Asbjørnsen og Moe current day

Innlegget er også publisert på Dagbladet-bloggen.

Det var en gang en mann som var både daglig leder og kommunikasjonansvarlig, selv om han var så tunghørt at han hverken kunne høre eller samle det noen sa til ham. Han hadde en hel rekke mellomledere og andre underordnede, og de brydde seg ikke verken om mannen eller om regler og forpliktelser, men skaltet og valtet etter eget forgodtbefinnende, og avviste alle klager som de fikk på sine avgjørelser.

Da så ting begynte å komme offentligheten for øre, og media skulle komme og kreve svar; så henviste alle mellomlederne oppover i ansvarslinjen og lot den tunghørte mannen bli igjen alene og ta imot journalistene.

Mannen gikk nå der og stullet og stelte, og undret på hva journalisten ville spørre etter, og hva han skulle si når han kom.

«Jeg kan ta meg til å emne til noe,» sa han ved seg selv, «så spør han meg om det. Jeg får gi meg til å telgje på et økseskaft.

Så spør han meg hva det skal bli; så sier jeg:

«Økseskaft.» Les videre

Reklamer

Lenkesamling uke 45

En reform uten innhold (kronikk, BT): Seniorforsker Simon Neby savner konkret strategi og innretning på regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform, og spør om den bare utgjør en instruks til forvaltningen om å kutte administrasjonskostnader, uten å gi dem noen føringer eller verktøy for hvordan de skal gjennomføre dette (et tema som jeg også selv har penset innom tidligere).

Bjørn Stærk skriver om innbitt håp kontra naiv optimisme i sitt referat fra Oslo Freedom Forum (Aftenposten).

Blogger Ken White leverer 10 saklige og kritiske (til begge sider) innspill om #GamerGate (mange av dem med høy overføringsverdi til andre situasjoner og debatter).

Jeg fant så mange gode blogginnlegg om det håpløst forfeilede (og nå heldigvis suspenderte) app-prosjektet Samaritans Radar at jeg måtte lage en egen samleside for dem.

Svenske brukere og pårørende i psykisk helsevern har crowdsourcet en liste på 158 gode råd til psykiatrien.

Og i anledning 25-års-jubileet for Berlinmurens fall: Sangen «Mein Berlin» av Reinhard Mey, og bilder fra grenseovergangene kvelden 9. november 1989 (legg merke til offiseren med briller og håndholdt megafon som kommer kjørende i sin knøttlille hvite Trabant(?) og fånyttes forsøker å dirigere folkemengden)

Blant kvasikontorer og direktorater i dobbeltstilling

Det nok var nok flere enn undertegnede som ristet på hodet og ikke helt visste om de skulle le eller gråte da Frps Anders Anundsen listet opp følgende administrative nivåer i forvaltningen på Dagsrevyen torsdag:

Direktorat i dobbeltstilling, avdeling, avdeling i direktorat som er i dobbeltstilling, kvasiavdeling, seksjon, kvasiseksjon, kontor, kontor i direktorat i dobbeltstilling, kvasikontor, sekretariat, sruppe, og stabsorgan.

Et kvasikontor høres unektelig ut som noe en av Haruki Murakamis romanfigurer kunne ha jobbet på, og ikke som noe man ønsker å finne i en effektiv offentlig forvaltning. Det viser seg imidlertid (som også statsråd Aasrud påpekte på samme sending) at disse begrepene er hentet fra et klassifikasjonssystem som er utarbeidet av Forvaltningsdatabasen (en forskningsinstitusjon eid av Kunnskapsdepartementet). Det dreier seg altså ikke om begreper som er i bruk ute i den «virkelige verden», men om et sett med begreper som er konstruert for å kunne klassifisere alle de forskjellige enhetene som finnes der ute – et forvaltningstaksonomisk system, om du vil. At man her finner en del snurrige begreper og navn, viser ikke annet enn det finnes en ganske variert flora av enheter der ute – inklusive enheter/nivåer som ligner på avdelinger/seksjoner/kontorer, men som «har en litt annen/uklar formell status«. Les videre