Faktisk-kommentarer (oppdateres fortløpende)

Etter at jeg nylig kritiserte mange av de som gikk til angrep på Faktisk.no før de overhodet hadde fått vist seg frem i praksis, har jeg selvsagt også en del kommentarer til det vi nå har fått se fra dem i løpet av de tre ukene siden oppstarten.

For å unngå at dette skal ta form av en helt avsindig lang kommentar som ikke dukker opp før (enda mer) forsinket, kommer jeg til å legge ut (relativt) korte enkelt-kommentarer, som lenkes til fra dette blogginnlegget etterhvert som de kommer (og som ikke kommer opp som egne innlegg, så leserne får sjekke tilbake til dette innlegget for å få med seg nye oppdateringer).

De enkelte kommentarene kommer til å komme litt etter innfallsmetoden og ikke nødvendigvis i noen prioritert rekkefølge, så det er ingen grunn til å ta det som noe uttrykk for min overordnende holdning til prosjektet dersom de 3-4 første kommentarene heller i samme retning, eller at jeg ikke bryr meg om X bare fordi det tar litt tid før jeg nevner noe om X.

Småskjev lansering

Detaljert men betimelig om makroner

Når man omskriver utsagnet og utroper omskrivningen som «helt feil»

Metode og utvelgelseskriterier

Hagen og hijab

Visuell utforming og design

Riktig konklusjon om privatskoler, forvirret argumentasjon

Fraværende sjekk av fraværsgrense-påstander

Advertisements

Mikrofonstativjournalistikk

En noe kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

Sist mandags Politisk Kvarter på NRK hadde allerede planlagt en debatt om «Digitalt grenseforsvar» da VG samme morgen slo opp utover forsiden at «Norske politikere [er] rammet av hacking«.

Det var derfor ikke så overraskende at denne dagsferske saken ble brukt som inngang til debatten. Men mens NRKs øvrige reportasjer gjenga innholdet i saken på en presis måte, innledet Politisk Kvarter-programlederen med å fortelle at «700 norske politikere er frastjålet sine passord i sosiale medier» – og i neste åndedrag at «Uten et digitalt grenseforsvar ligger Norge åpent for utenlandske dataangrep, mener etterretningstjenesten». Lytterne gis dermed et soleklart inntrykk av at man har avdekket et målrettet angrep mot norske mål – mens realiteten er at det er snakk om databaser med millionvis av brukernavn/passord som er hacket, hvorav også noen norske politikere og byråkrater (langt under 700 politikere) oppi dette mylderet, og at det ikke er noen konkrete holdepunkter på at noenting av dette er brukt aktivt mot norske brukere.

Etter å ha gjentatt og presisert at «Det er snakk om passord politikere har brukt i sosiale medier. Men så kan man jo tenke på at et passord man har brukt i LinkedIn og Dropbox, godt kan være det samme som man bruker til epost og mange andre steder», spør programlederen Hårek Elvenes (H) om «Ville [et digitalt grenseforsvar] ha hjulpet mot den typen angrep som VG skriver om i dag?«, og får til svar at «Ja, det tror jeg bestemt».

Derimot spesifiserer ikke Elvenes hvordan DGF ville «hjulpet» i denne sammenhengen, og blir heller ikke utfordret på dette av programlederen. Tvert imot fortsetter debatten med dette som et underliggende premiss – og når Venstres Iselin Nybø introduseres i debatten, spør programlederen direkte om «[Venstre] har vært imot DGF, men blir du litt i stuss når du leser i dag at din egen partileder og informasjonssjef er blant dem som har fått avslørt passordene sine?«.

Les videre

Hagens fraværende kildekritikk

Forrige lørdag delte Carl I. Hagen et blogginnlegg på Facebook om at «Merete Hodne trues med tvangsmulkt for sine meninger«. Blogginnlegget er skrevet av Ronny Alte, og beskriver (mine uth.) at:

Merete Hodne som er en kjent kritiker av det undertrykkende og ideologiske budskapet i koranen har i den senere tid fått mye negativ omtale i media, hvorfor? Svaret er enkelt og greit at hun benytter seg av retten til og selv velge hvilke kunder hun ønsker i sin frisørsalong «Comeback Hårdesign».

.
Likestillings- og diskrimineringsombudet truer med tvangsmulkt
Bakgrunnen for det hele er at hun ikke ønsker kunder iført burka i sin egen frisørsalong, da hun ser på burka som et politisk og undertrykkende plagg. Dette har medført at  Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) har truet med å gjennomføre et hastevedtak hvor de truer med tvangsmulkt dersom hun snarest ikke endrer sin praksis:

– Vi ber nå om en bekreftelse på at hun stanser sin praksis med diskriminering. Gjør hun ikke det, vil vi fatte et vedtak om at dette må stanses. Det vedtaket vil bli sendt til Likestillings- og diskrimineringsnemnda som i ytterste konsekvens vil innkreve tvangsmulkt, sier Elisabeth Lier Haugseth, nestleder i Likestillings- og diskrimineringsombudet.

Hagen har også tilføyd en kommentar for egen regning under sin deling av blogginnlegget:

Dette er galskap! Burka og niqab i det offentlige rom bør forbys og selvsagt må en næringsdrivende kunne si nei til en kunde som med en saklig grunn er uønsket!

Innlegget er likt og delt videre en rekke ganger fra Hagens side, og har ifølge Alte blitt lest nær 8.000 ganger.

Problemet er bare at blogginnleggets beskrivelse av situasjonen, og grunnlaget for LDOs reaksjon, er klart uriktig.  Les videre

Når valgdeltagelsen helliger middelet

Artikkelen er også publisert på Dagbladet-bloggen.

Før sommeren ble det avholdt en «innovasjonscamp» på Bjerke videregående skole i Oslo, der elevene skulle konkurrere i å legge frem «kreative og nyskapende» løsninger for å få opp valgdeltagelsen blant unge. Vinnerforslaget var et konsept om at alle velgere under 25 år skal kunne få utstedt en attest på at de har avlagt stemme i valget. Denne attesten skal de kunne inkludere i sin CV når de søker jobb, og premisset er at arbeidsgiver vil la det telle positivt at søkeren kan dokumentere samfunnsengasjement ved at han/hun har stemt.

Oslo Aps leder Jan Bøhler var blant de som kåret vinnerforslaget, og uttrykte sin sterke begeistring for ideen både til NRK og på Facebook. Bøhler beskriver forslaget som «genialt» og «enkelt [å gjennomføre]» – «Så hvorfor ikke prøve?» – og sendte skriftlig spørsmål til kommunalministeren for å forhøre seg om muligheten til å innføre dette allerede ved høstens valg. (Statsråd Sanner svarte med et heller selvmotsigende svar der han på den ene siden understreker at «Et slikt tiltak har prinsipielle sider som må vurderes svært nøye» – samtidig som «det [] likevel ikke [er] noe i veien for at kommunene setter i gang dette tiltaket«.

Også flere andre lokalpolitikere sluttet seg til Bøhlers støtte, deriblant AUF Oslos leder Didrik Beck (som står på sikker plass til høstens bystyrevalg), som omtaler forslaget som et «godt incentiv» som han er «svært positiv» til.

I ettertid har støtten til forslaget blitt adskillig mer lunken og forbeholden, men holdningen synes fortsatt å være at dette er et interessant forslag som man er positivt innstilt til og som skal vurderes seriøst dersom det kommer på banen.

Og støtten begrenser seg ikke bare til Oslo Ap – Oslo Frps gruppeleder Carl I. Hagen var også med på å kåre forslaget til vinner av konkurransen, og opplyser at han støtter ideen og planlegger å fremme det som representantforslag i kommende bystyreperiode.

Så kan man selvsagt si at det i utgangspunktet ikke er noe galt i å legge opp til en «grundig prosess» der alle sider av saken blir vurdert. Men noen ganger burde motforestillingene og betenkelighetene ved et forslag være så umiddelbart innlysende at det er nok med et minimum av «vurdering» for å innse at det dette er et svært uønsket og uaktuelt tiltak. Les videre