Amundsens ansvarspulverisering

Artikkelen er også publisert hos Dagbladet.

Da nyheten om at Per-Willy Amundsen skulle bli ny justisminister ble lekket to dager før utnevnelsen, fikk journalister og debattanter god tid på seg til å lete i hans rikholdige utvalg av kontroversielle uttalelser og sette sammen et utvalg av ‘høydepunktene’. Politiske motstandere fra ulike hold kom med sterk kritikk om at han var uegnet for rollen, og kommentatorer konkluderte med at han i det minste vil bli nødt til å svare for sine tidligere omstridte uttalelser.

VGs Frithjof Jacobsen var derimot ikke imponert over listen, og nærmest fnyste over det han kalte «politikere [som opptrer] som et slags selvoppnevnt vokterråd«. Jacobsen forholder seg ikke til noen av de konkrete Amundsen-uttalelsene, men slår på generelt grunnlag fast at Amundsens jobb som Frps innvandringspolitiske talsmann var «å si ting resten av det politiske Norge stort sett ikke er enige i» og å «markere så tydelig som mulig at Frp var noe annet enn alle andre partier» – og når han har utført denne jobben «med flid«, så kan ikke det brukes mot hans kandidatur som justisminister.

Og når utnevnelsen opprant, fikk vi en lignende argumentasjon både fra Amundsen selv og fra statsministeren: Nå stiller han seg 100% bak regjeringsplattformen, og da må han bedømmes ut fra hva han gjør som statsråd og ikke ut fra sine tidligere uttalelser som opposisjonspolitiker.

Solberg (og Civitas Kristin Clemet) syntes endog det var relevant å sammenligne situasjonen med tidligere statsråder som har vært motstandere mot EØS eller NATO, men som likevel har kunnet sitte i en regjering med motsatt linje.

Det er vanskelig å si om det er mest bekymringsfullt dersom dette er bevisst avsporing av debatten, eller dersom de faktisk innbiller seg at dette er en relevant og gyldig tilbakevisning av kritikken mot Amundsen. Les videre

Reklamer

Under 50% presisjon om fødselspermisjon

Artikkelen er også publisert på Manifest Tidsskrift.

I VG sist mandag forsvarte statsminister Erna Solberg dagens fedrekvoteordning, og tok til motmæle mot skipsreder Elisabeth Grieg, som hevdet at reduksjonen i fedrekvoten fra 14 til 10 uker hadde svekket rekrutteringen av kvinnelige næringslivstopper.

Solberg mente det var overdrevent å hevde at denne endringen hadde gitt noe stort utslag i så måte, og argumenterte blant annet med at:

Man må huske at færre enn 50 prosent av fedrene tok ut hele pappapermisjonen, også før utvidelsen fra 10 uker. Vi har lagt til rette for økt valgfrihet slik at familien selv kan bestemme hvordan de vil innrette seg.

Perioden Solberg viser til må være fra og med juli 2009 (da fedrekvoten ble økt fra 6 til 10 uker) og frem til juli 2011 (da kvoten ble økt på nytt fra 10 til 12 uker), og det hevdes altså at under halvparten av fedrene tok ut hele sin permisjonskvote (dvs. 50 dager = 10 uker) innenfor denne perioden.

På henvendelse til SMK for dokumentasjon på dette tallet, vises det til denne rapporten fra NAV (som interessant nok har tittelen «Fedre tar ut hele fedrekvoten – også etter at den ble utvidet til ti uker«).

Rapporten tar for seg alle foreldre med rett til foreldrepenger som fikk barn mellom 1. juli 2009 og 1. juli 2010, og finner (figur 1, side 2) at to av tre fedre tar ut 45 dager eller mer.

fedrekvtall Les videre

Dagens sitat: Helsepolitisk ansvar

2.9.2013: Statsministerkandidat Erna Solberg og helseministerkandidat helsepolitisk talsmann Bent Høie tar til orde for en sykehusreform der stortingspolitikerne skal ta tilbake kontrollen ifra de regionale helseforetakene:

– I dag vet ikke aksjonistene hvor de skal vende seg, nå kan de dra til Oslo og gå i fakkeltog til Stortinget. De kan henvende seg til sine egne politikere på Stortinget, som med vår modell vil ha ansvar for beslutningene. Det har de ikke i dag, den makten ligger til de regionale helseforetakene.

Erna Solberg legger til at den helseplanen de skal lage vil definere oppgavene til hvert enkelt sykehus, også lokalt, ut fra et nasjonalt hensyn.

(…)

Vi mener politikerne nå må ta helsepolitikken tilbake, og overlate valgene til de det gjelder, altså pasientene.

Les videre

Lenkesamling uke 44

Oppsamling av et lite knippe lesverdige saker og artikler fra uken som gikk:

Et oppgjør med psykiatrien (Aftenposten-kronikk): Skarp og samtidig saklig kronikk av forfatter Miriam Neegaard om noen av feilene og manglene med norsk psykisk helsevesen.

Debatt om norske fangers rettigheter i Dagsnytt Atten: Sivilombudsmannen kritiserer norske fengsler for å frata fanger alt av klær når de plasseres på sikkerhetscelle. Stortingsrepresentant Christian Tybring-Gjedde (Frp) beskylder myndighetene for å prioritere kriminelle på bekostning av deres ofre(!!!).

BTs Eirin Eikefjord gir en god og pedagogisk oppsummering av tilregnelighetsutvalgets konklusjoner gjennom intervju med utvalgsmedlem Linda Groning.

Stortingsblogger Aslak Borgersrud leverer en alternativ parlamentarisk ordliste.

Neger var med (Minerva): Minerva-redaktør Nils August Andresen plukker fra hverandre Aftenposten latterlige og pinlige oppslag om Erna Solbergs gambiske eks-kjæreste.

Knut Nærum slår et slag for egenverdien av allmennkunnskap i sin helgekommentar i Dagbladet.

Facebook Wants You to Vote on Tuesday. Here’s How It Messed With Your Feed in 2012 (Mother Jones): Hvis du ikke allerede var redd for Facebook – hvilke muligheter har de til å drive skjult påvirkning av politiske valg?

En kronikk i New York Times spør om ADHD ikke bør ses på som noen sykdom, men heller som et sett med personlighetstrekk som opprinnelig var et evolusjonært fortrinn, men som passer dårlig i dagens samfunn.

To anerkjente psykiatere advarer mot overdiagnostisering av terrorister på bekostning av politiske og ideologiske forklaringsmodeller, og bruker den første Breivik-rapporten som skrekkeksempel.

 

Klikkhore og madonna

Etter å ta fått skarp og tverrpolitisk kritikk for sitt idiotiske og sensasjonalistiske oppslag om Erna Solbergs «ukjente gambiske kjæreste», har Aftenposten utkommandert latt kommentator Inger Anne Olsen gjøre et forsøk på forsvare oppslaget. I Olsens fremstilling virker det som om Aftenposten slettes ikke har gjort noenting galt, men tvert imot har valgt sin vinkling som ledd i et slags mediesosiologisk eksperiment for å lodde nordmenns fordommer: Les videre

Dagens Twitter-rant: Statsministerens ukjente fortid

Forfatterogjournalist Renate Nedregård har skrevet en uautorisert biografi om statsminister Erna Solberg, og Aftenposten «har fått tak i» boken forut for den offisielle lanseringen på fredag. (Det fremgår ikke av sammenhengen om Aftenposten «har fått tak i» boken i en brun papirpose i et mørkt smug, eller om de har fått tilsendt et anmeldereksemplar fra forlaget på ordinær måte).

I en artikkel publisert onsdag kveld har Aftenposten plukket ut en del «informasjon som er ukjent for folk flest om statsministerens fortid» fra boken, og som overskrift og blikkfang velger de seg:

Statsministerens ukjente fortid: Hadde gambisk kjæreste i to år

Vi får vite at Ernas venner rådet henne til å fortelle om dette forholdet (som varte i to år på starten av 80-tallet, da hun var tidlig i 20-årene) for å slå tilbake mot beskyldningene om rasisme som hun (ifølge biografien) ble utsatt for mens hun var kommunalminister. Imidlertid, skriver Nedregård/Aftenposten, så sa Erna nei til dette, fordi «hun fryktet det kunne bli en belastning – at bildet av henne og Usman kunne føre til kritikk fra folk som «sprer sine giftige holdninger i ly av anonymitet»

Hvorfor det at landets statsminister hadde en afrikansk kjæreste for 30 år siden, i seg selv skulle være overskriftsnyheter, gir ikke artikkelen noe godt svar på. Og som statssekretær Sigbjørn Aanes påpeker overfor VG, så fortalte Solberg om dette kjæresteforholdet i et intervju med VG i 2003 (mens hun var kommunalminister). Det er altså ikke engang sant når Aftenposten påstår at Erna «tiet om gambisk eks-kjæreste» – alt hun i virkeligheten gjorde var at hun valgte å ikke bruke et 20 år gammelt kjærlighetsforhold som et aktivt forsvar mot rasismebeskyldninger. (Både NRK og VG presterer utrolig nok å skrive hhv. «– Erna tiet om gambisk ekskjæreste» i «hun ville ikke fortelle offentligheten om sin gambiske ekskjæreste» i samme artikkel hvor de forteller at dette ikke stemmer.)

Nedregård og Aftenposten mener å vite at hun var tilbakeholden med å trekke dette frem fordi hun fryktet hets og sjikane. Det kan godt hende, men en mer nærliggende forklaring er at Solberg hadde det minimum av politisk fornuft som hun behøvde for å skjønne hvor komplett idiotisk og pinlig det ville vært å dra «noen av mine beste venner er ____»-kortet.

Og når resteń av Aftenpostens smakebiter består av ‘avsløringer’ som «hun skildres som en festglad dame som tåler store mengder rødvin» og «den kommende statsministeren brukte som barn store summer på å handle snop» (!!!)…vel, Du vil ikke Tro hvordan denne mediekritiske bloggeren reagerte på Twitter.

Dagens sitat: Mark Twain(?) om norsk politikk

Statsminister Gro Harlem Brundtland i Stortinget (1994) (sitert etter undertegnedes hukommelse)

Jeg kan ikke se noen ulemper med norsk EU-medlemskap.

Statsminister Erna Solberg (2014) (parafrasert fra dagens Politisk Kvarter)

Jeg kan ikke se noen ulemper med regjeringens forslag om reservasjonsmulighet for fastleger.

Mark Twain (angivelig)

History seldom repeats itself, but it frequently rhymes.

Ytringsfrihet og ytringsansvar

Heikki Holmås’ famøse tweet om Fremskrittspartiets plass i den nordiske partifloraen har ikke falt i god jord.  Les videre

Om individuelt ansvar kontra statlig støtte

Et av de mest brukte argumentene for å beholde dagens ordning med fedrekvote har vært at dersom hele foreldrepermisjonen kan fordeles fritt, så vil mange fedre oppleve et sterkt press fra sine arbeidsgivere om at de skal unnlate å ta pappapermisjon – mens dagens ordning der et visst antall uker er reservert kun for far gjør det mye lettere for faren å insistere på at han skal ta ut disse tilmålte ukene.

Høyre – som her ved Erna Solberg – avviser dette argumentet, og mener at fedre kan og bør forlange å få den permisjonen som de faktisk har krav, uavhengig av øremerket fedrekvote: Les videre