Amundsens ansvarspulverisering

Artikkelen er også publisert hos Dagbladet.

Da nyheten om at Per-Willy Amundsen skulle bli ny justisminister ble lekket to dager før utnevnelsen, fikk journalister og debattanter god tid på seg til å lete i hans rikholdige utvalg av kontroversielle uttalelser og sette sammen et utvalg av ‘høydepunktene’. Politiske motstandere fra ulike hold kom med sterk kritikk om at han var uegnet for rollen, og kommentatorer konkluderte med at han i det minste vil bli nødt til å svare for sine tidligere omstridte uttalelser.

VGs Frithjof Jacobsen var derimot ikke imponert over listen, og nærmest fnyste over det han kalte «politikere [som opptrer] som et slags selvoppnevnt vokterråd«. Jacobsen forholder seg ikke til noen av de konkrete Amundsen-uttalelsene, men slår på generelt grunnlag fast at Amundsens jobb som Frps innvandringspolitiske talsmann var «å si ting resten av det politiske Norge stort sett ikke er enige i» og å «markere så tydelig som mulig at Frp var noe annet enn alle andre partier» – og når han har utført denne jobben «med flid«, så kan ikke det brukes mot hans kandidatur som justisminister.

Og når utnevnelsen opprant, fikk vi en lignende argumentasjon både fra Amundsen selv og fra statsministeren: Nå stiller han seg 100% bak regjeringsplattformen, og da må han bedømmes ut fra hva han gjør som statsråd og ikke ut fra sine tidligere uttalelser som opposisjonspolitiker.

Solberg (og Civitas Kristin Clemet) syntes endog det var relevant å sammenligne situasjonen med tidligere statsråder som har vært motstandere mot EØS eller NATO, men som likevel har kunnet sitte i en regjering med motsatt linje.

Det er vanskelig å si om det er mest bekymringsfullt dersom dette er bevisst avsporing av debatten, eller dersom de faktisk innbiller seg at dette er en relevant og gyldig tilbakevisning av kritikken mot Amundsen. Les videre

Dagens frustrasjon: Bortforklaringstyranniet

Fra regjeringen som allerede har gitt oss «Reservasjonsrett av hensyn til kvinnene», «Nekte å møte Dalai Lama av hensyn til menneskerettighetene», og «Strenge utvisningsregler av hensyn til asylbarn», kommer nå «Nekte å uttale seg til medier av hensyn til å informere velgerne best mulig«.

– Til Dagens Næringsliv sa du [samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen] at dette var en personalsak, som du ikke kunne kommentere. Gjennom helgen gir du NTB beskjed om at du ikke vil gi intervju om saken. Søndag kveld går du likevel ut på bloggen din og omtaler saken. Hvorfor?

– I lys av den brede interessen for saken i helgen anså jeg det som mest hensiktsmessig å dele min kommentar med alle medier samtidig, gjennom bloggen min.

Grønngulrødt lys for regjeringen

NRK rapporterte på onsdag om regjeringens forsøk på å få i stand en returavtale med Eritrea. Når/hvis en avtale er på plass, ønsker justismyndighetene å sende ut eritreere som har fått midlertidig oppholdstillatelse i Norge, ved å nekte dem permanent opphold med begrunnelsen at forholdene i hjemlandet har bedret seg.

Etter å ha fortalt leserne at dette kan gjøres vha. paragraf 37 i utlendingsloven (som inntil nå har vært en ‘sovende paragraf’), og at regjeringen også har sendt ut et forslag på høring om å utvide botidskravet for permanent oppholdstillatelse fra 3 til 5 år, fortsetter artikkelen med undertittelen:

«Grønt lys» fra KrF og Venstre

Men hvis vi leser videre helt bunns i artikkelen for å finne ut hva KrF faktisk sier, så finner vi tvert imot at de «er svært kritisk[e]«: Les videre

Men hva var egentlig spørsmålet om «asylsaken»?

En kortere versjon av artikkelen er publisert på Journalisten.no.

Velgernes asyldom: Frp tapte

kunne VG fortelle oss på søndag, på bakgrunn av en meningsmåling blant 1007 respondenter.

Fremskrittspartiet kom dårligst ut av asylfeiden. Det mener over halvparten av nordmenn som har gjort seg opp en mening. Les videre

Ubevæpnet opposisjon

.
Dette innlegget er et svar til/forlengelse av min Twitter-diskusjon med SVs Bård Vegar Solhjell, der jeg prøver å få svar på hvorfor han (og resten av partiet, og resten av opposisjonen) ikke har sørget for å få en Stortingsdebatt om politiets «midlertidige» (men stadig forlengede) bevæpning – f.eks. gjennom en interpellasjon, eller gjennom det flunkende nye konseptet initiativdebatt. Les fortrinnsvis hele tråden for å få hele konteksten for mitt innlegg.

Les videre

Asylbarn før og nå

KrF besluttet som kjent på fredag at de ikke kommer til å støtte SVs innstilling om mistillit mot justisminister Anundsen for brudd på opplysningsplikten overfor Stortinget.

Samtidig har partileder Knut Arild Hareide gått svært langt i å varsle politisk begrunnet mistillit mot justisministeren dersom han ikke sørger for at de lengeværende asylbarna som ble sendt ut i fjor høst får søknadene behandlet på nytt etter den nye forskriften. KrFU-leder Emil Andre Erstad var tydelig overfor Dagsavisen:

Vi forventer at regjeringen og justisministeren rydder opp og gjør om på den urett som er begått mot lengeværende asylbarn. Hvis ikke, er det et brudd på intensjonen i samarbeidsavtalen. Da bør KrF ta konsekvensene av det. (…) Da har vi ikke lenger en samarbeidsavtale.

Og uretten som skal rettes opp er altså at:

Lengeværende asylbarn som er sendt ut av landet i 2014, skal få prøvd sakene sine på ny, sier Erstad

KrFs innvandringspolitiske talsperson Geir Toskedal stiller samme krav:

Vårt ønske er at [utsendingene som ble gjort i 2014] blir tatt opp til ny behandling.

 

Problemet er altså at et (relativt) stort antall lengeværende barn ble sendt ut i fjør høst iht. de eksisterende (gamle) reglene, til tross for at det allerede var avtalt at det skulle innføres en ny forskrift som ville gi barna større sjanse for å få opphold. I tillegg hadde altså regjeringen lovet sentrumspartiene at de ikke skulle utnytte ventetiden til å sende ut flest mulig barnefamilier før forskriften trådte i kraft, men at man tvert i mot skulle prioritere slike familier lavere enn tidligere.

Ett mulig og naturlig tiltak i en slik situasjon, der nye regler er under utarbeidelse og man er bekymret for konsekvensene for de som behandles etter gamle regler, ville jo være å stille alle slike saker i bero inntil de varslede nye reglene.
Og nettopp dette var det SV la frem forslag om allerede 4. mars i fjor: Les videre

Et spørsmål om midlertidighet og karantenetider

Regjeringen foreslår som kjent å tillate midlertidige ansettelser på generelt grunnlag (altså at det ikke behøver å være noen konkret begrunnelse for å ansette midlertidig og ikke fast) i inntil 12 måneder. Samtidig vil de beskytte «hovedregelen om fast ansettelse» ved hjelp av ulike begrensninger, blant annet en bestemmelse om «karantenetid» på 12 måneder etter at en slik midlertidig ansettelse har utløpt. Innenfor karantenetiden vil det ikke være adgang til å inngå nye midlertidige ansettelser på generelt grunnlag for å utføre de samme arbeidsoppgavene som ble utført under den utløpte ansettelsen.

Men, som departementet refererer: «Mange høringsinstanser påpeker at begrepet «samme arbeidsoppgaver» i forslaget er uklart og kan gi grunnlag for tolkningstvil og omgåelse.» Departementet foreslår derfor å bruke begrepet «arbeidsoppgaver av samme art», og gir noen føringer om hvordan dette skal forstås: Les videre