Ny voldtektsdebatt, nye uriktige og villedende premisser

En kortere versjon av artikkelen er publisert hos Manifest Tidsskrift.

Da den svenske regjeringen like før jul la fram sitt forslag om å innføre en samtykkebasert voldtektslovgivning, satte det også i gang en ny runde om det samme spørsmålet her hjemme. Men som med svært mange tidligere voldtektsdebatter, tar store deler av den offentlige debatten utgangspunkt i misvisende eller direkte uriktige beskrivelser av hva som er tingenes tilstand i dag.

(For ordens skyld: Selv om det selvsagt er riktig og vesentlig å være bevisst på at voldtektssaker kan involvere folk av begge kjønn i begge roller, så kommer jeg for enkelthets/tydelighets skyld å bruke pronomenet «hun» om offeret og «han» om overgriperen/den tiltalte, ettersom dette er tilfellet i det store flertallet av saker.)

Les videre

Reklamer

HRS mener mye om avsagte dommer – uten å ta seg bryet med å faktisk lese dem

Artikkelen er også publisert hos Utrop.

Den siste tiden har Human Rights Service regelmessig valgt å skrive artikler om politietterforskninger og rettssaker (typisk sedelighets- eller voldssaker) der innvandrere eller asylsøkere er involvert.

Man kan diskutere om denne typen krimdekning fortjener så stort fokus fra en organisasjon som HRS – men om de nå mener at dette er et vesentlig og relevant tema for dem å dekke, så burde det i det minste være en åpenbar forutsetning at man gjør et minimum av innsats for å sette seg inn i sakens fakta. Om man ikke kontakter sakens aktører direkte, burde det i hvert fall være et grunnleggende premiss at man tar seg bryet med å lese selve dommen – noe som burde være trivielt å etterleve, all den tid det normalt ikke vil koste mer enn å f.eks. sende en epost-henvendelse til den aktuelle domstolen og be om få oversendt dommen.

Les videre

Kraftig underdrivelse av fedres uttak av pappaperm

En vesentlig kortere versjon av artikkelen er publisert hos Manifest Tidsskrift.

Opposisjonspartiene innledet som kjent høstsesjonen på Stortinget med å overkjøre regjeringen og bestemme at man skal gjeninnføre 14 ukers fedrekvote i foreldrepermisjonen (og dermed reversere kuttet som Solberg-regjeringen gjennomførte i 2014).

Da denne saken skulle debatteres på Dagsnytt atten dagen etter, annonserte programleder Fredrik Solvang innslaget på følgende måte:

Opposisjonen tvinger gjennom 14 ukers pappaperm. Heldigvis for opposisjonen, så tar så få fedre ut 14 uker at endringen ikke koster mye penger.

I selve innslaget ble det imidlertid ikke sagt noenting om at man forventet at bare et fåtall menn ville ta ut de ekstra ukene som nå blir øremerket dem. Kommentator Magnus Takvam nevnte riktignok at de budsjettmessige effektene av endringen kom til å være begrensede – men da ikke begrunnet med manglende uttak, men med at effekten tross alt bare avhenger av differansen mellom lønnen til fedrene og mødrene (ettersom disse 4 ukene tas fra fellesdelen, som i de fleste tilfeller ble tatt ut av mødrene).

Derimot ramset Solvang opp en rekke tall som skulle dokumentere fedres manglende uttak av foreldrepermisjon:

Les videre

Syltynn suppe om «asylaktivisme»

Artikkelen er også publisert (i marginalt kortere versjon) hos Manifest Tidsskrift, med et kort tilsvar fra Akerhaug samme sted.

I en artikkel hos Minerva i august, slo journalist Lars Akerhaug fast at

Verger opptrer som asylaktivister.

Når asylsøkernes representanter kjemper for at barna skal få bli i Norge, går de utenfor mandatet de er gitt av myndighetene.
Ved første øyekast fremstår dette som en helt absurd anklage å rette mot slike verger, som jo nettopp er oppnevnt av det offentlige for å opptre som asylsøkerens rettslige representant og som «målbærer for den mindreåriges rettigheter (…) ønsker og behov«. Artikkelen forfekter etterhvert at problemet er at man gjør dette også for asylsøkerne som myndighetene har konkludert med at ikke er mindreårige (og hvor vergerollen dermed opphører), og at myndighetene har reagert på slik opptreden. Men ved nærmere ettersyn viser det seg at begge disse påstandene totalt mangler grunnlag i fakta.

Les videre

HRS presenterte 15 år gammel sak som dagsfersk

Artikkelen er også publisert hos Utrop.

Migranter truet med å drepe sine barn

meldte Hege Storhaug i en kort artikkel på Human Rights Service sine nettsider fredag kveld.

Artikkelen består i all hovedsak av direkte (uoversatte) sitater fra en Daily Mail-artikkel, der det fortelles om hvordan den italienske kystvakten avskar en båt med omlag tusen migranter (hovedsaklig irakiske kurdere) og hvordan flere av foreldrene ombord på båten (ifølge en ikke navngitt talsmann for kystvakten) truet med å slippe barna sine over bord inntil de fikk forsikringer om at de ville bli eskortert til land i Italia og ikke bortvist.

Storhaug skriver selv at «Ord mangler» i møte med en slik oppførsel, og nøyer seg med å tilføye noen få setninger i kjent retorisk stil («Invasjonen fortsetter«, «Kulturkollisjonen er total» etc.) En av de få faktaopplysninger som hun fremsetter for egen regning, er dette var noe som skjedde dagen i forveien: «1 000 ankom Italia i går.»

Grunnlaget for dette synes å være simpelthen at Daily Mail-artikkelen snakker om at dette skjedde «yesterday» – men denne artikkelen mangler enhver datering, slik at det ikke er mulig å se om saken faktisk er så dagsfersk som Storhaug legger til grunn.

Les videre

Nei, seksåringer betaler faktisk ikke full skatt

Artikkelen er også publisert hos Utrop.

Fredag morgen meldte NRK (på Nyhetsmorgen, og i en oppfølgende artikkel på nrk.no samme ettermiddag) om beregninger gjort om innvandringens konsekvenser frem mot 2100, foretatt av SSBs Erling Holmøy og Birger Strøm.

Den «nye rapporten» deres er (i likhet med mange andre forskningsrapporter som mediene rapporterer om) så ny at den ikke engang er publisert og tilgjengelig ennå, men Holmøy forklarer at de har sett på den antatte innvandringen for perioden 2017-2100, og hvor mye befolkningsvekst dette vil gi. Dette befolkningstilskuddet vil være på 4,1 millioner i 2100 (av en totalbefolkning på 8,5 millioner).

NRK gjengir dette som at «Innvandring vil stå for halve Norges befolkning i 2100» – en formulering som kanskje skal formelt forsvares, men som de fleste leserne trolig vil misforstå: Denne halvparten omfatter nemlig all befolkning som kommer til som følge av innvandringen – inklusive de som er født i Norge og som har minst én norskfødt foreldrer (og gjerne også «etnisk norsk» slekt langt tilbake på den ene siden av familien), og som dermed ikke vil regnes som «innvandrere» i noen form for statistikker.

Les videre

Fraværende korrigeringer om fraværsgrense

En kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

En av de mest brukte statistikkene i årets valgkamp har vært at «Fraværet i videregående skole har gått ned med 40 prosent for dager og 33 prosent for timer etter innføringen av fraværsgrensen i fjor høst.»

Dette fremheves allerede i den første pressemeldingen fra kunnskapsministeren, og gikk også igjen i mediedekningen utover dagen og uken. (En god del medier misforsto forøvrig skillet mellom dagsfravær og timefravær. Disse statistikkene teller to helt adskilte størrelser – dagsfraværet er kun der hvor elever har vært borte hele dagen, mens timefraværet er kun der hvor de har fravær for bare deler av dagen – men flere medier omtalte tallene som om 33% nedgangen kommer når man omregner dagsfraværet til timer.)

Det som imidlertid ikke nevnes i de aller fleste oppslagene – selv om det presiseres uttrykkelig i Utdanningsdirektoratets egen presentasjon av tallene – er at denne statistikken ikke teller det faktiske totalfraværet. Det man teller er antall fraværsdager/timer som føres på vitnemålet – og her kan man stryke inntil 10 dager dokumentert fravær (altså fravær som er dokumentert med legeattest eller annen gyldig fraværsgrunn). I teorien kunne derfor elevenes tilstedeværelse på skolen forblitt akkurat den samme som året før, samtidig som de offisielle tallene går ned fordi mer av fraværet dokumenteres og dermed faller ut av statistikken.

Les videre

Faktisk-kommentarer (oppdateres fortløpende)

Etter at jeg nylig kritiserte mange av de som gikk til angrep på Faktisk.no før de overhodet hadde fått vist seg frem i praksis, har jeg selvsagt også en del kommentarer til det vi nå har fått se fra dem i løpet av de tre ukene siden oppstarten.

For å unngå at dette skal ta form av en helt avsindig lang kommentar som ikke dukker opp før (enda mer) forsinket, kommer jeg til å legge ut (relativt) korte enkelt-kommentarer, som lenkes til fra dette blogginnlegget etterhvert som de kommer (og som ikke kommer opp som egne innlegg, så leserne får sjekke tilbake til dette innlegget for å få med seg nye oppdateringer).

De enkelte kommentarene kommer til å komme litt etter innfallsmetoden og ikke nødvendigvis i noen prioritert rekkefølge, så det er ingen grunn til å ta det som noe uttrykk for min overordnende holdning til prosjektet dersom de 3-4 første kommentarene heller i samme retning, eller at jeg ikke bryr meg om X bare fordi det tar litt tid før jeg nevner noe om X.

Småskjev lansering

Detaljert men betimelig om makroner

Når man omskriver utsagnet og utroper omskrivningen som «helt feil»

Metode og utvelgelseskriterier

Hagen og hijab

Visuell utforming og design

Riktig konklusjon om privatskoler, forvirret argumentasjon

Fraværende sjekk av fraværsgrense-påstander

Refset voldtektsfrifinnelse – på premisser stikk i strid med egne kilder

En noe kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

Det vakte reaksjoner fra flere hold da tre syriske brødre i 20-årene ble frifunnet i Gulating lagmannsrett i juni for å ha gjennomført samleie med en 13 år gammel jente i mai 2016, etter først å ha blitt dømt i tingretten.

Tingretten la til grunn (basert på brødrenes forklaringer, tildels underbygget av andre bevis) at jenta hadde fortalt at hun var 18 år, og at den seksuelle omgangen var frivillig fra hennes side. Men etter norsk lov er samleie med så unge personer fortsatt forbudt under enhver omstendighet (ut fra prinsippet om at barn ikke kan samtykke til dette), og rubriseres automatisk som voldtekt, med en minstestraff på tre års fengsel (unntatt der hvor de to er «omtrent jevnbyrdige»). Brødrene innrømmet (i all hovedsak) de seksuelle handlingene, men mente at de hadde gjort alt de kunne for å kontrollere at hun faktisk var over seksuell lavalder, og at de dermed ikke var straffskyldige.

Les videre

Fakta først

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

Denne uken planlegger nettstedet Faktisk.no å lansere sin faktasjekking, og publikum får sjansen til å se i praksis hvordan de tar tenkt å oppfylle sitt mål om å «faktasjekke det offentlige ordskiftet og avdekke falske nyheter som sprer seg i det norske samfunnet«. Men allerede da NRK, Dagbladet og VG annonserte i mars at de skulle gå sammen om å opprette en uavhengig virksomhet for faktasjekking av samfunnsdebatten, var det svært mange som hadde umiddelbare og sterke meninger om dette prosjektet.

Noen var entydig positive og hyllet dette som «et unikt samarbeid i norsk mediehistorie», andre (som DNs leder 23.3, ikke på nett) var mer nøkternt avventende og pekte på relevante begrensinger og fallgruber – mens et forbausende stort antall debattanter var kraftig og entydig negative til denne satsningen. Det er forsåvidt ikke overraskende med slike reaksjoner fra aktører som Pål Steigan og Document.no, som er i etablert og langvarig opposisjon og konflikt med «mainstream media», og som naturlig vil møte møte også slike nye fremstøt med refleksiv motvilje, men også fra flere hold enn dette uttrykte man ensidig skepsis til det kommende prosjektet.

Les videre