Slik sykler du mindre ved å sykle mer

En kortere versjon av artikkelen er publisert i Dagbladet.

Vi syklet mye mer i 1992 enn i dag

kunne Aftenposten fortelle sine lesere på fredag (på forsiden av papirutgaven og i en lang artikkel over to sider). Kun de som leste hele nettartikkelen nøye hadde sjansen til å oppdage at denne konklusjonen bygget på én bestemt, snever og unaturlig lesning av statistikken, og at den langt mer naturlige tolkningen er at vi sykler nesten dobbelt så mye nå som det vi gjorde i 1992.

Artikkelen bygger på Vegvesenets ferske rapport «Nasjonalt Sykkelregnskap 2016» (som til tross for navnet og dateringen, i stor grad bygger på tall fra 2013/2014), og gjentar i ingressen at «Milevis med presseoppslag om sykkelsatsing, sykkelveier, Birken og klimaambisjoner til tross: Vi sykler mye mindre enn i 1992«.

I nettversjonen suppleres dette etterhvert med en graf som skal vise «Så mye sykler vi«, og som gir inntrykk av at dette har stupt voldsomt de siste 20 årene (eller rettere sagt: at det stupte utover på 90-tallet, og har ligget på stabilt bunn-nivå siden 2001):

Man må kikke relativt nøye på y-aksen for å oppdage at man har trunkert denne kraftig ved å la den starte på 4, slik at fallet fremstår som mye større enn det faktisk er. (Grafen i selve Sykkelregnskap-rapporten er derimot ikke trunkert, og gir et fullt leselig budskap om at det har vært et vesentlig men ikke kolossalt fall:

Leserne av papirutgaven får uansett ikke se noen som helst graf over dette (og har dermed ingen mulighet til å fange opp at tallet har ligget stabilt over det siste tiåret), men blir bare fortalt at regnskapet:

«viser at nordmenn langt oftere brukte sykkel i 1992 enn i dag.

I 1992 utgjorde andelen reiser med sykkel 6,5 prosent. I dag ligger den på noe over 4,5 prosent.»

Her har man altså gjort en unnselig men vesentlig endring fra overskriftens ‘vi syklet mer i 1992′ til ‘vi syklet oftere i 1992′. Statistikken som Aftenposten fokuserer på, teller nemlig bare hvor mange enkeltreiser man foretar med sykkel – og bare hvor stor andel dette utgjør av det totale antallet enkeltreiser i.l.a. ett år.

Dette tallet gir oss derfor begrenset direkte informasjon om sykkelbruken – dersom folk foretar flere reiser med andre transportmidler (bil, til fots, kollektiv, eller hva det måtte være), så vil sykkelandelen falle selv om folk sykler nøyaktig like mye som de gjorde tidligere.

Dette kan også potensielt forsterkes av at TØI (som har samlet inn tallene som Sykkelregnskapet bygger på) teller antall enkeltreiser, (definert som «enhver forflytning utenfor egen bolig, skole, arbeidsplass eller fritidsbolig«). Dette betyr f.eks. at hvis man kjører hjemmefra om morgenen, leverer barna i barnehage på veien til jobb, henter dem igjen etter kontortid, og så drar innom matbutikken på vei hjem, så telles dette som fem enkeltreiser. Det kan godt hende at dette er den mest robuste tellemetoden alt i alt, men man bør være klar over at det gi noen pussige utslag – som at en person som reiser fra A til B men stopper og kjøper en pølse underveis, har foretatt dobbelt så mange reiser som hvis han hadde kjørt nøyaktig samme rute uten stopp.

Nå viser riktignok rapporten at det totale antallet reiser har ligget nokså stabilt siden 1992 – det har vært en liten økning, men det gjennomsnittlige antallet sykkelreiser pr. person pr. dag har fortsatt gått ned (fra 0,2 til 0,15). Slik sett er det gyldig å bruke andelen som mål på hvor ofte folk sykler (selv om nedgangen i andel altså er litt større enn nedgangen i antall).

Men disse tallene ser fortsatt bare på hvor ofte man foretar en sykkelreise – ikke hvor langt (eller hvor lenge) man sykler i løpet av ett år. Først langt ute i Aftenposten-artikkelen (og nærmest i en bisetning), nevnes det at «Det er også positivt at vi sykler vesentlig lengre enn i 1992, når vi først sykler«.

Kun i nettutgaven (der formuleringen forøvrig er justert til «Når vi sykler sykler vi til gjengjeld lengre enn i 1992«) blir man vist et søylediagram som viser (selv om man igjen ikke har tatt seg bryet med forklare ordentlig hva grafen egentlig måler) at den gjennomsnittlige lengden på hver sykkelreise har doblet seg siden 1992.

Det er fremfor alt «fritidsreiser» med sykkel som har blitt lengre, men også reiser innenfor kategoriene «arbeid», «besøk» og «følge/omsorg» har blitt 20-30% lengre.

Dette betyr at selv om antall enkeltreiser har gått litt ned, så har den totale reiselengden på sykkel (altså hvor langt folk faktisk sykler i løpet av ett år) økt med nesten 50% siden 1992.

Så er det riktig at andre reiser har økt omtrent like mye (målt i distanse) i samme periode, slik at syklingens andel av total reiselengde ligger på samme nivå i 2014 som i 1992. (2014-andelen er hårfint høyere, men da må vi ned på så mange desimaler av vi havner godt utenfor den usikkerheten som ligger i tallene i utgangspunktet). Men dette er fortsatt et ganske annet bilde enn den nedgangen som Aftenposten beskriver (og sykkelandelen av reiselengde har gått vesentlig opp det siste tiåret, etter å ha falt tilsvarende i løpet av 90-tallet).

Så er det riktig at Vegvesenet og TØI fokuserer på andel (og antall) av enkeltreiser (totaltallene for reiselengde ligger bare bortgjemt i bakgrunnstabeller, og må tildels regnes ut for hånd), og at det er denne andelen som har blitt brukt som måltall i gjentatte Nasjonale Transportplaner. Man kan diskutere hvor fornuftig og hensiktmessig dette er som et ensidig mål på folks sykkelbruk, men det gir uansett Aftenposten en viss dekning for deres valg om å fokusere på dette tallet.

Men selv om man velger «andel av enkeltreiser» som primær-vinkling, så burde man likevel klare å nevne den høyst positive utviklingen i tilbakelagte kilometer på sykkel i mer enn én bortgjemt setning (som bare snakker om gjennomsnitt pr. reise og ikke totalavstand pr. år, og som ikke tallfester økningen engang i papirutgaven).

Og man må i det minste klare å forklare leserne hva det fremhevede tallet egentlig måler. Uansett om man (høyst tvilsomt, etter min klare mening) skulle mene at formuleringene «vi sykler mindre nå» / «vi syklet mer før» ikke er formelt uriktige, så er det i hvert fall hevet over tvil at de er særdeles egnet til å misforstås. («Vi sykler sjeldnere nå» / «Vi syklet oftere før» ville også vært temmelig tvetydige, men peker i hvert fall langt mer i retning av en telling av antall sykkelturer og ikke lengden på den.)

Denne misforståelsen forsterkes også av resten av artikkelen – f.eks. når den statistiske nedgangen konstrasteres mot en tilfeldig forbipasserende Oslo-syklist som (min uth.) «mener likevel at hun treffer på flere syklister i byen.» Hvor mange syklister hun «treffer på» i sin hverdag, avhenger åpenbart av hvor langt folk sykler og ikke hvor mange små enkeltturer de foretar – og er dermed helt i overenstemmelse med statistikken, ikke i motstrid slik Aftenposten fremstiller det.

(Forøvrig er det litt symptomatisk (om ikke så veldig vesentlig) at artikkelen åpner med å referere onsdagens og torsdagens tall fra den automatiske sykkeltelleren i Torggata – til tross at den hadde vært defekt denne uken og dermed registrerte tall som var soleklart for lave.)

Og når P4 skal gjengi Aftenpostens oppslag, skjer det selvsagt med den samme villedende vinklingen om at «[nordmenn] sykler mindre nå enn i 1992» – uten at økningen i reiselengde nevnes i det hele tatt.

For å illustrere det totalt misvisende ved vinklingen, kan vi tenke oss en husholdning (eller en bedrift) som bestemmer seg for å innføre én eller to «kjøttfrie dager» i uken. Siden antall måltider forblir det samme, fører dette til at andelen (og antallet) måltider som inneholder kjøtt går ned. Men samtidig viser det seg at de andre måltidene blir mer kjøttdominerte (eller at folk bare forsyner seg med større porsjoner de gangene det står kjøtt på menyen) – slik at man i sum ender opp med å spise mere kjøtt enn man gjorde tidligere.

Det ville da være helt absurd hvis familien/bedriftsledelsen skrøt av at «Vi spiser nå mindre kjøtt enn i fjor!», dersom realiteten er at man spiser færre måltider med kjøtt, men at det totale kjøttforbruket (både i kilo og som prosent av det totale matinntaket) har gått opp.

Reklamer