Tallenes alenegang

Artikkelen er også publisert på Dagbladet-bloggen.

Tre av fire sa ja til olje utenfor Lofoten og Vesterålen

meldte NRK Nordland i en tweet 4. november, og brukte resten av sine tilmålte 140 tegn på å be leserne på Twitter stemme for å si sin mening om spørsmålet. Man måtte dermed klikke seg inn i selve artikkelen for å skjønne at dette ikke var snakk om verken tre av fire i befolkningen eller tre av fire som bor i de aktuelle områdene, men kun tre av fire deltagere på næringslivskonferansen Agenda Nord-Norge.

Etter at denne temmelig vesentlige presiseringen ble påpekt av undertegnede, var NRK fortjenstfullt kjapt med å slette sin villedende tweet. Og selve artikkelen gjør det veldig klart at denne oppslutningen er innenfor en utvalgt gruppe og ikke for befolkningen som helhet (inklusive påpekning av at nasjonale og regionale meningsmålinger viser helt andre resultater, samt diskusjon om hvorvidt konferansen engang var representativ for nordnorsk næringsliv).

Men overskriften på nettforsiden fortsatte å snakke om «tre av fire» uten å forklare hvem man hadde spurt. Ingressen gjorde det riktignok tydelig at denne fordelingen var i utakt med befolkningen, og at det derfor måtte være snakk om en eller annen undergruppe, men vi får ingen indikasjon eller hint om hvilken gruppe det dreier seg som. Jeg opplever personlig at det er uhyre begrenset informasjonsverdi (selv til overskrift å være) å bli fortalt at «Tre av fire blant en eller annen gruppe mener X«, og så måtte gå inn på artikkelen for å finne ut om dette gjelder for avgangselever på BI, eller medlemmer av Frps stortingsgruppe, eller ansatte i Statoil, eller peruvianske oljeanalytikere.

Les videre

Reklamer

Statistikkrise på Aftenpostens debattsider

En kortere versjon av artikkelen er publisert på Journalisten.no.

Frykten for den europeiske flyktningkrisen er sterkt overdrevet

Det er på tide å skru av TV-en og se på tallene i stedet. NTNU-professor Indra de Soysa har fire grafer som kan gi en aha-opplevelse.

annonserte Aftenpostens debattredaksjon på mandag. De Soysa, som er professor i statsvitenskap ved NTNU, setter seg fore å beskrive «realiteten i den europeiske flyktningkrisen i form av tall», og slår fast at «[Realiteten er] annerledes enn dramaet som vises på fjernsyn og i mediene.»

Det kan godt hende han har noe rett i dette, men det er i så fall slett ikke dokumentert av denne kronikken, som fremstår som et eneste sammensurium av villedende, misforstått eller direkte uriktig statistikk. Noen av feilene er helt sentrale for kronikkens argumentasjon – andre er mer perifere for resonnementet, men likevel en type feilinformasjon til leseren som man burde forvente å ikke bli servert i en Aftenposten-kronikk av en professor.

Kritikken mot statistikkbruken var såpass umiddelbar og høylytt at Aftenpostens debattredaksjon gikk til det uvanlige skritt å legge inn en tilføyelse øverst i artikkelen om at kronikken har fått kritikk og at de har kontaktet forfatteren for hans kommentar, etterfulgt av to separate tilsvar fra de Soysa der han innrømmer visse feil i sin tallbruk. Men selve teksten i kronikken står uredigert, slik at nettartikkelen nå er et lappeteppe av feilaktige tall som blir korrigert et helt annet sted i teksten – samt at en rekke andre feil fortsatt står uten noen form for korreksjon.

(Alle som – av forståelige grunner – måtte falle fra underveis i denne nokså lange og omstendelige gjennomgangen, kan hoppe ned til bunnen av artikkelen for å få alle mine innvendinger oppsummert i kortform.) Les videre

Om HRS, Gambia og premissene for statistikk

I den pågående Dagbladet-debatten om Human Rights Service’ kvaliteter eller mangel på sådan, har min artikkel «Nei, de fleste båtmigrantene er IKKE fra Gambia» fra mai i år blitt trukket frem igjen, som et eksempel på at «Storhaugs bruk av tall og statistikk har vært tendensiøs og villedende«.

HRS-øeder Rita Karlsen skrev en artikkel på HRS’ nettsider samme kveld, der hun tok for seg «det som blir benyttet som hovedbeskyldninger mot oss» (deriblant min artikkel), og forsøkt å vise hvorfor dette etter hennes mening ikke gir grunnlag for slik kritikk.

Karlsen forsvarer sin tidligere artikkel om gambiere med at: Les videre

Å hjelpe dem her eller hjelpe dem der?

(For ordens skyld: Dette er et av de innleggene hvor jeg beveger meg utenfor fagfeltene jeg strengt tatt har greie på. Jeg tror poengene i innlegget skulle være såpass basale at fremstillingen min er korrekt – men leserne får gjøre sin egen vurdering av argumentene, og gjerne korrigere meg dersom det er momenter jeg har misforstått eller oversett.)

Etter at mange av oss egentlig trodde at debatten om hvor og hvordan man best skal hjelpe Syria-flyktingene var opp og avgjort i vår, har Frp satt diskusjonen på dagsordenen igjen nå i valgkampen. Et fryktinngytende antall regnestykker har blitt stilt opp, og det har blitt påpekt at mange av dem igjen er villedende fordi de sammenligner epler og pærer – for eksempel ved at man sammenligner livsløpsutgifter i Norge med årlige utgifter i nærområdene, eller sammenligner totalutgifter i Norge med delutgifter i nærområdene.

Hvilke konkrete poster som inngår i utregningen (rene etableringskostnader, offentlige ytelser inntil man kommer seg i arbeid, nødvendig utvidelse av offentlige tjenester og infrastruktur) varierer også fra regnestykke til regnestykke. I tillegg til de rene målbare utgiftene for stat og kommune, vil det å ta imot ekstra flyktninger også medføre økt press på andre begrensede ressurser som boliger, arbeidskraft for å levere tjenester, etc.

Men samtidig er det også en samfunnsøkonomisk fordel sett med norske øyne (som sjelden blir nevnt) ved innenlands utgifter: Alle pengene stat og kommune bruker innenlands går inn i den norske økonomien, med de fordeler det innebærer. Les videre

Forsinket apropos om nettavstemninger

(Denne oppdateringen skulle selvsagt ha kommet for en måned siden men jeg glemte å skrive den da den var dagsaktuell.)

I juni kritiserte jeg Nettavisens Gunnar Stavrum for hans ukritiske bruk av egen nettavstemning for å trekke konklusjoner om befolkningens holdning til forslaget om folkeavstemning om Syria-flyktninger. Les videre

Kommentar til Gunnar Stavrums tilsvar om nettavstemninger

I sitt tilsvar til min kritikk av hans bruk av nettavstemninger, uttaler Gunnar Stavrum at jeg kommer med «lite nytt» – hvilket jeg forsåvidt kan være helt enig med ham i, ettersom jeg gjentatte ganger fremhever at dette er velkjente svakheter, og at de fleste medier nettopp derfor holder seg for gode til å gjøre noe stort nummer ut av resultatene fra nettavstemninger. Les videre

Snik-nettavstemningisering av norsk offentlighet

En kortere versjon av artikkelen er publisert på Journalisten.no.

Tidligere denne uken ble det adskillig (og berettiget) oppstyr da Hege Storhaug bombastisk konkluderte med at målet om 10.000 Syria-flyktninger ville føre til at «Minst 8 000 IS-sympatisører hentes til Norge» (min uth.):

Jonas Gahr Støre og co ønsker seg 10 000 syrere til Norge. I tillegg kommer familiegjenforeninger, og da kan man fort doble antallet, viser dansk statistikk. Al-Jazeera avdekker at 81 prosent av araberne støtter Den islamske staten, som overhodet ikke står tilbake for nazismen, tvert om.  IS er ideologisk hakket verre enn nazistene i sin tid. Hvor ble det av fornuften? Hvor ble det av ansvarsfølelsen overfor Norges fremtid?

Men det som ikke nevnes med ett ord i artikkelen, er at dette tallet på 81% IS-støtte ikke stammer fra noen troverdig meningsmåling som AlJazeera har gjennomført, men fra en nettavstemning der alle som ville kunne gå inn og stemme for/mot IS (for å være nøyaktig: «Mener du IS’ utvikling og seiere har vært gunstig for regionen?«).

Det er statistisk barnelærdom at en måling som er gjort innenfor et skjevt utvalg (nesten uansett hvor stort utvalget er) risikerer å gi totalt feilaktige og ikke-representative resultater. Og når undersøkelsen finner sted på ett bestemt nettsted, risikerer man ikke bare vilkårlige skjevheter i utvalget, men også systemiske skjevheter fordi visse grupper er overrepresentert blant nettstedets lesere. Les videre

NRKs tall-trøbbel om mottak av flyktninger

Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har skrevet til samtlige kommuner og bedt dem redegjøre for hvor mange ekstra Syria-flyktninger de kan ta imot. Onsdag utløp svarfristen, og Dagsrevyen rapporterte at det foreløpig var langt igjen til totalmålet, ettersom kommunene foreløpig bare har sagt ja til 1.670 plasser:

200komm

Les videre