HRS presenterte 15 år gammel sak som dagsfersk

Artikkelen er også publisert hos Utrop.

Migranter truet med å drepe sine barn

meldte Hege Storhaug i en kort artikkel på Human Rights Service sine nettsider fredag kveld.

Artikkelen består i all hovedsak av direkte (uoversatte) sitater fra en Daily Mail-artikkel, der det fortelles om hvordan den italienske kystvakten avskar en båt med omlag tusen migranter (hovedsaklig irakiske kurdere) og hvordan flere av foreldrene ombord på båten (ifølge en ikke navngitt talsmann for kystvakten) truet med å slippe barna sine over bord inntil de fikk forsikringer om at de ville bli eskortert til land i Italia og ikke bortvist.

Storhaug skriver selv at «Ord mangler» i møte med en slik oppførsel, og nøyer seg med å tilføye noen få setninger i kjent retorisk stil («Invasjonen fortsetter«, «Kulturkollisjonen er total» etc.) En av de få faktaopplysninger som hun fremsetter for egen regning, er dette var noe som skjedde dagen i forveien: «1 000 ankom Italia i går.»

Grunnlaget for dette synes å være simpelthen at Daily Mail-artikkelen snakker om at dette skjedde «yesterday» – men denne artikkelen mangler enhver datering, slik at det ikke er mulig å se om saken faktisk er så dagsfersk som Storhaug legger til grunn.

Les videre

Reklamer

HRS-kavalkade

Ettersom det har vært mye debatt denne uken om hvorvidt Human Rights Services siste påfunn bør føre til at de mister statsstøtten, føltes det naturlig å samle en liten gjennomgang av noen av deres tidligere eskapader:

Les videre

Storhaugs glemte kristne

Artikkelen er også publisert i Utrop.

I en artikkel på rights.no tirsdag kveld advarer Hege Storhaug mot utviklingen i Storbritannia der antall kristne minker mens «Islam fosser frem«.

Den korte artikkelen inneholder usedvanlig mange (angivelige) faktaopplysninger som presenterer uten noen lenker eller annen form for kildehenvisning. Noen av opplysningene er plausible (men kunne fortsatt med fordel vært kildebelagt), som når hun refererer andelen muslimer i storbyer som Birmingham og Manchester eller endringene i antall kirker og moskeer i London de siste årene. Andre, som at «Bradford og Leicester er halvparten av barna født av muslimer» er såpass oppsiktsvekkende at man klart burde hatt en lenke til dokumentasjonen.

Andre påstander igjen er såpass vage og spekulative at det er åpenbart behov for å kunne sjekke grunnlag og metodikk: I ingressen skriver hun at «I 2020 anslås det at det vil være flere praktiserende muslimer enn kristne i Storbritannia«, uten noen forklaring på hva som regnes som «praktiserende» i denne sammenhengen. Påstanden utdypes ikke (og nevnes ikke engang) i selve artikkelteksten, derimot kommer det en lignende påstand om at «Dagens demografiske utvikling tilsier at om en generasjon vil tre ganger flere muslimer frekventere moskeer enn kristne vil frekventere kirker» – igjen uten noen forklaring av grunnlag, metodikk, eller hvem som har trukket disse konklusjonene.

Så kommer én av få opplysninger med en kildehenvisning (i form av lenke til den britiske tabloidavisen Daily Express):

Les videre

Én lenke, og en lenke til, og en tredje lenke – men ingen av dem støtter påstanden

I en artikkel hos Human Rights Service på tirsdag, går Hege Storhaug til angrep på det hun omtaler som norske mediers «emo-kjør» mot Trumps innreiseforbud. Storhaug forsvarer Trumps ordre som et uttrykk for folkets ønske om «kontroll over de nasjonale grensene» – men uten å gi noen konkrete eksempler på hva som angivelig er mangelfullt ved dagens regler på området.

Mot slutten av artikkelen anklager hun også mediene for «hykleri» ved å ikke ha ropt opp da Obama etter sigende innførte tilsvarende tiltak:

Her er en lenke, en lenke til, og en tredje lenke til, alle til en tidligere amerikansk presidents innreiseforbud for ulike nasjonale grupper. Ja, det handler om medienes helt, Obama. Hva fikk han til?

Storhaug kommenterer ikke noe konkret på innholdet i disse tre lenkene, og det er kanskje ikke så rart: Man behøver nemlig ikke gjøre mer enn å følge lenkene for å oppdage at ingen av dem handler om noe «innreiseforbud for ulike nasjonale grupper» fra Obamas periode.

Les videre

Feiltolkning for enhver pris

Artikkelen er også publisert hos Utrop.

Frankrikes president: – Kvinner i SLØR er morgendagens Europa

proklamerte Hege Storhaug og HRS på onsdag (med versaler for å riktig understreke dramatikken i situasjonen).

Ingressen utdyper at

– Dagens tildekkede kvinner er morgendagens Europa. Sitat president Francois Hollande.  Sitatet er fra en ny bok som to journalister fra venstreorienterte Le Monde lanserer.

og spør retorisk:

Er det rart vi reagerer på den økte tildekningen av kvinner i Norge og Europa? Men: Resignerer Hollande?

Videre skriver Storhaug at:

Hollande skal ha pekt på den historiske frihetshelten Marianne da ordene falt. Marianne, som står for alle frihetsverdiene republikken er tuftet på. Ser vi et Frankrike, eller en Hollande, som gir opp? (…) Er Frankrike i ferd med å segne om? Har de ikke kapasitet til å verne verdsligheten lenger?

og teksten illustreres av et utsnitt av Eugene Delacroix’ berømte maleri av ‘Marianne’, ledsaget av spørsmålet «Marianne kommer i slørutgave?»

Les videre

Når de redelige argumentene ikke strekker til

Institutt for Journalistikk arrangerer i september et kurs med tittelen «Inn i moskeene», som skal gi journalister og redaktører en “grundig innføring i islam og moskélivet”.

At Hege Storhaug er sterkt misfornøyd med tilnærmingen (kun på bakgrunn av den sparsomme forhåndspresentasjonen), er vel ikke spesielt overraskende. Men i tillegg til å refse arrangørene (i velkjent stil) for å ikke ta inn over seg trusselen som (visse) muslimer utgjør mot norske verdier, tyr hun også til rene usannheter og klare uredeligheter i sin kritikk.

Les videre

Pseudonymitet burde ikke være et hinder for saklig kritikk

Artikkelen er også publisert på Medier24.com.

Etter at jeg på tirsdag kritiserte Gunnar Stavrums analyse av VGs «Årets Navn»-kåring, svarte Stavrum dagen etter med et motangrep på egen blogg (og på Medier24.com). Stavrums bannbulle handler vel så mye om min pseudonymitet som om substansen i min kritikk, og ettersom Erik Iversen var lynraskt ute med en utmerket gjennomgang av sistnevnte på egen blogg,  skal jeg være kortfattet i den delen av mitt svar:

Stavrum beskylder meg for å være «selektivt kritisk til nettavstemninger, [men] tilgivende overfor TNS Gallup«, men underkommuniserer at jeg har sagt tydelig at «Det er absolutt grunn til å kritisere VG og/eller TNS Gallup for slett håndverk i utformingen av spørsmålet«. Jeg har også sagt meg enig i at gitt disse svakhetene, så ville det vært ønskelig om VG kunne offentliggjøre mer detaljer, slik at vi har et bedre grunnlag for å mene noe om hvorvidt skjevhetene var utslagsgivende for det endelige utfallet eller ikke.

Men samtidig har jeg gjort det klart at jeg finner det lite tillitvekkende at denne målingen, med sine svakheter, sammenlignes opp mot en nettavstemning som på absolutt alle plan er beheftet med enda større svakheter – uten noen av disse svakhetene nevnes med ett ord. Jeg har listet opp et antall formuleringer og utelatelser som gir et høyst ubalansert inntrykk av de to målingenes respektive troverdighet, men disse punktene forblir i all hovedsak ukommentert i Stavrums siste innlegg.

Istedenfor bruker han brorparten av sin tekst til å angripe meg for min pseudonymitet, som jeg etter sigende utnytter til å komme med personangrep i form av å «[fyre] løs mot enkeltpersoner,  [tillegge] dem synspunkter og [mistenkeliggjøre] deres personlige motiver.»

Det er imidlertid adskillig mer uklart hva denne «mistenkeliggjøringen» og «personangrepene» konkret består av, ettersom Stavrum ikke gir noen konkrete eksempler i form av sitater fra min tekst. (At han beskylder meg for «ad hominem-argument» for å «[mene] at kritikken ikke er relevant fordi Nettavisen ofte har nettavstemninger«, er både en merkelig definisjon av ad hominem og en total misforståelse av min argumentasjon.) Les videre

Stavrums selektive skepsis

Artikkelen er også publisert på Journalisten.no.

Jeg hadde egentlig håpet å ikke skrive noe mer enn det jeg allerede har skrevet om Hege Storhaug og VGs Årets Navn-kåring, men når Gunnar Stavrum valgte å eksplisitt etterlyse at «[det] ville vært lærerikt å høre hva de som normalt er faglig kritiske til nettavstemninger mener om metodebruken her«, så måtte jeg jo nesten følge opp utfordringen. Les videre

Fortsatt opphaussing av nettavstemninger

Siden ganske mange åpenbart ikke fikk med seg forrige runde om VGs «Årets Navn»-kåring, benytter jeg anledningen til å gjenta i kortform:

1) VGs nettavstemning fungerer utelukkende som nominasjonsprosess til «finalerunden», og har ingen innvirkning på hvem av de 10 finalistene som faktisk vinner kåringen.
.

2) Slike nettavstemninger er notorisk ubrukelige som mål på folkemeningen, både pga. muligheten for juks og pga. selvselekteringen av deltagerne.

Men til tross for at dette burde være så elementære forhold at det skulle være unødvendig for meg eller andre å påpeke det, er det fortsatt lettere å finne feilaktige enn korrekte fremstillinger av saken i media. Les videre

Om HRS, Gambia og premissene for statistikk

I den pågående Dagbladet-debatten om Human Rights Service’ kvaliteter eller mangel på sådan, har min artikkel «Nei, de fleste båtmigrantene er IKKE fra Gambia» fra mai i år blitt trukket frem igjen, som et eksempel på at «Storhaugs bruk av tall og statistikk har vært tendensiøs og villedende«.

HRS-øeder Rita Karlsen skrev en artikkel på HRS’ nettsider samme kveld, der hun tok for seg «det som blir benyttet som hovedbeskyldninger mot oss» (deriblant min artikkel), og forsøkt å vise hvorfor dette etter hennes mening ikke gir grunnlag for slik kritikk.

Karlsen forsvarer sin tidligere artikkel om gambiere med at: Les videre