Denne artikkelen er mer interessant enn tittelen indikerer

Artikkelen er også publisert på Dagbladet-bloggen.

Klikktitler kommer i mange former og fasonger. En av de vanligste og mest parodierte formene er «Derfor»– og «Slik»-titlene («Derfor har brasilianerne vendt seg mot presidenten», «Slik får du lavere strømregning«). Noen ganger er dette helt greie titler (om enn litt sjablongpregede) – artikkelen gir interessant og relevant informasjon om temaet, som samtidig er såpass omfattende at den ikke kunne fremføres i noen meningsfylt komprimert form i overskriften.

Andre ganger er slike saker bare frustrerende for leseren fordi svaret viser seg å være totalt uinteressant og banalt, og ingen ville giddet å klikke seg inn hvis de visste hvor innholdsløs artikkelen var.

Andre ganger er svaret meningsfylt nok, men så kort og enkelt at det utmerket godt kunne fått plass i overskriften. (Det aller mest frustrerende er selvsagt de artiklene som kombinerer disse to egenskapene, og har poenger som er både banale og kortfattede.)

Trikset med å holde mest mulig informasjon unna overskriftene, går også igjen i andre typer saker. Aftenposten er blant flere aviser som er veldig ‘flinke’ til å skrive «Tippeliga-spiller klar for Premier League-klubb» og ikke «Fredrik Ulvestad har signert for Burnley». Tanken er selvfølgelig at med sistnevnte tittel, så ville flertallet av leserne få all informasjonen de trenger fra tittelen og ikke gidde å klikke seg inn på selve saken. Da er det bedre å få inn-klikkene fra alle som ønsker å finne ut hvilken spiller/klubb det er, og heller gå glipp av de (trolig få) leserne som blar forbi en generisk tittel men ville vært interessert i å lese mer om Fredrik Ulvestad og Burnley.

Samme mønster finner vi ofte i artikler om ulike former for rangeringer, der må klikke inn for å finne ut noenting om resultatene – kanskje særlig nrk.no ser ut til å ha lagt seg på en konsekvent linje med overskrifter av typen «Dette er verdens dyreste feriemål«, «I denne kommunen er innbyggerne mest fornøyde«, og tilsvarende. Igjen antar man at tilfanget av lesere som klikker seg inn for å finne svar på hvem som ‘vant’ kåringen, overgår de man taper fordi de blar forbi uten å vite at artikkelen handler om noe de er spesielt interessert i.

Alle disse klikktitlene har en forståelig begrunnelse. Man kan ergre og frustrere seg over avisenes bruk av dem, og mene at de på lengre sikt undergraver sin troverdighet og støter fra seg irriterte lesere, men resonnementet som ligger bak bruken er forståelig (og endatil gyldig, gitt visse premisser).

Men noen ganger kommer man over klikktitler som ikke synes å ha noen fornuftig forklaring – titler som får artikkelen til å fremstå som mindre interessant enn den faktisk er, eller som vinkler den mot et helt annet lesersegment enn de som faktisk vil være interessert i artikkelen.

Ett eksempel på dette dukket opp i mandagens Dagbladet, da de publiserte et lengre intervju med Jonas Gahr Støre om asylbarnsaken og asylpolitikk generelt. I tillegg til å snakke om Aps asylpolitikk i relativt stor detalj (og også relativt konkret, i hvert fall til Støre å være), tar han også til motmæle mot Skei Grandes kritikk av Aps manglende samarbeidsvilje og deres håndtering av kontrollsaken mot Anundsen.

Men når Dagbladet skal promotere denne saken på sin forside, så velger de å gjøre det på følgende måte:

tsg-jgs-farge

Støre: – Hun må gjerne bruke den fargen mer

Bakgrunnen for denne replikken fra Støre er altså at Skei Grande tidligere hadde sagt til VG at hun hadde valgt sitt mest fargesterke plagg fordi hun var sint (på både Støre og Per Sandberg). Til dette (som tydeligvis ble brakt på banen av Dagbladet) kommenterer Støre:

– Jeg registrerer at Trine Skei Grande brukte mye tid på å snakke om Ap på landsmøtet i Venstre. Det får jeg ta til etterretning. Jeg forstår at hun har behov for å snakke om noe annet og få oppmerksomheten til et annet sted når hun er medansvarlig for en regjering som trekker Norge i gal retning.  At Trine Skei Grande kler seg i rødt synes jeg bare er fint. Hun må gjerne bruke den fargen mer.

Og denne forsøksvis morsomme slengbemerkningen velger man altså å sette som forsidetittel på et langt politisk intervju (et intervju som ble sitert fra i opptil flere andre medier samme dag).

Jeg har rett og slett problemer med å skjønne tankegangen bak et sånt valg av overskrift. Den betydelige gruppen av leserne som er genuint interessert i et slikt intervju, vil ha stor risiko for å bare kategorisere det som en fjase-sak og bla forbi. Så vil denne overskriften sikkert tiltrekke seg en del lesere som ville hoppet over en mer representativ og ‘kjedelig’ overskrift  men disse leserne vil ha vanskeligheter bare med å finne igjen dette sitatet midt inne i et langt intervju, og enda mindre sjanse for å gidde å lese resten av intervjuet.

Man får i hvert fall ikke mange delinger av artikkelen sin i sosiale medier (og de ekstra lesere som følger med det) når man appellerer til en gruppe lesere som i stor grad vil finne innholdet uinteressant, mens de virkelig interesserte ikke skjønner hva slags artikkel det faktisk er snakk om.

Og så tiltrekker man seg selvsagt de av oss som syns tittelen ser så teit ut at vi klikker oss inn bare for å kunne klage over den på Twitter – men det spørs om den gruppen er stor nok til å gjøre noe utslag på lesertallene.

Les også: Klikkhore og madonna

Reklamer

2 kommentarer om “Denne artikkelen er mer interessant enn tittelen indikerer

  1. En annen ting som provoserer/irriterer/gjør meg overraskende barnslig sta og trassig er avisene som bruker EN overskrift på forsiden på nettavisen, og så har en annen overskrift på lenker til samme sak i en annen artikkel, eller i disse «boksene» på sidene der man ser hva annet avisen skriver om. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg klikker meg inn på artikler jeg har lest før, bare fordi overskriften er totalt annerledes.

    Liker

  2. Dette «slik»-greiene påpekte jeg på 80-tallet at nettopp Dagbladet var spesialister på. Og de er det fortsatt.

    Liker

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s