En kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.
En av de mest brukte statistikkene i årets valgkamp har vært at «Fraværet i videregående skole har gått ned med 40 prosent for dager og 33 prosent for timer etter innføringen av fraværsgrensen i fjor høst.»
Dette fremheves allerede i den første pressemeldingen fra kunnskapsministeren, og gikk også igjen i mediedekningen utover dagen og uken. (En god del medier misforsto forøvrig skillet mellom dagsfravær og timefravær. Disse statistikkene teller to helt adskilte størrelser – dagsfraværet er kun der hvor elever har vært borte hele dagen, mens timefraværet er kun der hvor de har fravær for bare deler av dagen – men flere medier omtalte tallene som om 33% nedgangen kommer når man omregner dagsfraværet til timer.)
Det som imidlertid ikke nevnes i de aller fleste oppslagene – selv om det presiseres uttrykkelig i Utdanningsdirektoratets egen presentasjon av tallene – er at denne statistikken ikke teller det faktiske totalfraværet. Det man teller er antall fraværsdager/timer som føres på vitnemålet – og her kan man stryke inntil 10 dager dokumentert fravær (altså fravær som er dokumentert med legeattest eller annen gyldig fraværsgrunn). I teorien kunne derfor elevenes tilstedeværelse på skolen forblitt akkurat den samme som året før, samtidig som de offisielle tallene går ned fordi mer av fraværet dokumenteres og dermed faller ut av statistikken.