FpU feilinformerer om trygd, del 4

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert hos Manifest Tidsskrift.

En av de lengstvarende (og tilsynelatende uendelige) føljetongene her på bloggen, har vært at diverse representanter for Fremskrittpartiets Ungdom overdriver hvor mye man kan få utbetalt i trygdeytelser.

Siste episode i føljetongen dukket opp i Aftenpostens spalte «Internrevisjonen Ung», der Ola Berg Edseth (lokallagsformann i Oslo Vest FpU) formaner moderpartiet og regjeringen om at «folketrygden er blitt for sjenerøs [og] må reformeres«. (Man kan diskutere hvor mye «kritikk av sin egen voksenfløy» det ligger i et slikt innlegg, som i stor grad tar til orde for at Frp bør få mer gjennomslag i regjering for sin egen primærpolitikk – men jeg har ikke lest nok Internrevisjonen Ung-spalter til å si om dette er særegent for dette innlegget eller standard praksis.)

Les videre

Frp og forbud mot ting som aldri skjer

En noe kortere versjon av artikkelen er publisert i Manifest Tidsskrift.

Politisk Kvarter onsdag 18. april debatterte man regjeringens forslag til nye regler for straffegjennomføring med elektronisk kontroll (altså at domfelte kan sone i eget hjem med fotlenke, istedenfor å sitte i fengsel). Forslaget går bl.a. ut på at maksgrensen for slik soning skal heves til seks måneder (fra dagens fire måneder), og Frps justispolitiske talsmann Himanshu Gulati ble spurt om ikke en slik utvidelse av ordningen er stikk i strid med Frps tidligere tydelige motstand mot fotlenkesoning.

Gulati svarte at man ikke har noen innvending mot å bruke fotlenkesoning for visse typer mindre alvorlige dommer, men at det vesentlige for Frp er at det ikke skal brukes mot mer alvorlige forbrytelser – og at dette har skjedd frem til nå, men at den nye forskriften skal sette en stopper for dette.

Denne påstanden møtte motstand både fra programleder Bjørn Myklebust (som ikke forsto hvordan slike alvorlige forbrytelser skulle kunnet få fotlenke under dagens fire-måneders-grense, uten at han fikk noe svar på dette fra Gulati), og fra motdebattanten (Aps Maria Aasen Svendsrud, som avviste tvert at dette overhodet har skjedd). Men Gulati fastholdt at «vi tidligere har sett at folk som har begått ganske grove forbrytelser har fått elektronisk fotlenke», og at man nå skal få slutt på dette ved å innføre et absolutt forbud mot fotlenke for visse typer forbrytelser (i motsetning til dagens regelverk, der dette kun reguleres gjennom en «hovedregel»).

Les videre

Korsdebatten som ble metadebatt

En noe kortere versjon av artikkelen er publisert i Dagbladet.

Sven Egil Omdals forsøk på å skape debatt omkring Sylvi Listhaugs bruk av korssmykke, endte raskt opp med å dreie seg om alt annet enn hans tilsiktede budskap.

Omdal bygget kommentaren sin på en påstand om at «jeg har gått gjennom samtlige bilder i databasen til Scanpix fra 2001 og til 15. desember 2015, da hun ble innvandrings- og ekskluderingsminister (sic). Hun bærer ikke kors-smykket på et eneste av dem», men det ble raskt påpekt at det fantes en lang rekke bilder av Listhaug med kors også før dette – ett av dem (som Omdal hadde oversett) blant hans 631 bilder, en del flere i den komplette Scanpix-databasen (som han ikke hadde logget seg inn i), og enda flere fra andre avisfotografier som ikke lå i Scanpix-basen. Etter at både Listhaug og andre hadde refset Omdal for dette, og han på sin side innrømmet feilen (samtidig som han fastholdt sitt overordnede budskap om at Listhaug bruker korset langt mer bevisst enn før «etter at hun fikk en jobb der korset kan ha en politisk effekt«), virket det som om debatten var parkert – inntil Dagbladets Aksel Braanen Sterri responderte med å ta Omdal i forsvar og kritisere Omdal-kritikerne for å være «nyttige redskaper for makta«.

Det er selvsagt enkelt (for ikke å si tautologisk banalt) å være enig med Sterri i at påpekninger av faktafeil ikke må gis urimelige dimensjoner og blåses opp mer enn de fortjener. Men når Omdal opprinnelig ikke brakte til torgs noenting annet enn denne ene opptellingen som konkret, empirisk underlag for sin påstand om at Listhaug «bruker korset som en politisk rekvisitt«, er det faktisk helt på sin plass at han får rimelig skarp refs for å ha bommet såpass som han gjorde, og at det påpekes at analysen hans i hvert fall faller sammen inntil han kan levere et alternativt grunnlag å bygge den på.

Les videre

Amundsens ansvarspulverisering

Artikkelen er også publisert hos Dagbladet.

Da nyheten om at Per-Willy Amundsen skulle bli ny justisminister ble lekket to dager før utnevnelsen, fikk journalister og debattanter god tid på seg til å lete i hans rikholdige utvalg av kontroversielle uttalelser og sette sammen et utvalg av ‘høydepunktene’. Politiske motstandere fra ulike hold kom med sterk kritikk om at han var uegnet for rollen, og kommentatorer konkluderte med at han i det minste vil bli nødt til å svare for sine tidligere omstridte uttalelser.

VGs Frithjof Jacobsen var derimot ikke imponert over listen, og nærmest fnyste over det han kalte «politikere [som opptrer] som et slags selvoppnevnt vokterråd«. Jacobsen forholder seg ikke til noen av de konkrete Amundsen-uttalelsene, men slår på generelt grunnlag fast at Amundsens jobb som Frps innvandringspolitiske talsmann var «å si ting resten av det politiske Norge stort sett ikke er enige i» og å «markere så tydelig som mulig at Frp var noe annet enn alle andre partier» – og når han har utført denne jobben «med flid«, så kan ikke det brukes mot hans kandidatur som justisminister.

Og når utnevnelsen opprant, fikk vi en lignende argumentasjon både fra Amundsen selv og fra statsministeren: Nå stiller han seg 100% bak regjeringsplattformen, og da må han bedømmes ut fra hva han gjør som statsråd og ikke ut fra sine tidligere uttalelser som opposisjonspolitiker.

Solberg (og Civitas Kristin Clemet) syntes endog det var relevant å sammenligne situasjonen med tidligere statsråder som har vært motstandere mot EØS eller NATO, men som likevel har kunnet sitte i en regjering med motsatt linje.

Det er vanskelig å si om det er mest bekymringsfullt dersom dette er bevisst avsporing av debatten, eller dersom de faktisk innbiller seg at dette er en relevant og gyldig tilbakevisning av kritikken mot Amundsen. Les videre

Selvpiskende historieomskrivning

Artikkelen er også publisert på Manifest Tidsskrift.

I torsdagens VG fremfører Astrid Meland en selvransakelse på vegne av seg selv og andre «forståsegpåere», som i 2013 slaktet Frps rapport med forslag til radikale innvandringsinnstramninger.

Fremskrittspartiet hadde rett. De fleste andre tok feil. Nå bør vi komme i gang med det partiet foreslo.

Hoveddelen av Melands kommentar handler om Frps ønske om å reforhandle Flyktningkonvensjonen og etablere et helt nytt internasjonalt asylregime, basert på at asylsøknader utelukkende skulle behandles i nærområdene, og de godkjente flyktningene deretter fordeles gjennom et forsterket kvoteflyktningssystem.

Det forslaget vi latterliggjorde mest, er det i dag flertall for i Stortinget. Politikerne ønsker nå at Norge skal ta et internasjonalt initiativ for å endre de internasjonale reglene på området. Også fra innvandringsliberalt hold er det flere som nå vil gjøre som FrP foreslo.

Men Meland formidler også et klart budskap om at også andre deler av den utskjelte rapporten nå har vunnet frem og blitt akseptert:

Mye av det innvandringsminister Sylvi Listhaug har lagt på bordet, kan spores til den lekkede rapporten (…) Det meste blir vedtatt.

Rita Karlsen i HRS gleder seg selvsagt over denne oppreisningen til en rapport som de medvirket sterkt til, og slår fast at:

Som vi vet, og som Meland påpeker, er de mest “sjokkartede” tiltakene fra 2013 fra Bærekraftuvalgsrapporten i dag gangbar politikk som det er, ja forbausende, stor enighet om.

På spørsmål til Meland om hvilke av disse utskjelte punktene som angivelig er i ferd med å bli vedtatt, svarer hun imidlertid at «[Jeg] har ikke så god tid til å google de ulike forslagene, og heller ikke full oversikt over hvilke forslag som blir vedtatt i Stortinget i morgen«.

Les videre

Dagens frustrasjon: Bortforklaringstyranniet

Fra regjeringen som allerede har gitt oss «Reservasjonsrett av hensyn til kvinnene», «Nekte å møte Dalai Lama av hensyn til menneskerettighetene», og «Strenge utvisningsregler av hensyn til asylbarn», kommer nå «Nekte å uttale seg til medier av hensyn til å informere velgerne best mulig«.

– Til Dagens Næringsliv sa du [samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen] at dette var en personalsak, som du ikke kunne kommentere. Gjennom helgen gir du NTB beskjed om at du ikke vil gi intervju om saken. Søndag kveld går du likevel ut på bloggen din og omtaler saken. Hvorfor?

– I lys av den brede interessen for saken i helgen anså jeg det som mest hensiktsmessig å dele min kommentar med alle medier samtidig, gjennom bloggen min.

FpU-utregninger, del 2

Dette blogginnlegget er en oppfølger til «FpU-utregninger er ikke som andre utregninger«, om FpU-leder Atle Simonsens påstander om hvor (urimelig) mye folk angivelig kunne motta i trygd etter dagens regelverk. Jeg kommer til å gjenta minst mulig av argumentasjonen fra forrige innlegg, så du bør nesten lese det (eller ihvertfall konklusjonen) for å forstå dette innlegget.

Utgangspunktet var altså at Simonsen uttalte at «Det er ikke greit at du skal motta 600-700.000 kroner [årlig] i trygdeytelser«. Etter forespørsel om dokumentasjon, og adskillig om og men, fikk jeg et omsider eksempel på hvordan han begrunnet dette – hvorpå jeg påpekte at dette eksemplet forutsatte både en høyst tvilsom definisjon på hva som regnes som «trygdeutbetalinger» og opptil flere svært snevre og hypotetiske forutsetninger om personens yrkeserfaring og familiestørrelse.

Så, flere måneder senere (etter at jeg egentlig trodde innlegget hadde gått over i historien) bestemte Simonsen plutselig seg for å opponere og hevdet at «ifølge NAV er den høyeste uføretrygd i dag 670k»

På forespørsel om dokumentasjon på denne løsrevne påstanden, viste Simonsen til en epost fra NAVs kommunikasjonsavdeling (relevante deler av teksten sitert under, med mine uthevelser): Les videre

Sandberg om statsstøtte

For to måneder siden ble Frps nestleder Per Sandberg meget vred på statssekretær Laila Bokhari (SMK), etter at Bokhari hadde uttalt følgende på NRK P2:

Da Bokhari ble spurt om hvem som er de farligste stemmene i norsk offentlighet i dag, svarte Bokhari følgende:

– Det er personer som blir stående uimotsagt og som tar ting ut av kontekst. Det er flere, men jeg har ikke lyst til å navngi noen. Det er flere vi kjenner til i mediene som kan komme ut med en kronikk eller noe, som bare blir stående der uten noen motargumenter. Og de er farlige.

Etter flere spørsmål på hvilke personer som er Norges farligste stemmer, sier hun:

– Hvis Arfan Bhatti og Hege Storhaug blir stående uimotsagt, mener jeg vi har en utfordring i å skape et debattmiljø slik at deres meninger ikke blir sannheten.

Les videre

Dagens sitat: Klar tale fra Siv Jensen

Fra Politisk Kvarter mandag 22. juni, der programleder Bjørn Myklebust gjorde et heroisk forsøk på å få Siv Jensen til å ta stilling til Christian Tybring-Gjeddes uttalelser om at KrF, Venstre og Høyre hadde brutt samarbeidsavtalen gjennom sitt vedtak om 8.000 Syria-flyktninger:

Bjørn Myklebust: Kan regjeringen fortsette hvis samarbeidsavtalen er brutt?

Siv Jensen: Nå er det slik at enhver mindretallsregjering må gjennomføre vedtak som Stortinget av og til påfører en, men det er jo slik at når vi nå skal jobbe med budsjettet for neste år, som hele regjeringen nå jobber ufortrødent med, så vil det være behov for å presentere ulike analyser og konsekvenser av de vedtak som Stortinget vedtar også, det mener jeg de må tåle å se.

Så da vet vi det.