Hvem faktasjekker faktasjekkerne?

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

(For ordens skyld og innledningsvis: Dette er overhodet ikke ment som noen overordnet gjennomgang eller konklusjon (verken om den konkrete Amal Aden-debatten som har gått den siste uken eller om de mer prinsipielle spørsmålene den reiser), men utelukkende som noen snevre påpekninger om ett av debattens underpunkter, og hvordan den opprinnelige fremstillingen av dette konkrete punktet har vist seg å være særdeles villedende.)

Som de fleste vel etterhvert har fått med seg i ulike medier, har det den siste uken gått en lengre debatt om Amal Adens troverdighet og etterrettelighet, etter at avisen Utrop stilte spørsmål ved denne og begynte å ettergå noen av hennes utsagn.

En av sakene som har blitt trukket frem som et eksempel på Adens angivelige lemfeldige omgang med fakta, er hennes foredrag i Kabelvåg i 2014 og etterspillet.

Ismail Hussein, som var til stede på foredraget sammen med tre andre somaliske venner, forteller til Utrop at han ble sjokkert av å lese det påfølgende intervjuet i lokalavisa Våganavisa, der

[Aden] hevdet at hun ble truet av noen somaliere som var til stede under foredraget. (…)

I det lille lokalsamfunnet hvor alle kjenner alle, ble guttene en snakkis. Truslene ble aldri politianmeldt eller etterforsket. Påstand om truslene ble hengende i luften. Guttene snakket med flere voksne nær dem.

– Alle nordmenn trodde på henne, og vi ble ikke trodd, sier Hussein.

– Vi gikk til arrangørene og ba dem kontakte Aden og spørre henne hvem som hadde truet, slik at vi kunne bli ferdig med denne saken. Vi har følt at vi ikke kunne forsvare oss når Aden ikke ville legge frem truslene.

Også i sin neste sak om Aden, viser Utrop tilbake til at de «skrev mandag at Aden feilaktig anklaget somaliske gutter for trusler i Vågan kommune. (..) Ismail A. Hussein uttalte til Utrop at han og kameratene feilaktig ble hengt ut, og at Aden ikke bidro til å avkrefte eller bekrefte trusler.» Og i sine Facebook-delinger av artikkelen, skriver Utrop at «Amal Aden anklaget dem for trusler«, mens redaktør og artikkelforfatter Majoran Vivekananthan klinker til med

«Aden drar rundt i Norge og holder foredrag. Deretter anklager hun systematisk noen for drapstrusler, men anmelder ikke og bidrar ikke til å finne ut hvem står bak. Hva skjuler hun egentlig?»

Men hvis vi leser artikkelen fra Våganavisa (som er inkludert i Utrops artikkel, men kun som en så liten faksimile at det er helt umulig å lese artikkelteksten), finner vi at den faktisk ikke innholder de konkrete beskyldningene som Utrop og Hussein beskriver.

Intervjuet med Aden strekker seg over mer enn én side, men det eneste som sies om disse «truslene» er overskriften

«Kom til Kabelvåg for å holde foredrag. Fikk 40 trusler på epost.»

ingressen

«Forfatter Amal Aden bruker livet sitt til å snakke om menneskerettigheter. Det har gjort at den homofile muslimen får mange trusler, også etter foredrag i Vågan forrige uke.«

og starten av artikkelen

«40 e-poster ble sendt til Aden etter et foredrag i Kabelvåg sist torsdag. Men helst vil hun la dette ligge. Noen av truslene hun har fått fra ungdom tar hun opp direkte med avsenderne, men andre overlater hun til voksne ansvarspersoner. Selv er det ikke mye hun får gjort.

– Ofte er det ungdommer som sliter, som sender disse truslene. Jeg vil jo at de skal lære seg å sette grenser, mn jeg håper heller at de voksne tar tak i det, forteller Amal.

Hun forteller at de fleste truslene kommer fra muslimer, fra folk som ikke vil akseptere at hun er homofil muslim, og som ikke vil akseptere det hun skriver i bøkene sine. Amal har fortalt at hun får så mange alvorlige trusler at hun ikke har kapasitet til å anmelde alle som truer henne, da ville hun gått inn og ut hos politiet hele tiden.»

Det står altså ingen steder noe om at Aden har pekt spesifikt på somaliere, slik Hussein og Utrop skriver at hun har gjort. Faktisk (hvis vi leser teksten strengt bokstavelig) står det ikke noe om at trussel-epostene kom fra noen som var tilstede på foredraget – eller engang at de var koblet til foredraget.

Det ville være fullt forenlig med det som refereres hvis Aden ikke har sagt annet til journalisten enn at «Jeg holdt foredrag i Kabelvåg sist torsdag, og bare på de X dagene som har gått siden det, har jeg mottatt 40 truende/fiendtlige eposter». Vi vet ikke om disse epostene

1) Kom fra folk som uriktig sa/impliserte at de hadde vært til stede

2) Ikke sa noe om dette, men var formulert på en sånn måte at Aden tolket det som en konkret referanse til dette foredraget

3) Ikke hadde noen direkte kobling til foredraget, og heller ikke ble oppfattet eller fremstilt av Aden som om de hadde det.

Så er det klart at for alle som ikke leser artikkelen med lupe og forstørrelsesglass, er det uhyre nærliggende å tolke den som at det var en konkret kobling mellom truslene og foredraget. Dette er tross alt den naturlige og ordinære betydningen av «Etter X skjedde Y», og har antagelig også vært journalistens egen forståelse av saken. Det er derfor ingen grunn til å tvile på at Hussein og hans venner ble utsatt for ubehagelig mistanke – og svært forståelig at de mener Aden hadde et ansvar for å rydde opp i dette (uansett hva hun faktisk hadde sagt).

Men når hele debatten tar utgangspunkt i Adens angivelig uriktige og lemfeldige omgang med fakta, gjør det åpenbart en vesentlig forskjell om hun selv har fremsatt direkte usanne beskyldninger, eller bare vært treg med å korrigere andres feiltolkninger. Og de som kritiserer en annen samfunnsdebattant for mangel på presisjon, bør være særlig påpasselige med å selv fremstille saken presist og ikke gi et feilaktig bilde av hva den kritiserte egentlig har gjort.

(Her kan det også passe å skyte inn at intervjuet ble publisert onsdag 29.10, seks dager etter foredraget 24.10 – men Utrop skriver at foredraget var den 28.10., og skriver også eksplisitt at intervjuet sto på trykk «dagen etter». Etter påpekning fra undertegnede er datoen for foredraget nå rettet, men det står fortsatt at intervjuet ble publisert «dagen etter».

Feilen er kanskje ikke stor, men påstanden om «40 trusler etter foredraget» fremstår som adskillig mer virkelighetsfjern dersom det har gått under ett døgn siden foredraget, enn dersom det har gått nesten en uke. Og når Utrop og andre gjør et stort poeng ut av Adens inkonsekvens om datoer i hennes selvbiografiske beretninger, burde man være litt mer påpasselig med å feie for egen dør – især når det er ganske åpenbart fra intervjuet at det neppe er skrevet på bakgrunn av et foredrag mindre enn 24 timer i forveien.)

Morgenbladets artikkel om debatten senere samme uke bringer til torgs nye opplysninger som gjør det ytterligere vesentlig om Aden direkte anklaget ungdommene for «40 trusler» eller ikke. Morgenbladet refererer nemlig at:

«Ansatte ved bofellesskapet prøvde å nå Aden så hun kunne utdype og bofellesskapet kunne jobbe med de som sto bak truslene, men Aden ville ikke å utdype, og sa hun ikke hadde tid. (…) Flere dager senere fikk de en tilbakemelding fra Aden.
– Hun sa at hun likevel ikke var blitt truet av dem som var til stede, men en hadde sagt noe stygt til henne. Det var meldingen fra arrangøren. Da vi spurte hva som ble sagt, ville hun ikke si det.
Hussein mener ungdommene kunne fortjent en beklagelse.»

Det klare budskapet leseren sitter igjen med her, er at Aden etterhvert modererte og trakk tilbake sine tidligere anklager. Men realiteten kan, som nevnt, meget vel være at det var nettopp dette som hun fortalte journalisten – og som også ble gjengitt på en måte som var strengt formelt korrekt, men som var egnet til å misforstås av leserene. (Hvorfor denne justeringen – som altså kom i 2014 – overhodet ikke nevnes i Utrops dekning av saken, er noe uklart.)

Men , enda litt lenger nede i Morgenbladets tresiders-artikkel om Aden-debatten, kommer det ytterligere opplysninger om opphavet til disse anklagene som snur hele debatten på hodet (min uth.):

Daværende redaktør Edd Meby i Våganavisa sier at avisen fikk et tips om at Aden hadde mottat truslene, men såvidt han husker, kom tipset ikke fra Aden selv. Han husker heller ikke hvorvidt Aden bekreftet tipset eller ikke. Tipset ble uansett gjengitt i avisen under tittelen «Kom til Kabelvåg for å holde foredrag. Fikk 40 trusler på e-post.»

Det fremstår som en særdeles besynderlig journalistisk praksis fra Våganavisa å publisere et helsides intervju med en person, og sette en dramatisk opplysning om intervjuobjektet som overskrift og innledning, (muligens) uten å engang få bekreftet fra intervjuobjektet at denne påstanden stemmer.

Hvis vi virkelig mikro-analyserer artikkelen, så ser vi at Adens egne uttalelser (både de direkte sitatene, og den indirekte siteringen i form av «Hun forteller at…») kun handler om truslene hun mottar generelt, mens opplysningene om disse 40 truslene kun står for seg uten noen uttrykkelig kildehenvisning. Men når man publiserer et langt intervju, og innleder det med en faktaopplysning som det i utgangspunktet bare vil være intervjuobjektet som har kunnskap om, så vil selvsagt hvert eneste bidige menneske som leser artikkelen ta det som en selvfølge at opplysningen stammer fra intervjuobjektet.

Dersom det tvert imot er slik at Aden ikke engang bekreftet dette overfor journalisten (det er uklart om hun engang ble spurt), stiller åpenbart dette hele kritikken mot henne i et fundamentalt endret lys.

Jo da, det er fortsatt grunnlag for å mene at hun burde tatt et større ansvar for å oppklare og korrigere feilaktige påstander om hva hun har opplevd, især når de ukorrigererte påstandene rammer andre personer. Men det er en voldsom forskjell (ikke minst med tanke på den siste ukens diskusjon) mellom en aktiv spredning av usanne og stigmatiserende påstander, kontra det å begå en unnlatelsessynd ved å være (litt) treg med å dementere påstander som fremsettes av helt andre personer.

Morgenbladet fortjener ihvertfall honnør for å ha gjort den nødvendige gravingen for å avdekke dette – mens man kan stille spørsmål om hvorfor ikke Utrop gjorde noen tilsvarende gravejobb. Rett nok er praksisen med å presentere slike påstander basert på eksterne tipsere såpass bisarr at man neppe kan forlange at Utrop skulle overskuet den muligheten – men når det allerede var åpenbare spørsmål å stille om nøyaktig hva Aden faktisk hadde sagt, hadde det vært svært naturlig å gjøre en oppklarende henvendelse til Våganavisas redaksjon før man slo saken stort opp.

Samtidig er det forbausende at Morgenbladet velger å begrave en såpass oppsiktsvekkende opplysning midt inne i en tresiders artikkel og ikke fremheve den mer. Dersom man bare leser artikkelen litt overfladisk, er det svært lett å bli sittende igjen med inntrykket av at Aden trakk tilbake sine tidligere overdrevne påstander – når realiteten er at hun tilsynelatende aldri noengang hadde kommet med disse sterkere påstandene til å begynne med.

Og det blir virkelig påfallende når Utrop på sin side følger opp Morgenbladets artikkelen med et lengre referat av innholdet – uten å overhodet nevne at det ikke var Aden som var opphavet til påstandene. Isteden nevner man dette som en av flere tidligere saker som Morgenbladet refererer til, og beskriver den utelukkende på følgende måte:

«I avisen Utrop har Ismail Hussein stått frem og fortalt at en guttegjent på fire feilanklaget for å ha truet Aden. I lokalavisa ble det hevdet at Aden fikk 40 trusler på epost i etterkant av foredraget.«

Selv om man skulle påberope seg en ekstremformalistisk tolkning om at det kun står at dette ble «hevdet i lokalavisa» (og ikke hvem som hevdet), så stiller denne fremstillingen likevel Utrops protest over manglende oppklaring av feilaktige beskyldninger i et særdeles underlig lys, når de selv ikke løfter en finger for å viderebringe så vesentlige og overraskende opplysninger.

Advertisements

One thought on “Hvem faktasjekker faktasjekkerne?

  1. Tilbaketråkk: Shabana Rehman | Har Morgenbladet gått fra vettet?

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s