Snik-nettavstemningisering av norsk offentlighet

En kortere versjon av artikkelen er publisert på Journalisten.no.

Tidligere denne uken ble det adskillig (og berettiget) oppstyr da Hege Storhaug bombastisk konkluderte med at målet om 10.000 Syria-flyktninger ville føre til at «Minst 8 000 IS-sympatisører hentes til Norge» (min uth.):

Jonas Gahr Støre og co ønsker seg 10 000 syrere til Norge. I tillegg kommer familiegjenforeninger, og da kan man fort doble antallet, viser dansk statistikk. Al-Jazeera avdekker at 81 prosent av araberne støtter Den islamske staten, som overhodet ikke står tilbake for nazismen, tvert om.  IS er ideologisk hakket verre enn nazistene i sin tid. Hvor ble det av fornuften? Hvor ble det av ansvarsfølelsen overfor Norges fremtid?

Men det som ikke nevnes med ett ord i artikkelen, er at dette tallet på 81% IS-støtte ikke stammer fra noen troverdig meningsmåling som AlJazeera har gjennomført, men fra en nettavstemning der alle som ville kunne gå inn og stemme for/mot IS (for å være nøyaktig: «Mener du IS’ utvikling og seiere har vært gunstig for regionen?«).

Det er statistisk barnelærdom at en måling som er gjort innenfor et skjevt utvalg (nesten uansett hvor stort utvalget er) risikerer å gi totalt feilaktige og ikke-representative resultater. Og når undersøkelsen finner sted på ett bestemt nettsted, risikerer man ikke bare vilkårlige skjevheter i utvalget, men også systemiske skjevheter fordi visse grupper er overrepresentert blant nettstedets lesere. Les videre