvis av brukernavn/passord som er hacket, hvorav også noen norske politikere og byråkrater (langt under 700 politikere) oppi dette mylderet, og at det ikke er noen konkrete holdepunkter på at noenting av dette er brukt aktivt mot norske brukere.

Etter å ha gjentatt og presisert at «Det er snakk om passord politikere har brukt i sosiale medier. Men så kan man jo tenke på at et passord man har brukt i LinkedIn og Dropbox, godt kan være det samme som man bruker til epost og mange andre steder», spør programlederen Hårek Elvenes (H) om «Ville [et digitalt grenseforsvar] ha hjulpet mot den typen angrep som VG skriver om i dag?«, og får til svar at «Ja, det tror jeg bestemt».

Derimot spesifiserer ikke Elvenes hvordan DGF ville «hjulpet» i denne sammenhengen, og blir heller ikke utfordret på dette av programlederen. Tvert imot fortsetter debatten med dette som et underliggende premiss – og når Venstres Iselin Nybø introduseres i debatten, spør programlederen direkte om «[Venstre] har vært imot DGF, men blir du litt i stuss når du leser i dag at din egen partileder og informasjonssjef er blant dem som har fått avslørt passordene sine?«.

Les videre

Så få mandater ville miljøpartiene fått AKKURAT NÅ!

Kunne vært fjerde størst

OPPSPLITTET: SV, Rødt og MDG får til sammen seks stortingsmandater i en ny måling. Hadde de slått seg sammen, ville de med 17 mandater vært Norges fjerde største parti.

.

forteller Klassekampen oss i sitt førstesideoppslag lørdag. Avisen tar utgangspunkt i en fersk stortingsmåling, der «venstresidevelgere [hvori opptatt MDG] får dårlig uttelling for stemmen sin«:

Til tross for 10,3 prosent oppslutning til sammen for SV, Rødt og MDG, ville partiene bare fått seks mandater til sammen på Stortinget. Hadde de vært ett parti, hadde de fått 17 mandater og blitt Norges fjerde største parti.

Det som imidlertid ikke nevnes (og som man må finlese barometeret ved siden av for å oppdage) er at denne elendige uttellingen skyldes at både SV og MDG har havnet hårfint under sperregrensen, med 3,9 % hver. Hadde bare ett av disse partiene vippet det eneste promillepoenget over sperregrensen (noe som er langt innenfor målingens feilmargin), ville de ha innkassert 4-5 ekstra mandater, og spriket mellom «oppsplittet» og «samlet» oppslutning ville blitt adskillig mindre. Les videre

Lenkesamling uke 48

Feiden i Bjerkreim kommune – der ordfører og rådmann ønsket å kaste kontrollutvalgets leder, etter at han hadde informert foreldre om at kommunen hadde underslått informasjon om at Fylkesmannen hadde refset kommunen i mobbesaker som angikk disse samme foreldrene, er nå så noenlunde avsluttet. Etter at juridisk ekspertise hadde slått klart fast at det ikke er ulovlig eller brudd på taushetsplikten å formidle opplysninger fra lukket møte videre til de personene som opplysningene direkte gjelder, besluttet kommunestyrets flertall at utvalget skulle bli sittende. Men rådmannen mener fortsatt at ‘denne praksisen’ (altså at enkeltpersoner kan informeres om at det er blitt gitt villedende informasjon om deres sak i lukket møte) er problematisk og vil gjøre «administrasjonen og alle usikre på hvordan vi skal forholde oss«.

Klassekampen forteller den absurde historien om nestledere i Lørenskog kunstforening som advarer om at de nå «kan føle [seg] presset (…) til å tenke [seg] om to ganger» før de promoterer fremmedkulturelle kunstnere, etter at én – 1 – norsk-irakisk kunster ble sur på dem fordi de omtalte henne som «pakistansk».
Familiene til 22. juli-overlevende i Karasjok krever en ekstern granskning av hvordan kommunen har brukt de statlige midlene som var øremerket til oppfølging av ofrene. Ordføreren reagerer ikke bare med sedvanlig «nå-må-vi-fokusere-på-å-se-framover-og-ikke-henge-fast-ifortiden-og-lete-etter-syndebukker»-svada, men også med en utrolig taktløshet om mangel på anstendig argumentasjon.
Planene om å legge ned spesialavdelingen for behandling av alvorlige angst- og tvangslidelser på St. Olavs Hospital i Trondheim har omsider begynt å få litt bredere medieoppmerksomhet og motstand, med skarpt kritiske artikler både i Dagens Medisin,(med nye eksempler på hvordan helseforetakene ustraffet velger å omgå de klare føringene som er blitt sagt fra helsedepartementet) på Dagbladets debattsider, og lederartikkel i VG.
Minervas Christina Apuzzo plukker fra hverandre nok et eksempel på medias mangel på kritisk holdning til statistikk «som viser at _____» (i dette tilfellet at nordmenns engelskkunnskaper angivelig har falt til et bekymringsverdig lavt nivå).
Med støtte fra de etterlatte, (og etter at straffesaken mot politiet er blitt henlagt) går NRK rettens vei for å få utlevert overvåkningsvideoen som viser hva som skjedde da en psykotisk, men ufarlig, 35-åring døde av kvelning etter å ha blitt holdt tilbake på legevakten.

Dagens sitat: Klassekampen og prinsipper

I mandagens lederartikkel i Klassekampen advarer Pål Hellesnes leserne mot å bedrive «taktisk stemmegivning», blant annet med følgende begrunnelse (min uth.):

For det andre kan denne tankegangen [altså taktisk stemmegivning]  – siden den er uprinsipiell – ende i det absurde.

Det er mulig det er jeg som er vanskelig her, men jeg sliter med å forstå den uthevede innskutte bisetningen på annen måte enn at Hellesnes mener at en prinsipiell tankegang ikke vil kunne ende i det absurde.

Og det er kanskje illustrerende for hvorfor mange av oss som egentlig har betydelig sympati med mange av Klassekampens standpunkter likevel betrakter avisen med en viss skepsis.