Politisk innhold, hvor ble det av deg i alt mylderet?

Artikkelen er også publisert i litt kortere versjon på Dagbladet.no, og i sterkt forkortet versjon i papiravisen.

NRKs partilederdebatt fra Arendalsuka hadde knapt nok rukket å slukke mikrofonene før alle store nettaviser fyrte løs med sine vurderinger av de enkelte partiledernes innsats, og diverse sosiale media-feeder flommet over av partimedlemmer som stolt formidlet at den-og-den avisen hadde kåret nettopp deres partileder til «debattens vinner».

NRKs valgkampredaksjon utmerket seg for anledningen som verst i klassen hva angår useriøst personfokus. Allerede før debatten startet spurte man seerne om «hvem de heier på», med et sett plakater over slagordene «I’m with [Erna/Bjørnar/Trine/osv]». Under debatten ble alle som gikk inn på nrk.no oppfordret til å stemme over hvilken av partilederne som «gjør det best i debatten» – og når man skulle oppsummere og analysere debatten i etterkant, valgte NRKs reporter gjentatte ganger å trekke frem hvem som hadde «tapt» og «vunnet» debatten ifølge denne nettavstemningen.

Noen hadde tydeligvis innprentet ham at man skulle følge Nettavisens linje med å konsekvent dekke seg ved å beskrive målingen som «uhøytidelig», og det ble også innledningsvis mumlet om at «dette er ikke et representativt utvalg». Dette er imidlertid et totalt utilstrekkelig fikenblad, når vi vet hvordan nettavstemninger generelt gir resultater som helt mangler troverdighet – og som ofte er de stikk motsatte av hva man finner gjennom seriøse målinger. (Jeg har brukt så mye plass i tidligere runder på å beskrive og forklare dette i detalj, at jeg ved denne anledningen nøyer meg med å henvise til tidligere tekster.)

Les videre

Refset voldtektsfrifinnelse – på premisser stikk i strid med egne kilder

En noe kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

Det vakte reaksjoner fra flere hold da tre syriske brødre i 20-årene ble frifunnet i Gulating lagmannsrett i juni for å ha gjennomført samleie med en 13 år gammel jente i mai 2016, etter først å ha blitt dømt i tingretten.

Tingretten la til grunn (basert på brødrenes forklaringer, tildels underbygget av andre bevis) at jenta hadde fortalt at hun var 18 år, og at den seksuelle omgangen var frivillig fra hennes side. Men etter norsk lov er samleie med så unge personer fortsatt forbudt under enhver omstendighet (ut fra prinsippet om at barn ikke kan samtykke til dette), og rubriseres automatisk som voldtekt, med en minstestraff på tre års fengsel (unntatt der hvor de to er «omtrent jevnbyrdige»). Brødrene innrømmet (i all hovedsak) de seksuelle handlingene, men mente at de hadde gjort alt de kunne for å kontrollere at hun faktisk var over seksuell lavalder, og at de dermed ikke var straffskyldige.

Les videre

Voldtektsdebatt på konstruerte premisser

En noe kortere versjon av artikkelen er publisert i Dagbladet.

Den siste måneden har det på nytt vært mye debatt om lovverk og straffeutmålinger i voldtektssaker – især knyttet til festrelaterte sovevoldtekter, der flere har hevdet at ungdommer blir straffet urimelig strengt for handlinger begått i «beruselse, opphisselse og kåtskap». Men som i tidligere runder av debatten, er det flere av de mest kategoriske utspillene om dagens tilstand som viser seg å være misvisende når man etterspør konkrete og håndfaste eksempler på det som beskrives.

Et av de mest leste innleggene nå i vår har vært advokat Erik Leas tekst «To unge mennesker har fått ødelagt sin ungdomstid», der han beskriver sin opplevelse som forsvarer i en slik sovevoldtektssak. Leas tekst ble opprinnelig publisert i Haugesunds Avis i november 2013, men har fått fornyet oppmerksomhet den siste måneden, med et stort antall delinger i sosiale medier, republisering hos Nettavisen, og et oppfølgende intervju med Lea i Haugesunds Avis der han snakker om budskapet og om alle reaksjoner han har fått.

Les videre

Intet nytt på nettavstemningsfronten

En forkortet versjon av artikkelen er publisert hos Utrop.

Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum skrev på torsdag om Arbeiderpartiets dittforslag-nettsted, under tittelen «‘Ap-berget’ mot innvandring«.. På dette nettstedet har publikum (dvs. hvem som helst) kunnet sende inn innspill til Aps neste partiprogram, og stemme over egne og andres forslag.

Stavrums artikkel fokuserer på forslagene innenfor temaet «integrering, innvandring og asyl«, der han konkluderer med at «stemningen som går igjen [på nettsiden er] svært kritisk til innvandring«.

Les videre

Om særordninger og sære beskrivelser

En lett forkortet versjon av artikkelen er publisert på mediedebatt.no.

I et blogginnlegg sist onsdag tar Nettavisen-redaktør Gunnar Stavrum for seg regjeringens planer om å avvikle de (velferds-)økonomiske særordningene for flyktninger, og trekker særlig frem endringene i pensjonsrettigheter:

Tankegangen bak særfordelene for flyktninger er at de nettopp har kommet til Norge – og ikke har hatt mulighet til å bygge seg opp økte ytelser i pensjon. Derfor har de blitt kompensert, og fått bedre ordninger enn enkelte norske minstepensjonister eller nordmenn som kommer tilbake til Norge etter mange år i utlandet utenfor folketrygden.

Han kritiserer også motstanden mot endringene for å være lite prinsipiell:

Dersom ytelsene er så lave at folk kommer i en fattigdomsfelle, så må det gjelde alle minstepensjonister og sosialhjelpmottakere – og da må man heve satsene generelt, ikke bare for flyktninger.

Fortsatt er det en stor gruppe minstepensjonister som var hjemmeværende husmødre uten lønnsinntekt – og følgelig uten mulighet til å opparbeide seg trygdepoeng.

Det er imidlertid vanskelig å skjønne nøyaktig hvilke norske pensjonister som Stavrum mener at kommer dårligere ut enn nyankomne flyktninger.

Les videre

Storm i et parkeringskilt

Artikkelen er også publisert på mediedebatt.no.

I morgen skal PFU behandle klagen mot Nettavisen for deres publisering av Jarle Aabøs blogginnlegg med kraftig angrep på MDG, som ble pinsehelgens store snakkis i politikk-hjørnet av sosiale medier.

For å forsøke å oppsummere kort (følg lenkene for mer detaljert innføring): Det hele startet altså med at PR-rådgiver Jarle Aabø skrev et harmdirrende blogginnlegg (lenke til originalversjon) der han stiller spørsmål om Oslos samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg (MDG) «[har satt] ny Norgesrekord i arroganse?» Bakgrunnen for denne anklagen (i tillegg til generell forargelse over MDGs «krig mot privatbilen som er Norges viktigste fremkomstmiddel«), skulle være at hun hadde erstattet 12 bilparkeringsplasser utenfor Rådhuset med MC-plasser, skiltet denne omleggingen altfor dårlig, og nektet å gjøre noe med saken da bystyrerepresentant Hermann Kopp tok opp saken i et skriftlig spørsmål til byråden.

Etter at saken ble publisert som toppsak på Nettavisens forside og fikk adskillig oppmerksomhet, ble det etterhvert påpekt at omreguleringen slett ikke ble gjennomført av MDG, men av det borgerlige byrådet og byråd Guri Melby (V), etter en forespørsel fra Frp om flere MC-parkeringsplasser i sentrum. I tillegg kom det også frem at det allerede hadde blitt et nytt spørsmål til byråden om saken, og at hun denne gang hadde lovet å be Bymiljøetaten gjennomgå skiltingen og vurdere utbedring.

Aabø skrev da et nytt blogginnlegg der han innrømmet disse feilene, men mente at dette ikke rokket ved hans beskyldning om «Norgesrekord i arroganse«. Også Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum skrev et eget innlegg der har forklarte og forsvarte avisens håndtering av saken.

Les videre

Uforståelig anonymitetshysteri

Artikkelen er også publisert på Medier24.

Siste episode i den tilsynelatende evigvarende føljetongen om min bruk av pseudonym, ble levert på fredag av PR-rådgiver Jarle Aabø og frontet på både Nettavisen og Medier24. Aabø utroper meg til «den feigeste av oss alle» – det hele tydeligvis utløst av at han fant det overmåte provoserende å motta en kort og høflig epost med et spørsmål om hans forrige blogginnlegg.

Mens mine tidligere kritikere i hvert fall har forsøkt å legge frem argumenter for hvorfor min anonymitet og tilhørende spaltistvirksomhet angivelig skal være problematisk, består Aabøs innlegg i all hovedsak av en tirade av ukvemsord og negative karakteristikker. Jeg har vanskelig for å få noe særlig grep om hvorfor Aabø mener jeg driver en «[skitten] virksomhet» eller hvorfor det er «utenkelig» for ham å svare meg på samme siviliserte måte som et utall andre personer har gjort – og ditto vanskelig for å komme med konkrete motargumenter mot et så diffust angrep. (Eksempelvis er Aabø tydeligvis rasende over å mangle informasjon om meg – men finner det samtidig uhyre provoserende at jeg skriver at han kan – dersom han skulle ønske det – kontakte min redaktør for eventuelle avklaringer.)

Det fremstår derfor som mest hensiktsmessig å bare henvise til mine tidligere innlegg i denne debatten, der jeg har forsøkt å gjennomgå argumentene i overdreven nitid detalj. Ikke minst vil jeg gjenta min (i all hovedsak ubesvarte) utfordring til mine tidligere kritikere: Å gi konkrete eksempler på hvilke legitime og vesentlige konsekvenser jeg angivelig unndrar meg ved min pseudonymitet.

Les videre

Svartmaling om skjønnmaling

Artikkelen er også publisert hos Manifest Tidsskrift.

Før pinse gikk Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum i rette med Aps Helga Pedersen (lenke til arkivert versjon), som hadde sagt at «Integrering i Norge har i all hovedsak lyktes så langt«. Slett ikke, innvender Stavrum:

Det er en oppsiktsvekkende påstand fordi den rett og slett er feil. Det er korrekt at Norge har gjort det vesentlig bedre enn Sverige, men det er en mengde fakta som dokumenterer at også Norge har store problemer med integrering av mange innvandrergrupper.

For det første er ikke «vellykket integrering» noe objektivt definert begrep. Én mulig definisjon er at det forutsetter (blant annet) at alle innvandrergrupper gjør det (tilnærmet) like bra som majoritetsbefolkningen på alle relevante statistikker.

Men man kan også mene at det er så mange uunngåelige faktorer som spiller inn og vanskeliggjør flyktningers situasjon (manglende utdannelse, krigsskader og andre traumer, språkproblemer, manglende nettverk, m.m.) at man må ha mer realistiske forventninger, og bør anse samfunnets integreringsarbeid som «vellykket» selv om innvandrere kommer noe dårligere ut på ulike statistikker.

Så er det selvsagt helt legitimt å opponere mot en slik definisjon, argumentere for at den setter målet for «vellykket integrering» helt urimelig lavt, og trekke frem relevante statistikker for å dokumentere mangler.

Stavrum starter med en punktvis opplisting av tre slike områder (statlige nettoutgifter, forventet levetid, og sysselsetting), der det er riktig at mange innvandrergrupper kommer dårligere ut. Men hans forsøk på å tilføre debatten «fakta», skjemmes noe av at to av disse statistikkene overdrives kraftig (i negativ retning).

Les videre

Tallenes alenegang

Artikkelen er også publisert på Dagbladet-bloggen.

Tre av fire sa ja til olje utenfor Lofoten og Vesterålen

meldte NRK Nordland i en tweet 4. november, og brukte resten av sine tilmålte 140 tegn på å be leserne på Twitter stemme for å si sin mening om spørsmålet. Man måtte dermed klikke seg inn i selve artikkelen for å skjønne at dette ikke var snakk om verken tre av fire i befolkningen eller tre av fire som bor i de aktuelle områdene, men kun tre av fire deltagere på næringslivskonferansen Agenda Nord-Norge.

Etter at denne temmelig vesentlige presiseringen ble påpekt av undertegnede, var NRK fortjenstfullt kjapt med å slette sin villedende tweet. Og selve artikkelen gjør det veldig klart at denne oppslutningen er innenfor en utvalgt gruppe og ikke for befolkningen som helhet (inklusive påpekning av at nasjonale og regionale meningsmålinger viser helt andre resultater, samt diskusjon om hvorvidt konferansen engang var representativ for nordnorsk næringsliv).

Men overskriften på nettforsiden fortsatte å snakke om «tre av fire» uten å forklare hvem man hadde spurt. Ingressen gjorde det riktignok tydelig at denne fordelingen var i utakt med befolkningen, og at det derfor måtte være snakk om en eller annen undergruppe, men vi får ingen indikasjon eller hint om hvilken gruppe det dreier seg som. Jeg opplever personlig at det er uhyre begrenset informasjonsverdi (selv til overskrift å være) å bli fortalt at «Tre av fire blant en eller annen gruppe mener X«, og så måtte gå inn på artikkelen for å finne ut om dette gjelder for avgangselever på BI, eller medlemmer av Frps stortingsgruppe, eller ansatte i Statoil, eller peruvianske oljeanalytikere.

Les videre