FpU feilinformerer om trygd, del 4

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert hos Manifest Tidsskrift.

En av de lengstvarende (og tilsynelatende uendelige) føljetongene her på bloggen, har vært at diverse representanter for Fremskrittpartiets Ungdom overdriver hvor mye man kan få utbetalt i trygdeytelser.

Siste episode i føljetongen dukket opp i Aftenpostens spalte «Internrevisjonen Ung», der Ola Berg Edseth (lokallagsformann i Oslo Vest FpU) formaner moderpartiet og regjeringen om at «folketrygden er blitt for sjenerøs [og] må reformeres«. (Man kan diskutere hvor mye «kritikk av sin egen voksenfløy» det ligger i et slikt innlegg, som i stor grad tar til orde for at Frp bør få mer gjennomslag i regjering for sin egen primærpolitikk – men jeg har ikke lest nok Internrevisjonen Ung-spalter til å si om dette er særegent for dette innlegget eller standard praksis.)

Les videre

Reklamer

Journalister tar lett på statistikk

Artikkel er også publisert på Journalisten.no.

Unge tar lettere på trygdesvindel

meldte NAV på onsdag, med utgangspunkt i siste utgave av deres befolkningsundersøkelse om trygdemisbruk.

I Aftenpostens versjon av saken er overskriften blitt til «Mange unge tar lett på trygdesvindel«, som underbygges med at:

Kun tre av fire under 30 år mener Nav-svindel er meget alvorlig. I aldersgruppen over 45 år er andelen 92 prosent. (…) Undersøkelsen viser at ungdom er mindre negative til Nav-svindel enn eldre folk.

Og det er korrekt at antall unge som (ifølge undersøkelsen) rubriserer trygdesvindel som «meget alvorlig«, ligger 16 prosentpoeng lavere enn de eldste aldersgruppene og 12 prosentpoeng lavere enn gjennomsnittet for hele befolkningen.

Men det som ikke nevnes med ett ord (verken i NAV-artikkelen eller hos Aftenposten), er at størstedelen av dette avviket skyldes at en større andel anser trygdesvindel som «ganske alvorlig«. Hvis vi slår sammen «meget alvorlig» og «ganske alvorlig«-gruppene, så er det 94% av de unge som mener at trygdesvindel er alvorlig (mot 97% i hele befolkningen). Med denne kategoriseringen sitter vi altså igjen med et sprik på bare tre prosentpoeng. (Dette spriket skyldes i sin helhet at det er flere unge som svarer «vet ikke» på spørsmålet – «litt alvorlig» og «ikke alvorlig«-gruppene er like forsvinnende små for unge som for alle andre aldersgrupper.).

Les videre

FpU-utregninger, del 2

Dette blogginnlegget er en oppfølger til «FpU-utregninger er ikke som andre utregninger«, om FpU-leder Atle Simonsens påstander om hvor (urimelig) mye folk angivelig kunne motta i trygd etter dagens regelverk. Jeg kommer til å gjenta minst mulig av argumentasjonen fra forrige innlegg, så du bør nesten lese det (eller ihvertfall konklusjonen) for å forstå dette innlegget.

Utgangspunktet var altså at Simonsen uttalte at «Det er ikke greit at du skal motta 600-700.000 kroner [årlig] i trygdeytelser«. Etter forespørsel om dokumentasjon, og adskillig om og men, fikk jeg et omsider eksempel på hvordan han begrunnet dette – hvorpå jeg påpekte at dette eksemplet forutsatte både en høyst tvilsom definisjon på hva som regnes som «trygdeutbetalinger» og opptil flere svært snevre og hypotetiske forutsetninger om personens yrkeserfaring og familiestørrelse.

Så, flere måneder senere (etter at jeg egentlig trodde innlegget hadde gått over i historien) bestemte Simonsen plutselig seg for å opponere og hevdet at «ifølge NAV er den høyeste uføretrygd i dag 670k»

På forespørsel om dokumentasjon på denne løsrevne påstanden, viste Simonsen til en epost fra NAVs kommunikasjonsavdeling (relevante deler av teksten sitert under, med mine uthevelser): Les videre

Lenkesamling uke 1 / 2

En gammel men fortsatt uhyre lesverdig artikkel fra Tim Harford (i Financial Times) om hvordan dagens muligheter til innhenting av stordata ikke nødvendigvis gjør det lettere å fremskaffe holdbare statistiske resultater:

But while big data promise much to scientists, entrepreneurs and governments, they are doomed to disappoint us if we ignore some very familiar statistical lessons.

“There are a lot of small data problems that occur in big data,” says Spiegelhalter. “They don’t disappear because you’ve got lots of the stuff. They get worse.”

God New York Times-artikkel om den politiske krisen i Hellas, og hvordan det hjelper lite å innføre store politiske reformer derfor man ikke har apparat til å implementere dem i praksis:

Administering these changes would have been difficult in a country with sound institutions, but Greece’s were filled with poorly qualified political appointees and were undergoing hiring freezes and budget cuts even as they were supposed to be managing a huge overhaul: a large assortment of new taxes, the opening of closed professions and the sale of state-owned assets.

Experts say that even now the Greek tax collection system does not truly function.

Ingebjørn Bleidvin tar for seg spriket mellom de utbredte skremmebildene om velferdsstatens krise og de faktiske statistikkene.

Cathrine Sandnes ironiserer over Drammen Frps anstrengte forhold til tydelige kirkelige budskap (i en kommentar som i forbausende stor grad har gått under radaren hos Twitter-venstre).

Mediums Ev Williams skriver fremragende tydelig om hvor vanskelig (og som oftest helt umulig) det er å lage et presist kvantitativt mål på hvor mye gjennomslag og innflytelse et nettsted eller annet medium har. Sitat:

If what you care about — or are trying to report on — is impact on the world, it all gets very slippery. You’re not measuring a rectangle, you’re measuring an multi-dimensional space. You have to accept that things are very imperfectly measured and just try to learn as much as you can from multiple metrics and anecdotes.

Det er smått ufattelig hvordan Monika-skandalen i Bergenspolitiet bare blir verre og verre og verre jo mere Bergens Tidende graver i den. Denne uken kunne vi lese at en av etterforskerne mente at Monikas mor nektet å akseptere at datteren hadde forårsaket sin egen død på grunn av konsekvensene det vill få for hennes (altså datterens) katolske begravelse (en teori som til alt overmål er totalt på viddene teologisk sett).

Telegraphs Michael Deacon, og Øyvind Strømmen / Sigve Indregard på Facebook, leverer to av de mest sobre kommentarene om terroren i Paris.

FpU-utregninger er ikke som andre utregninger

Det hele startet lørdag morgen for tre uker siden, midt under bruddet i budsjettforhandlingene mellom regjeringen og samarbeidspartiene. Under tittelen «FpU denger løs på Venstre«, brakte Dagsavisen et intervju med leder Atle Simonsen i Fremskrittpartiets Ungdom, der han langet ut mot sentrumspartienes reaksjoner på regjeringens budsjettforslag, blant annet deres motstand mot regjeringens foreslåtte endringer i uføretrygden. Simonsen anklaget pressen for å tegne et feilaktig bilde om at flertallet av uføre vil få det verre, samtidig som han forsvarte nødvendigheten av at visse grupper vil komme dårligere ut:

For uføre med mange barn eller med høy gjeld, blir det tøffere – men det har vi vært ærlige på hele tida. Det er ikke greit at du skal motta 600-700.000 kroner i trygdeytelser. Det skal lønne seg å jobbe – ellers vil ingen gjøre dette

hvilket avstedkom følgende forundrede spørsmål fra meg på Twitter:

Les videre

Dagens sitat: Kalle Moene om uføretrygd

Dette avsnittet fra Kalle Moenes anmeldelse av Jon Hustads bok «Farvel Norge» er så presist og betimelig at det får lov til å stå uten videre kommentar.

Hustad argumenterer som om de fleste av dem som nå er på uføretrygd nødvendigvis ville ha jobbet i tidligere tider og i andre land. Mange av dem ville selvsagt vært hjemme i den utvidede familiens omsorg. Han glemmer at velferdsstaten blant annet forsikrer familien mot mange krevende omsorgsoppgaver. Så lenge de implisitte skattene innad i familien ikke er med i sammenlikningen, framstår derfor skattebyrdene av velferdsstaten som mer urimelig enn de er. Hustad åpner aldri for at antallet trygdede tidligere var for lavt, men ser bare for at dagens antall er for høyt.