HRS’ misvisende gjengivelser av dommer – nok en gang

Artikkelen er også publisert hos Utrop.

Tidligere i april behandlet Høyesterett en ankesak der en mann hadde blitt dømt (etter straffelovens § 135a om diskriminerende og hatefulle ytringer) for «ytringen «jævla neger» fremsatt under en opphetet krangel på byen» (mot en somalisk mann). Den domfelte mannen mente at ytringen hadde «samme funksjon som en hvilken som helst nedsettende betegnelse på den man krangler med» og ikke falt innenfor denne paragrafen, men Høyesterett avviste dette og opprettholdt lagmannsrettens dom.

At Human Rights Service fattet interesse for denne avgjørelsen, er ikke så veldig overraskende. Men det blir vesentlig misvisende når Rita Karlsen skriver at

Så da vet vi det. Ord som refererer seg til hudfarge er straffbart. Mon tro om det samme gjelder for «blendahvit»? Eller gjelder det bare hvis en setter «jævla» foran?

Les videre

HRS mener mye om avsagte dommer – uten å ta seg bryet med å faktisk lese dem

Artikkelen er også publisert hos Utrop.

Den siste tiden har Human Rights Service regelmessig valgt å skrive artikler om politietterforskninger og rettssaker (typisk sedelighets- eller voldssaker) der innvandrere eller asylsøkere er involvert.

Man kan diskutere om denne typen krimdekning fortjener så stort fokus fra en organisasjon som HRS – men om de nå mener at dette er et vesentlig og relevant tema for dem å dekke, så burde det i det minste være en åpenbar forutsetning at man gjør et minimum av innsats for å sette seg inn i sakens fakta. Om man ikke kontakter sakens aktører direkte, burde det i hvert fall være et grunnleggende premiss at man tar seg bryet med å lese selve dommen – noe som burde være trivielt å etterleve, all den tid det normalt ikke vil koste mer enn å f.eks. sende en epost-henvendelse til den aktuelle domstolen og be om få oversendt dommen.

Les videre

HRS’ ordlistelapskaus

I en artikkel på Human Rights Services nettsider sist fredag tok HRS’ leder Rita Karlsen for seg NRKs «flerkulturelle ordliste«, som ble oppdatert og presentert i 2014. Ordlisten er ment å «samla omgrep som ein kan bruka og ha nytte av i det journalistiske arbeidet«, men Karlsen mener at «NRK svikter sitt oppdrag«. Svært mange av hennes konkrete innvendinger er imidlertid basert på logisk bristende argumentasjon eller rene feillesninger av ordlisten.

(For ordens skyld: Det er sikkert noen som vil rynke på nesen og mene det er unødvendig pirkete med en slik detaljert gjennomgang av denne typen artikkel. Men når HRS først mente at en ordliste fra 2014 fortjente en egen artikkel fra deres side (og gjentatte ganger har etterlyst at deres kritikere skal peke på konkrete feil og ikke bare komme med overordnet kritikk), så burde også denne gjennomgangen ha livets rett.)

Les videre

Om utlendingsmyndighetene hamrer eller hamres…

Daglig leder Rita Karlsen i Human Rights Service går i dag hardt ut mot UDI-direktør Frode Forfang, som hun beskylder for å opptre som en egenrådig politisk aktør ifm. UDIs fremleggelse av betydelig reduserte tall for siste ukes asyltilstrømning.

At Karlsen mener at Forfang i for stor grad forklarer nedgangen med svenske innstramninger, og i for liten grad krediterer Solberg-regjeringens nye tiltak, er et legitimt standpunkt der jeg ikke kjenner saken godt nok til å si stort om hvem som har (mest) rett. Men også Forfangs nøkterne advarsler om at vi fortsatt opplever en tilstrømning som er dramatisk høy sammenlignet med historiske norske tall, og at det derfor er fortsatt stort behov for etablering av nye mottaksplasser , blir refset av Karlsen:

Når Forfang i en og samme vending forteller om nedgang i asylankomster og behovet for flere mottaksplasser, undergraver han Regjeringens politikk om å sende signaler som gjør det mindre attraktivt å komme til Norge.

Les videre

Om HRS, Gambia og premissene for statistikk

I den pågående Dagbladet-debatten om Human Rights Service’ kvaliteter eller mangel på sådan, har min artikkel «Nei, de fleste båtmigrantene er IKKE fra Gambia» fra mai i år blitt trukket frem igjen, som et eksempel på at «Storhaugs bruk av tall og statistikk har vært tendensiøs og villedende«.

HRS-øeder Rita Karlsen skrev en artikkel på HRS’ nettsider samme kveld, der hun tok for seg «det som blir benyttet som hovedbeskyldninger mot oss» (deriblant min artikkel), og forsøkt å vise hvorfor dette etter hennes mening ikke gir grunnlag for slik kritikk.

Karlsen forsvarer sin tidligere artikkel om gambiere med at: Les videre

Nei, de fleste båtmigrantene er IKKE fra Gambia

Artikkelen er også publisert hos Manifest Tidsskrift og hos Utrop.no.

Informasjonsleder Hege Storhaug i Human Rights Service publiserte på onsdag en mye delt artikkel på sin Nettavisen-blogg, der hun setter seg fore å formidle «den fulle sannheten» om båtflyktningene over Middelhavet:

Inntrykket norske medier gir oss er at de overfylte båtene i Middelhavet består av mennesker, mange kvinner og barn, på flukt fra krig og forfølgelse. Statistikk fra International Organization for Migration (IOM) forteller dog en helt annen historie.

Storhaug tar utgangspunkt i en artikkel skrevet dagen i forveien av hennes HRS-kollega Rita Karlsen (som igjen bygger på en artikkel av Politikens Jens Bostrup, som igjen baserer seg på IOMs tall for båtankomster til Italia i perioden januar-mars 2015). Den største landgruppen utgjøres av gambiere (1418 personer, eller 14% av totalen). På de neste plassene (i nesten jevnstore grupper på hhv. 11,7%, 10,9% og 10,4%), følger senegalesere, somaliere og syrere.

Basert på dette konkluderer Storhaug at «de fleste» av de omtales som ‘båtflyktninger’ i realiteten er økonomiske migranter som ikke flykter fra krig, men istedet kommer fra «ferieparadiset» og «turistlandet Gambia«, fra «et annet fredelig land, Senegal«, og fra «Somalia, et land der norske somaliere ferierer, sender barna sine på skole, og selv bygger eiendommer«.

For det første er det en nokså drøy påstand å hevde at «de fleste [er gambiere]«, når realiteten er at de utgjør den største enkeltgruppen, og mer enn seks av syv båtmigranter ikke er gambiere.

For det andre har Storhaug her valgt å proklamere sin «fulle sannhet» basert på tall fra en avgrenset 3-måneders tidsperiode – uten å si et ord om at de avviker markant fra det som er målt både tidligere og senere. Les videre