Ubevæpnet opposisjon

.
Dette innlegget er et svar til/forlengelse av min Twitter-diskusjon med SVs Bård Vegar Solhjell, der jeg prøver å få svar på hvorfor han (og resten av partiet, og resten av opposisjonen) ikke har sørget for å få en Stortingsdebatt om politiets «midlertidige» (men stadig forlengede) bevæpning – f.eks. gjennom en interpellasjon, eller gjennom det flunkende nye konseptet initiativdebatt. Les fortrinnsvis hele tråden for å få hele konteksten for mitt innlegg.

 .

I første omgang er jeg ute etter det samme som jeg oppfatter at du er:

At hvis man skal innføre såkalt «midlertidig bevæpning» ut fra kriterier som fremstår som alt annet enn midlertidige (det generelle terrortrusselbildet), så må man ta konsekvensen av dette, og foreta en utredning og debatt om avgjørelsen som står i forhold til tiltakets semi-permanente karakter.

Da bør dette debatteres i Stortinget, og aller helst burde regjeringen kommet med en eller annen form for (muligens kort) stortingsmelding, der man redegjør for sin begrunnelse for å innføre et tiltak som etter alt å dømme kommer til å ha et tidsperspektiv på år og ikke uker/måneder.

Det kan hende at situasjonen tilsier at en slik langvarig midlertidig bevæpning er et nødvendig og riktig tiltak (samtidig som man unngår å gå så langt som full permanent bevæpning). Men da bør dette debatteres og begrunnes på en bedre måte enn det som er gjort foreløpig, og demokratisk forankres i en aktiv avgjørelse fra Stortingets side – ikke bare et stilltiende samtykke til departementets ad hoc-beslutninger.

Så langt oppfatter jeg at du og jeg er stort sett enige. Men når jeg – som blogger og spaltist – ønsker meg en slik debatt, så kan jeg ikke gjøre annet enn å hoppe opp og ned og rope «JEG VIL AT DETTE SKAL DEBATTERES!» fremføre dette ønsket på blogg eller i sosiale medier, med svært liten sjanse for at mine utspill har noen som helst effekt.

Media kan prøve å sette saken på dagsorden, men også de er begrenset av spalteplass, regjeringens villighet til å stille til debatt, og anklager om at de «driver kampanjejournalistikk» hvis de legger for mye energi i dette.

Men du og dine 168 kolleger i landets folkevalgte forsamling har en eksklusiv rett til å kreve en stortingsdebatt om temaet gjennom f.eks. å fremme en interpellasjon – og selv om statsråden ikke er formelt forpliktet til å besvare den, så gir det en enormt mye høyere terskel for å unnvike debatten.

Og det er derfor jeg blir frustrert og oppgitt når du (og flere med deg fra opposisjonen) stadig er å høre i media med klager over situasjonen med stadig forlenget bevæpning – samtidig som dere velger å ikke benytte dere av et eneste ett av de maktmidlene som dere faktisk besitter for å tvinge frem en redegjørelse/debatt (eller i ytterste konsekvensens tvinge mindretallsregjeringen til å snu i spørsmålet og avslutte bevæpningen).

Ja, du har trolig rett i at det ikke er flertall for sistnevnte (selv om det kunne vært interessant å få alle partiene til å ta konkret og entydig standpunkt til spørsmålet). Men den primære klagesangen fra deg og andre opposisjonspolitikere har (meg bekjent) vært at bevæpningen forlenges i det uendelige uten at Stortinget en gang mottar en redegjørelse og debatterer spørsmålet. Hva som ville bli de konkrete resultatene av en slik debatt vet vi ikke (tiggeforbud-saken er jo ett eksempel på hvor lynraskt offentlig debatt kan føre til politiske snuoperasjoner), men det ville i alle tilfelle gjøre at utfallet får en klarere demokratisk forankring.

Og selv om jeg fortsatt mener det er høyst kritikkverdig av regjeringen å ikke selv ta initiativ til en slik redegjørelse, så har jeg nå kommet til det punktet hvor jeg blir mer frustrert over opposisjonspolitikere som idelig snakker om hvor viktig det er med en slik redegjørelse, men nekter å faktisk gjøre noe konkret for å oppnå det.

Jeg skal ikke garantere at jeg ikke har skummet forbi noe i farta, men så vidt jeg kan se har ikke opposisjonen en gang tatt seg bryet med å stille noen spørsmål til regjeringen om temaet siden ditt spørsmål 19.12.14 (der du spurte justisministeren om han hadde tenkt å redegjøre for Stortinget, og han svarte (parafrasert) «Nei, kanskje senere en gang»). Forut for dette finner jeg tre – 3 – skriftlige spørsmål om temaet (hvorav to handler om den praktiske gjennomføringen av bevæpningen, og det siste kun om å få vite hva slags fagpersoner som anbefalte det til å begynne med) – i tillegg til ditt spørretimespørsmål 26.11. der statsråden stort sett bare gjentok at dette var en tidsbegrenset bevæpning som var en nødvendig konsekvens av faglige vurderinger.

Disse 17 minuttene i spørretimen er altså (med mindre jeg har oversett noe) den eneste gangen Stortinget har debattert denne bevæpningen (i hvert fall i plenum) – og i 2015 har det ikke blitt stilt ett eneste spørsmål om temaet. Selv når justiskomiteens leder kommer med konkret, offentlig løfte om å bare stille ett snevert og avgrenset spørsmål om saken, så koker det bort i kålen og blir søkk borte uten noen forklaring.
.
Hvis dere virkelig er så bekymret over denne utglidningen og mangelen på skikkelig grunnlag og debatt som dere stadig gir uttrykk for, så er det nå på høy tid at dere faktisk gir uttrykk for dette på en eller håndfast måte – især når de formelle midlene er fullt tilgjengelige for dere.
Såpass bør faktisk vi velgere ha rett til å forvente av våre folkevalgte – at dere bruker det mandatet vi har gitt dere til noe mer enn bare tom skyggeboksing i media.
.
.
Advertisements

One thought on “Ubevæpnet opposisjon

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s