Intervju med meg i Dagbladet

Jeg er intervjuet i lørdagens Dagbladet, resultatet kan du lese her.

Og de som syns det publiserte intervjuet ble i korteste laget, kan lese hele «råteipen» av utvekslingen mellom meg og journalisten her.

Reklamer

Anonymitetsdebatt på skråplanet

Artikkelen er også publisert på Minervanett.

Sommerens runde av den tilsynelatende evigvarende debatten  omkring min spaltistvirksomhet under pseudonym, nådde også Minervas spalter i form av en lengre kritikk fra Bård Larsen.

På en del punkter er Larsens artikkel mer sober og balansert enn visse andre kritikere. I motsetning til en del debattanter som bombatisk og kategorisk konkluderer med at det er utenkelig at jeg reellt risikerer alvorlige represalier dersom jeg skrev under fullt navn, vedgår Larsen at det er «fullt mulig at det er aktverdige grunner til å trykke enkelte artikler av Doremus» – og at det er forståelig at disse grunnene ikke kan offentliggjøres i konkret detalj.

Larsens gjennomgang av hvilke betraktninger som inngår i en redaktørvurdering om anonymitet er også fornuftig (og kunne vært et godt oppspark til en prinsipiell drøfting av kriteriene for å innvilge anonymitet); og det er helt rimelig når han (i likhet med mange andre) påpeker at jeg må akseptere at mine anonyme artikler møtes med større skepsis og mistenksomhet enn andres tekster.

Fravær av konkret grunnlag

Men i hovedsak preges Larsens innlegg av de samme manglene som svært mye av den andre kritkken mot meg: En oppramsing av angivelige prinsipielle innvendinger og betenkeligheter, men uten noen konkrete eksempler på hvorfor min faktiske aktivitet og posisjon er problematisk.

Les videre

Avsporing i alle retninger fra Angell Jensen

En kortere versjon av denne artikkelen er publisert på Mediedebatt.no.

Nordlys-kommentator Tone Angell Jensen følger opp sine tidligere angrep med en lengre bannbulle mot mitt «absurde, anonyme teater«, og innleder med å gjenta sine uriktige anklager om at jeg har drevet kildejakt på hennes anonyme kilde.

Hun siterer først at jeg i min opprinnelige henvendelse (på et tidspunkt da jeg umulig kunne ane at det dreide seg om opplysninger fra en anonym kilde) ba om å «få opplyst kilden for at det «opprinnelig forelå et forslag om at Lenvik kommune skulle finansiere disse religiøse våtdraktene»«.

Hun vedgår deretter at når hun opplyste om at det var snakk om en anonym kilde, så spurte jeg kun om andre spørsmål knyttet til hennes påstand, som hvem som hadde tenkt å fremme dette forslaget, og hvorvidt denne kilden var samme person som hadde fortalt Nordlys (feilaktig) at skolen hadde innført et nytt tiltak om å tillate ‘burkini’. På dette grunnlaget fastslår hun bombastisk at «Jeg har vært så mange år i denne bransjen at jeg skjønner når en kildejakt er i gang. Det var den nå.» – uten at hun fremfører annet enn sin egen lange erfaring som argument for denne heller konspiratoriske konklusjonen.

Hun nevner imidlertid ingenting om at hun nå har gjort en delvis retrett fra sine opprinnelige anklager på Facebook og i Medier24, der hun eksplisitt (og åpenbart uriktig) beskylder meg for å ha fortsatt å spørre etter kildens identitet også etter at hun fortalte at den var anonym.

Dersom hun fra starten av hadde nøyd seg med å si «Doremus fortsatte å spørre etter andre opplysninger som jeg antar at han ville bruke til å drive kildejakt», ville formodentlig reaksjonene blitt langt mer avdempede og nøyd seg med å påpeke at man var fullstendig uenig i hennes subjektive spekulasjoner om mine motiver.

Les videre

Den ansiktsløse Doremus mot den eksempelløse Giæver

Det har tilsynelatende (og dessverre) blitt en naturlov i den norske media-andedammen at enhver debatt om anonymitet, før eller siden ender opp med å handle om meg.

Etter at Medier24 (med litt hjelp fra andre journalister) avslørte at DN-journalist Mina Ghabel Lunde skrev anonymt på Twitter-kontoen @fruhjorth, har man konsekvent forsvart avsløringen/publiseringen med to forhold:

1) At kontoen (tidvis) har bedrevet ren hets/sjikane av enkeltpersoner.

2) At Lunde hadde en dobbeltrolle der hun både opptrådte som mediejournalist under fullt navn og samtidig skrev anonymt om de samme personene og temaene.

Ettersom dette er ting som kategorisk og definitivt ikke gjelder for meg, skulle man trodd at jeg kunne holdes utenfor debatten (eller eventuelt brukes som eksempel på skillet mellom illegitim og (mer) akseptabel anonymitet).

Men dengang ei. Les videre