Villedende kritikk av EMD og mafiabosser

Artikkelen er skrevet i samarbeid med Erik Iversen, og er også publisert (i identisk versjon) hos Dagbladet.

Det har stormet rundt den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) denne høsten, ikke minst etter dommen om den østerrikske kvinnen som fikk en bot for å ha kalt Muhammed for pedofil. Her mente domstolen at landene måtte ha et handlingsrom når det gjelder balansen mellom ytringsfrihet og religion, og at Østerrike hadde holdt seg innenfor det handlingsrommet, eller skjønnsmarginen.

I Italia var det en annen nylig avsagt dom fra EMD som fikk mye oppmerksomhet og kritikk – denne gang med motsatt fortegn. Her var kritikken at domstolen har gått for langt i å begrense handlingsrommet, fordi en mafiaboss fikk rett i sin klage over det spesielle soningsregimet han sonet under. I virkeligheten var dette medholdet sterkt avgrenset, og ikke noe som velter hele soningsregimet for mafiamedlemmer, slik man kunne få inntrykk av.

VGs Yngve Kvistad refererte – og gikk svært langt i å selv slutte seg til – denne kritikken i sin kommentarartikkel «Mafiabossen dømt for 127 drap – nå er hans menneskerettigheter krenket» (VG, 25. oktober) – men ga samtidig leserne et sterkt fortegnet og overdrevent bilde av hva EMD faktisk konkluderte med. Les videre

Moralsk mobilpanikk i VG

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert i Dagbladet.

Tidligere i sommer publiserte VG en serie artikler om nordmenns «skjermavhengighet» og (over)bruk av mobiltelefon.

Noe av innholdet i oppslagene tar utgangspunkt i en fornuftig tilnærming til temaet og kommer med noen relativt moderate og balanserte råd for å unngå overdreven mobilbruk.

Men tildels – og ikke minst når de, med utgangspunkt i en egenbestilt spørreundersøkelse, slår fast at «Halvparten føler seg mobilavhengige» – preges VGs dekning av en krisemaksimering av problemet, og at de faktiske svarene enten tolkes i verste mening eller gjengis direkte feil.

Les videre

Politisk innhold, hvor ble det av deg i alt mylderet?

Artikkelen er også publisert i litt kortere versjon på Dagbladet.no, og i sterkt forkortet versjon i papiravisen.

NRKs partilederdebatt fra Arendalsuka hadde knapt nok rukket å slukke mikrofonene før alle store nettaviser fyrte løs med sine vurderinger av de enkelte partiledernes innsats, og diverse sosiale media-feeder flommet over av partimedlemmer som stolt formidlet at den-og-den avisen hadde kåret nettopp deres partileder til «debattens vinner».

NRKs valgkampredaksjon utmerket seg for anledningen som verst i klassen hva angår useriøst personfokus. Allerede før debatten startet spurte man seerne om «hvem de heier på», med et sett plakater over slagordene «I’m with [Erna/Bjørnar/Trine/osv]». Under debatten ble alle som gikk inn på nrk.no oppfordret til å stemme over hvilken av partilederne som «gjør det best i debatten» – og når man skulle oppsummere og analysere debatten i etterkant, valgte NRKs reporter gjentatte ganger å trekke frem hvem som hadde «tapt» og «vunnet» debatten ifølge denne nettavstemningen.

Noen hadde tydeligvis innprentet ham at man skulle følge Nettavisens linje med å konsekvent dekke seg ved å beskrive målingen som «uhøytidelig», og det ble også innledningsvis mumlet om at «dette er ikke et representativt utvalg». Dette er imidlertid et totalt utilstrekkelig fikenblad, når vi vet hvordan nettavstemninger generelt gir resultater som helt mangler troverdighet – og som ofte er de stikk motsatte av hva man finner gjennom seriøse målinger. (Jeg har brukt så mye plass i tidligere runder på å beskrive og forklare dette i detalj, at jeg ved denne anledningen nøyer meg med å henvise til tidligere tekster.)

Les videre

VG forsvarte sin alternative vinkling med alternative fakta

Artikkelen er også publisert hos Dagbladet.

På SVs landsmøte i helgen ble det flertall for å «avkriminalisere besittelse av brukerdoser med narkotika» og vri politiets innsats mot smuglere og selgere, mens brukerne skal gis «hjelp, ikke straffeforfølgelse«.

Dette ble dekket av VG i en artikkel med den heller tabloide overskriften «SV vil la folk bruke hasj, ta ecstasy og sniffe kokain«, noe som vakte adskillige reaksjoner på sosiale medier. Venstres Sveinung Rotevatn var blant dem som påpekte at denne kontrasten sto i grell kontrast til VGs artikkel fra Høyres landsmøte uken i forveien, da et lignende vedtak om å «Overføre ansvaret for samfunnets oppfølging av bruk og besittelse av illegale rusmidler til egen bruk, fra justissektoren til helsetjenesten«, ble presentert under overskriften «Helseministeren vil ikke straffe rusmisbrukere«.

Saken ble fulgt opp av Journalisten.no, som også intervjuet professor Frank Aarebrot, som kaller det en «jævlig pinlig (…) selektiv behanding«. Han går samtidig relativt langt i å frikjenne den enkelte journalisten, idet han uttaler at både den nøkterne og den mer tabloide vinklingen er «greie» isolert sett, men at det uholdbare er at samme avis publiserer begge vinklingene i rask rekkefølge og dermed (om enn muligens utilsiktet) forskjellsbehandler de to partiene.

Les videre

Når korrigeringen om tilbakekall må korrigeres

Artikkelen er også publisert hos Utrop.

Under ingressen «En familie på 12 skal kastes ut av Norge. Det er tre generasjoner det er snakk om. Det er slikt man tror ikke er sant. Og det er ikke helt sant.» tar VGs Astrid Meland for seg de siste ukenes debatt omkring tilbakekall av statsborgerskap, og setter seg fore å korrigere noen feilaktige oppfatninger som har festet seg i offentligheten.

Hun påpeker korrekt (og vesentlig) at vedtaket om tilbakekall ikke nødvendigvis betyr at hele familien vil bli utvist – de vil ha mulighet til å søke på nytt om oppholdstillatelse basert på de faktum som UDI nå legger til grunn, og særlig barna burde i utgangspunktet ha gode sjanser til å få dette innvilget basert på sin tilknytning til Norge.

Men Meland skriver også at «det stemmer ikke at alle de 12 i den jordanske familien er utvist. Det er også bare de voksne som har fått statsborgerskapet tilbakekalt«. Realiteten, som de fleste medier (inklusive VG) har rapportert om, er at samtlige familiemedlemmer, inklusive de mindreårige barnebarna, vil fratas statsborgerskapet dersom vedtaket blir rettskraftig.

Les videre

Oppblåste oljeandels-tall

En kortere versjon av artikkelen er publisert på Manifest Tidsskrift.

I en kommentar i Nordlys i januar, tar Tone Angell Jensen et oppgjør med «det grønne skiftet», som hun kaller «en politisk korrekt floskel«. Angell Jensen spør om «vi har råd til å skrote ei næring som bidrar med nesten 70 prosent av de samlede skatte og avgiftsinntektene til statskassen«.

Som kilde til denne mildt sagt forbløffende påstanden, viser hun til en artikkel i VG tidligere samme uke, der man forteller leserne «Så mye tjener vi på oljen«, med utgangspunkt i utregninger fra forskningsinstituttet Iris over «hvilke skatter og avgifter ulike sektorer bidrar med til statskassen«.

Forskernes oversikt sammenligner «direkte inntekter til statskassen» fra ulike næringssektorer (med oljeindustrien som den suverent største, etterfulgt av finans og varehandel), men i VGs gjengivelse er dette blitt til en totaloversikt over alle statlige inntekter:

Les videre

Selvpiskende historieomskrivning

Artikkelen er også publisert på Manifest Tidsskrift.

I torsdagens VG fremfører Astrid Meland en selvransakelse på vegne av seg selv og andre «forståsegpåere», som i 2013 slaktet Frps rapport med forslag til radikale innvandringsinnstramninger.

Fremskrittspartiet hadde rett. De fleste andre tok feil. Nå bør vi komme i gang med det partiet foreslo.

Hoveddelen av Melands kommentar handler om Frps ønske om å reforhandle Flyktningkonvensjonen og etablere et helt nytt internasjonalt asylregime, basert på at asylsøknader utelukkende skulle behandles i nærområdene, og de godkjente flyktningene deretter fordeles gjennom et forsterket kvoteflyktningssystem.

Det forslaget vi latterliggjorde mest, er det i dag flertall for i Stortinget. Politikerne ønsker nå at Norge skal ta et internasjonalt initiativ for å endre de internasjonale reglene på området. Også fra innvandringsliberalt hold er det flere som nå vil gjøre som FrP foreslo.

Men Meland formidler også et klart budskap om at også andre deler av den utskjelte rapporten nå har vunnet frem og blitt akseptert:

Mye av det innvandringsminister Sylvi Listhaug har lagt på bordet, kan spores til den lekkede rapporten (…) Det meste blir vedtatt.

Rita Karlsen i HRS gleder seg selvsagt over denne oppreisningen til en rapport som de medvirket sterkt til, og slår fast at:

Som vi vet, og som Meland påpeker, er de mest “sjokkartede” tiltakene fra 2013 fra Bærekraftuvalgsrapporten i dag gangbar politikk som det er, ja forbausende, stor enighet om.

På spørsmål til Meland om hvilke av disse utskjelte punktene som angivelig er i ferd med å bli vedtatt, svarer hun imidlertid at «[Jeg] har ikke så god tid til å google de ulike forslagene, og heller ikke full oversikt over hvilke forslag som blir vedtatt i Stortinget i morgen«.

Les videre

En bønn om etterrettelig journalistikk

Artikkelen er også publisert (i en lett forkortet versjon) på mediedebatt.no.

Terrortiltalt (23) får bønnepauser i retten

kunne VG fortelle oss onsdag morgen.

Hver dag under rettssaken mot den terrortiltalte Syria-fareren (23) fra Oslo tar retten vel 15 minutters pause – slik at 23-åringen får be til Allah.

Nyhetene vakte selvsagt stor forargelse både her og der (mest der) blant folk som slett ikke fant det akseptabelt at (fortsatt ifølge VG, min uth.)

I forkant av straffesaken har 23-åringen (…) fremsatt et ønske til Oslo tingrett om at det legges til rette for en bønnepause hver dag mens saken pågår – aller helst i tidsrommet mellom klokken 13.30 og 14.00.

Tingretten har innfridd ønsket, noe som betyr at forhandlingene stopper opp i vel 15 minutter mens han vender seg mot Mekka og ber.

Men så, umiddelbart etter denne beskrivelsen, fortelles vi plutselig at (fortsatt mine uth.)

Ifølge VGs opplysninger, har dommeren vært tydelig på at forhandlingene ikke legges direkte opp etter ønsket, men at det normalt er en pause rundt klokken 14 – og at den tiltalte må tilpasse seg denne pausen.

Les videre

Svømmehviskeleken

Artikkeleen er også publisert (i forkortet versjon) på mediedebatt.no.

VG rapporterte nylig om at «Penger til svømmeopplæring når ikke frem» (arkivert versjon). Staten har altså øremerket 35 millioner kroner som tilskudd til svømmeopplæring i skoler og barnehager, men store deler av midlene blir liggende ubrukt hos Fylkesmannen pga. for få søkere.

For å understreke behovet for styrking av svømmeopplæringen, forteller VG oss at «Norske barn er Europas dårligste svømmere. Da norske tiåringer i 2013 ble bedt om å svømme 200 meter, klarte kun halvparten kravet.» Også kunnskapsministeren siteres på at:

– Det er veldig foruroligende når vi får tall som viser at norske barn i en del undersøkelser er blant de dårligste svømmerne i Europa, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen til TV2.

Imidlertid er de eneste konkrete tallene som nevnes i artikkelen, sammenligninger av norske barn med andre nordiske land – ikke noen sentral-, øst- eller søreuropeiske land.

Påstanden om at Norge ligger på jumboplass i hele Europa, lenker til VGs publisering av en NTB-melding fra 2008. Denne igjen bygger på en Aftenposten-artikkel fra samme år – men hos Aftenposten står det ingenting om en sammenligning av svømmeferdigheter. Derimot siteres Svømmeforbundet på at de krever at skolemyndighetene innfører klare kompetansemål for svømming, og Aftenposten innleder artikkelen med at «Norge er europeisk jumbo når det gjelder krav til svømmeferdigheter for 10-åringer«.

Les videre