Men hva var egentlig spørsmålet om terrorfrykt?

I dag en litt mer flisespikkende episode i føljetongen «Media klarer ikke gjengi folks svar på meningsmålinger korrekt».

På tirsdag dekket NRK Politidirektoratets meningsmåling om folks reaksjoner på politiets varsel om terrorfare i juli. I tillegg til å rapportere at et stort flertall (85%) mente at det var riktig av politiet å gå ut offentlig med informasjon om terrortrusselen, skriver NRK også:

Det går også fram av undersøkinga at mange er meir redde for terror enn tidlegare, og at uroa er størst blant dei unge.

Samme poeng om større redsel blant de unge gjentas av politidirektør Humlegård:

Vi ser at yngre er reddare enn dei eldre. Det kan skuldast fleire ting, men vi ser også at dei har vore meir på Internett og sosiale medium og gått meir informasjon der. Dei eldre har halde seg til meir tradisjonelle mediekanalar der det har vore mindre ryktespreiing.

Og også Stavanger Aftenblads Sven Egil Omdal refererer de samme tallene i sin kommentar om terrorfrykt.

Men de av oss som blar seg helt ned til bunnen av artikkelen og leser tabellene over resultatene fra undersøkelsen, vil se at det spørsmålet folk faktisk ble stilt, var:

Har informasjonen fra politiet om trusselsituasjonen i hovedsak vært trygghetsskapende, eller skapt større utrygghet i befolkningen?

Folk skulle altså ikke svare på om de selv hadde blitt redde, men om de opplevde at befolkningen som helhet hadde blitt redde eller ikke. Når yngre respondenter i større grad enn andre svarer at folk har blitt redde, så kan dette selvsagt skyldes at de bedømmer dette ut fra egne og jevnaldrendes reaksjoner. Men det kan også ha helt andre forklaringer – f.eks. at de er til stede på sosiale medier og observerer en utrygghet som folk (i alle aldre) gir utrykk for der, eller at de i større grad enn eldre tolker sine observasjoner av ‘folkemeningen’ som et uttrykk for økt utrygghet.

Å konstatere ut fra tallene at de unge blir mer utrygge enn de eldre, er derfor i beste fall en spekulativ tolkning av tallene – og i realiteten trolig bare et utslag av at POD og media ikke tar seg bryet med å lese spørsmålsstillingen nøye.

Reklamer

En kommentar om “Men hva var egentlig spørsmålet om terrorfrykt?

  1. Ja, kanskje, men det kan jo også være det man i psykologien kaller projeksjon, når man spør om «utrygghet i befolkningen» så reflekterer det kanskje mest hvordan man selv opplever det?

    Liker

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..