FpU-utregninger, del 2

Dette blogginnlegget er en oppfølger til «FpU-utregninger er ikke som andre utregninger«, om FpU-leder Atle Simonsens påstander om hvor (urimelig) mye folk angivelig kunne motta i trygd etter dagens regelverk. Jeg kommer til å gjenta minst mulig av argumentasjonen fra forrige innlegg, så du bør nesten lese det (eller ihvertfall konklusjonen) for å forstå dette innlegget.

Utgangspunktet var altså at Simonsen uttalte at «Det er ikke greit at du skal motta 600-700.000 kroner [årlig] i trygdeytelser«. Etter forespørsel om dokumentasjon, og adskillig om og men, fikk jeg et omsider eksempel på hvordan han begrunnet dette – hvorpå jeg påpekte at dette eksemplet forutsatte både en høyst tvilsom definisjon på hva som regnes som «trygdeutbetalinger» og opptil flere svært snevre og hypotetiske forutsetninger om personens yrkeserfaring og familiestørrelse.

Så, flere måneder senere (etter at jeg egentlig trodde innlegget hadde gått over i historien) bestemte Simonsen plutselig seg for å opponere og hevdet at «ifølge NAV er den høyeste uføretrygd i dag 670k»

På forespørsel om dokumentasjon på denne løsrevne påstanden, viste Simonsen til en epost fra NAVs kommunikasjonsavdeling (relevante deler av teksten sitert under, med mine uthevelser):

Det viser seg at for maksytelser er det om lag likt for uførepensjon og uføretrygd. Maks utbetaling med uføretrygd, -pensjon og barnetillegg er 670.000 kroner. Per i dag er det én bruker som har barnetillegg for ni barn (0,4G for hvert barn), det blir 320.000 i barnetillegg. Teoretisk sett kan man i tillegg ha 350.000 i uføretrygd, som er 66 prosent av 6G (maksgrensen).

MEN: Det er ikke noe tak for hvor mange barn du kan få barnetillegg for. Derned er maksgrensen 350.000 i uføretrygd (66 % av 6G) i tillegg til barnetillegg for så mange barn som man kan få i løpet av 18 år.

Ut fra denne eposten fremstår det som ganske klart tallet 670.000 er fremkommet ved å legge sammen to tall som strengt satt måler helt ulike og adskilte ting. 350.000 er det teoretiske maksimalbeløpet som en trygdemottager kan motta i uføretrygd (ikke medregnet tillegg). 320.000 er det høyeste barnetilleggsbeløpet som noen faktisk trygdemottager mottar i dag.

Men det er ingenting i disse opplysningene som tilsier at denne konkrete ni-barns-moren eller -faren mottar 350.000 i grunntrygd. Dersom han/hun isteden mottar minimumsbeløpet i trygd (dvs. at han/hun hadde 3G eller mindre i årlig inntekt før uførhet), så vil grunnutbetalingen være 176.740 kr i året, og totalutbetalingene inklusive barnetillegg være 494.872 kr.

Selv om vi inkluderer barnetrygd for 9 barn i dette regnestykket, vil vi fortsatt ende på 599.632 kr, altså fortsatt (hårfint) under Simonsens opprinnelige påstand. (Hvis den uføre også er aleneforsørger, kan han/hun riktignok motta barnetrygd for ett «ekstra» barn, slik at totalutbetalingen kommer opp i 611.272 kr. Men vi ligger fortsatt bare helt i det nederste sjiktet av Simonsens opprinnelige påstand om «600-700.000 kroner i trygdeytelser» – og da har vi måttet inkludere en universalordning som utbetales til absolutt alle foreldre, uavhengig av inntekt.

Ettersom NAVs tall ikke sier noenting om hva denne konkrete ni-barns forelderen mottar i grunnutbetaling, er det ikke grunnlag for å si at han/hun mottar over 600.000 i året – noe Simonsen også selv indirekte innrømmer, samtidig som han opplyser at han har etterlyst eksakte tall:

men er usikker på om han vil få dem:

(hvilket er litt underlig når han innledet diskusjonen med kategoriske påstander om faktiske utbetalte beløp, med henvisning til opplysninger fra NAV).

Og har heller ikke vært særlig meddelsom om hva NAV faktisk svarte på hans siste henvendelse:

Hvor relevante er hypotetiske høye utbetalinger?

Samtidig som Simonsen i praksis innrømmer at han ikke hadde dekning for sin kategoriske påstand om at noen faktisk mottar 670.000 i året, fremholder han at dette eksemplet likevel viser at dagens regelverk åpner for så høye utbetalinger.

Dette er forsåvidt helt korrekt – men i så fall har vi gått fra en diskusjon om hva slags beløp som faktisk utbetales i trygd, til hva som kunne utbetales. Det har alltid vært klart at dersom man bare forutsetter et tilstrekkelig høyt antall barn, så vil det totale barnetillegget kunne bli så stort at den årlige utbetalingen overstiger 600.000.

Men når Simonsens eksempel forutsetter en ufør med ni barn under 15 år, og som samtidig har tilstrekkelig opptjening til å få mer enn minstetrygd (og som dessuten sannsynligvis vil måtte være aleneforsørger – ellers skal det svært lite før partnerens inntekt fører til reduksjon i barnetillegget) – da føles det svært nærliggende å si at dette eksemplet snarere tjener som illustrasjon på hvilke uhyre sjeldne forutsetninger som må til for å komme opp i beløp på over 600.000 kroner årlig. Om dette utgjør et vesentlig problem som illustrer behovet for uførereform, synes heller tvilsomt.

Og forøvrig – hvis Simonsen mener at utbetalingene til uføre med 8-9 barn utgjør et systemproblem som må rettes opp – så fremstår det som en mer naturlig løsning å innføre et øvre tak på størrelsen av utbetalingene, eller på antall barn man kan få tillegg for. Å foreslå kutt i støtten til over 18.000 familier, med henvisning til at man synes uføre ni-barns aleneforsørgere får for mye utbetalt, må kunne sies å være et særdeles lite målrettet tiltak for å løse problemet.

Reklamer

5 kommentarer om “FpU-utregninger, del 2

  1. Godt observert som alltid. Simonsen har sikkert rett i at 670k er en teoretisk mulighet med dagens regler. Men spesielt sannsynlig er det ikke. I Norge er omkring 8000 barn under 17 år med minst 5 søsken (altså søskenflokk på 6), omkring 1 % av alle barn, med andre ord omkring 1000 foreldrepar med 6 barn eller mer, jeg gjetter at max halvparten av disse 1000 har 8 barn. For å oppnå det teoretiske ekstreme må det blant disse foreldrene være en som får max uttelling i uføretrygd. Ja, så finnes det kanskje 1 eller 2 personer som ett bestemt år oppnår det teoretisk høyeste beløpet, men så snart barna vokser opp etc.

    Liker

  2. Snakker vi ikke om utbetaling her? De som har trygd må skatte av grunnbeløpet som alle andre. En som har maksimal opptjening på 6g (350k brutto) vil da få kanskje 250k netto.

    Liker

    • Jeg var valgt å tolke Simonsens påstand velvillig som bruttoutbetaling før skatt, selv om du har helt rett i at formuleringen impliserer det motsatte.

      Liker

  3. «Å foreslå kutt i støtten til over 18.000 familier, med henvisning til at man synes uføre ni-barns aleneforsørgere får for mye utbetalt, må kunne sies å være et særdeles lite målrettet tiltak for å løse problemet.»

    Akkurat. «problemet» består kanskje av 1 eller 2, eller 0 aleneforsørgere. Å lage politikk for alle ut fra et ekstremtilfelle som kanskje bare finnes i en tenkt situasjon er ikke spesielt lurt.

    Liker

  4. Tilbaketråkk: Villedende fra FpU om trygd, del 3 | Langust og korsnebb

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s