HRS’ ordlistelapskaus

I en artikkel på Human Rights Services nettsider sist fredag tok HRS’ leder Rita Karlsen for seg NRKs «flerkulturelle ordliste«, som ble oppdatert og presentert i 2014. Ordlisten er ment å «samla omgrep som ein kan bruka og ha nytte av i det journalistiske arbeidet«, men Karlsen mener at «NRK svikter sitt oppdrag«. Svært mange av hennes konkrete innvendinger er imidlertid basert på logisk bristende argumentasjon eller rene feillesninger av ordlisten.

(For ordens skyld: Det er sikkert noen som vil rynke på nesen og mene det er unødvendig pirkete med en slik detaljert gjennomgang av denne typen artikkel. Men når HRS først mente at en ordliste fra 2014 fortjente en egen artikkel fra deres side (og gjentatte ganger har etterlyst at deres kritikere skal peke på konkrete feil og ikke bare komme med overordnet kritikk), så burde også denne gjennomgangen ha livets rett.)

Karlsen innleder med en (nokså umotivert) påpekning av at «([ordlisten] er for øvrig på nynorsk, om den også finnes på bokmål vites ikke)«. At hun «ikke vet» om det finnes noen bokmålsversjon, skyldes tilsynelatende at hun ikke har tatt seg bryet med å Google «NRKs flerkulturelle ordliste» (altså dokumentets tittel på bokmål) – et søk som selvsagt ville ledet henne direkte til bokmålsversjonen. Det er uklart hvilken relevans dokumentets målform egentlig har i denne sammenhengen, men dersom man først skal gjøre et poeng ut av det, burde man vel strengt tatt sette av 30 sekunder til elementær research om spørsmålet.

Dernest reagerer Karlsen på ordlistens innledning om at: «Generelt vil vi seia at vi ser på alle som er fødde og oppvaksne i Noreg som norske. Difor er det ikkje naudsynt å bruka særskilde ord og omgrep for å omtala «dei». I nokre samanhengar er det likevel naudsynt å seia noko om etnisk opphav eller kulturell bakgrunn.»

Karlsen finner nemlig at formuleringen «i nokre samanhengar» er problematisk:

For hvem bestemmer i hvilke sammenhenger det kan være nødvendig å si noe om «etnisk opphav» eller «kulturell bakgrunn»?

Det naturlige svaret på dette spørsmålet er vel at det må journalisten/redaksjonen bedømme, blant annet basert på retningslinjene i dette dokumentet.

Det er selvsagt lov å mene (eller frykte) at NRK ønsker å legge denne terskelen på feil sted. Men det er vanskelig å se hvorfor man skal hisse seg slik opp over det blotte faktum at man kommer med en tilforlatelig påpekning om at slik informasjon vil være relevant i visse nyhetssaker og irrelevant i andre saker. Slike generelle betraktninger går jo igjen i svært mange dokumenter – for eksempel denne høringsuttalelsen fra HRS, der Karlsen selv skriver at:

En statistisk tilnærming er således bare en kategorisering av Norges befolkning, som kan være nyttig i noen sammenhenger, i andre sammenhenger helt uvesentlig.

– uten at hun gir noen uttømmende definisjon på «hvem som skal bestemme» hvilke sammenhenger dette er snakk om.

Definisjoner eller retningslinjer?

Karlsen skriver videre:

Det mest sentrale med en slik ordliste, eller svarteliste, er nettopp å definere begreper slik at de blir gjensidig utelukkende. (…) Men NRK svikter i en rekke av definisjonene.

Når man leser ordlisten, virker det imidlertid ikke som om NRK har tatt mål av seg å gi slike 100% entydige definisjoner. Man har gjort dette for en del juridisk veldefinerte begreper, men i andre tilfeller har man fokusert på å bare gi en veiledning i bruken av ordet, dersom det er snakk om begreper der de fleste vil ha en intuitiv forståelse av betydningen, men der det er vanskelig å trekke opp krystallklare grenser hvor hvem som omfattes.

Dette har tydeligvis vært ordlistens tilnærming til f.eks. begrepet «etnisk norsk», der man bare skriver: «ETNISK NORSK er ei grei nemning på fleirtalet av dei som bur i Noreg.»

Man antar at leserne vet sånn cirka hva som menes med etnisk norsk, og vil bare opplyse om at dette er et kurant begrep å bruke – uten å gå inn i nøyaktig hvor grensen mellom etnisk norsk og ikke-etnisk norsk skal trekkes. Men dette provoserer Karlsen:

[S]om definisjon på etnisk norsk er det håpløst ugreit. Etnisk norsk henviser til opphav i flere generasjoner og må således følge, om det skal ha mening, den statistiske definisjonen. Per definisjon er etnisk norsk en person som er født i Norge med norskfødte foreldre og fire norskfødte besteforeldre. Nei, så er ikke alle i Norge «etnisk norsk». Selv ikke Kongen. (…) Er du for eksempel født i Norge av norskfødte foreldre og to utenlandsfødte besteforeldre (kode 002), slik min sønn er, utelukker det deg fra «etnisk norsk» selv om vedkommende, som min sønn, opplever seg aldri så norsk.

Det er imidlertid høyst uklart hva Karlsen bygger på når hun slår i bordet med den «statistiske definisjonen» på «etnisk norsk» – all den tid SSB tvert imot lister opp «etnisk norsk» som én av flere betegnelser «som ikke er definert og brukt av SSB«. Karlsen mener at etnisk norsk «per definisjon» forutsetter at du, dine foreldre, og dine besteforeldre er født i Norge – men dette fremstår som hennes personlige, og ikke allmenngyldige eller autoritative, definisjon av begrepet.

Språkrådet mente f.eks. i 2006 at

”Etnisk nordmann” blir man sannsynligvis når den kulturelle og geografiske tilknytningen til Norge er så sterk at den er ens primære etnisitet.

Dette er selvsagt en nokså vag og uspesifikk definisjon, men det illustrerer nettopp at «etnisk norsk» er et tildels upresist begrep, der mange enkeltpersoner kan befinne seg i en gråsone. Karlsen må selvsagt gjerne ta til orde for at slike merkelapper bør gis en mer presis avgrensning, men det virker urimelig å forvente at NRK skal gå i bresjen for å fastslå denne typen definisjoner som mange vil være sterkt uenige med.

Og uansett blir det merkelig å gjenta igjen at «poenget er at gruppen skal være gjensidig utelukkende. Først da gir det mening å snakke om gruppe«. Selv der hvor gruppene er skarpt definerte, er det åpenbart mange av gruppene i ordlisten som vil være helt eller delvis overlappende – samme person kan være både etnisk minoritet, muslimsk nordmann, innvandrer, mørkhudet, norsk-somalisk, og norsk statsborger; uten at noen av disse gruppene er «gjensidig utelukkende».

Alle har et etnisk opphav

Karlsen reagerer også på at ordlisten skriver at «ETNISK OPPHAV er eit meiningslaust omgrep. Vi har alle eit etnisk opphav.»:

Ja, vi har alle et etnisk opphav – men det sentrale er at vi har ikke samme etniske opphav. (…) Litt morsomt er det jo også at NRK synder mot sitt eget råd. Merk at det i innledningen heter «I nokre samanhengar er det likevel naudsynt å seia noko om etnisk opphav eller kulturell bakgrunn.» (min utheving)

Selv om NRK har formulert seg litt klønete, virker det ganske tydelig at de ikke har ment å bannlyse selve begrepet «etnisk opphav», men bare advare mot å bruke det som selvstendig merkelapp på en person, i setninger av typen «Gjerningsmannen var av etnisk opphav«. Ettersom alle har (en eler annen form for) etnisk opphav, blir denne beskrivelsen like innholdsløs som «Teksten var skrevet på et språk«.

Nei til «farget», ja til farger

Karlsen mener også å ha tatt NRK i inkonsekvens når de skriver at «FARGA/FARGERIK er meiningslause omgrep når dei blir nytta om folk eller ei forsamling av folk«:

Nå har nå NRK i sin egen ordliste også syndet mot «fargebegrepet» nettopp med å bruke «kvite nordmenn», men det er avslørende i seg selv.

I dette tilfellet burde det være nokså lettfattelig at det er selve ordene «farga/fargerik» NRK vil ha bort – og ikke konkrete fargebeskrivelser. Ordlisten nevner eksplisitt «mørkhuda, svart, kvit, brun» som ord som kan brukes (om hudfarge) der det er relevant, så det er litt vanskelig å skjønne hvordan Karlsen ikke har fått med seg NRKs ståsted her.

Spesifikt om islam

Karlsen finner det også verdt å poengtere at

NRK har også funnet plass til et eget kapitel om «Islam og muslimer». Det mest slående i så måte er at ingen andre religioner omtales.

At lederen for Human Rights Service rynker på nesen over at et dokument vier islam mer oppmerksomhet enn andre religioner, må vel være en av ukens mer ironiske hendelser.

Karlsen er heller ikke fornøyd med at NRK fremhever skillet mellom muslimer, moderate islamister (som jobber for å innføre religiøst styre gjennom politiske virkemidler), og militante islamister (som benytter seg av voldelige metoder for samme mål):

Hva skal man si? Minne NRK om at det er viktig å skille mellom de voldelige og ikke-voldelige nazistene?

Om Karlsen mener å sidestille moderate islamister (som f.eks. tunisiske Ennahda) med «ikke-voldelige nazister», blir hengende i luften. Og uansett om man mener at all islamisme er jevngodt med fascisme, er det uansett uklart hvorfor det er problematisk at man skiller mellom voldelige og ikke-voldelige grupper – på samme måte som man gjerne gjør nettopp dette når det gjelder høyreradikale/høyreekstreme grupper.

Hvor nøytral skal en beskrivelse være?

Det aksepteres heller ikke at ordlisten sier at «Hijab kan med fordel forklarast med «skaut».»

Nei, hijab er ikke skaut. Et skaut har ingen politisk, ei heller religiøs, betydning.

At HRS mener at hijaben fungerer som et entydig politisk symbol, er velkjent, og slik sett er det forståelig at de mener en slik beskrivelse er eufemiserende. Men gitt at det er uenighet om hijabens bertydning og symbolverdi, burdet det også være forståelig at NRK vil være tilbakeholden med å ta stilling i denne diskuajonen og holder seg til en nøytral fysisk beskrivelse av hva slags klesplagg det er snakk om.

Det er ikke mer enn et par uker siden Karlsen kalte det «direkte motbydelig» at et knippe debattanter klaget over at media brukte merkelappen «islamkritikk» på uttalelser som (etter deres mening) er usaklige og ekstreme på en måte som ikke fortjener denne merkelappen. HRS fant da støtte hos Gunnar Stavrum, som begrunnet sin motstand mot dette «[forsøket på] å dirigere» mediene med at:

I norske medier er det lang tradisjon for å bruke de merkelappene personer og organisasjoner selv setter, og så langt som mulig å velge nøytrale og betegnende karakteristikker.

Ut fra dette utgangspunktet, skulle man tro at HRS ville vise en tilsvarende forståelse for at NRK ikke vil ta standpunkt i en betent krangel om hijabens symbolbetydning, men nøyer seg med en «nøytral og betegnende» forklaring av hvordan det omtalte klesplagget ser ut.

 

Advertisements

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s