Fraværende korrigeringer om fraværsgrense

En kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

En av de mest brukte statistikkene i årets valgkamp har vært at «Fraværet i videregående skole har gått ned med 40 prosent for dager og 33 prosent for timer etter innføringen av fraværsgrensen i fjor høst.»

Dette fremheves allerede i den første pressemeldingen fra kunnskapsministeren, og gikk også igjen i mediedekningen utover dagen og uken. (En god del medier misforsto forøvrig skillet mellom dagsfravær og timefravær. Disse statistikkene teller to helt adskilte størrelser – dagsfraværet er kun der hvor elever har vært borte hele dagen, mens timefraværet er kun der hvor de har fravær for bare deler av dagen – men flere medier omtalte tallene som om 33% nedgangen kommer når man omregner dagsfraværet til timer.)

Det som imidlertid ikke nevnes i de aller fleste oppslagene – selv om det presiseres uttrykkelig i Utdanningsdirektoratets egen presentasjon av tallene – er at denne statistikken ikke teller det faktiske totalfraværet. Det man teller er antall fraværsdager/timer som føres på vitnemålet – og her kan man stryke inntil 10 dager dokumentert fravær (altså fravær som er dokumentert med legeattest eller annen gyldig fraværsgrunn). I teorien kunne derfor elevenes tilstedeværelse på skolen forblitt akkurat den samme som året før, samtidig som de offisielle tallene går ned fordi mer av fraværet dokumenteres og dermed faller ut av statistikken.

I praksis er det liten grunn til å betvile at (store) deler av denne reduksjonen skyldes et reelt høyere oppmøte fra elevenes side. Men vi vet altså ikke hvor stor denne andelen er – og det er også ganske sikkert at deler av nedgangen ikke består av noen faktisk nedgang, men kun av at det samme fraværet som under de gamle reglene ville vært udokumentert og blitt ført på vitnemålet, nå blir dokumentert med legeattest og dermed strykes fra vitnemålet og fra statistikken.

Når man innfører et regelverk som eksplisitt krever/oppmuntrer til at elevene skal skaffe dokumentasjon på sykdom for de dagene de er borte, så er det rimelig innlysende at det vil føre til en økning i slik dokumentasjon – uansett om det faktiske fraværet forblir det samme. Og det er helt åpenbart (både logisk og ut fra fersk statistikk) at når for høyt udokumentert fravær nå plutselig kan ha dramatiske konsekvenser, så vil elevene anskaffe legeattest i en masse situasjoner der de tidligere bare formidlet muntlig at de var forkjølet forrige uke.

Dette poenget ble påpekt av Aps Martin Henriksen hos NRK samme dag, og Røe Isaksen erkjente da også «at det reelle fraværet kan være lavere fordi flere har oppsøkt legen og fått dokumentert fraværet sitt enn tidligere». Men denne vesentlige presiseringen forduftet raskt igjen, og i den videre debatten har tallet om 40% nedgang i fraværet blitt gjentatt som en uforbeholden fasit gang på gang (fra Røe Isaksens påtroppende vikar Henrik Asheim i Dagbladet, fra partifelle Mathilde Tybring-Gjedde hos NRK, fra eks-Minerva-kollega Ivar Staurseth, osv. osv.)

Og når den nyoppstartede Faktisk.no tok for seg fraværsgrense-statistikken samme uke, er dette poenget tilnærmet fraværende. I sin første artikkel undersøker de kun om fraværsgrensen har gitt høyere stryk/frafallprosent (hvilket den ikke har), og drøfter ikke fraværstallene i det hele tatt. (Men de skriver samtidig at «Hvis fraværet er dokumentert, kan inntil 10 dager strykes fra vitnemålet. Timer strykes ikke. Dokumentert sykefravær som skal strykes fra vitnemål må overstige tre dager. Statistikken teller både dokumentert og udokumentert fravær» – en formulering som er korrekt strengt formelt, men samtidig særdeles forvirrende og villedende når det kun er det ikke-strøkne dokumenterte fraværet som blir telt.)

I neste artikkel så de både på frafall- og fraværstatistikkene, og presterte like godt å komme med den kategorisk uriktige påstanden at «statistikken teller alt fravær, det vil si også det som blir strøket fra elevens vitnemål». Etter opptil flere påpekninger fra en oppmerksom leser på Facebook, rettet man omsider dette til «statistikken teller fravær slik det føres på vitnemålet, altså ikke det fraværet som blir strøket», men fastholdt utrolig (min uth.) nok at «det er mulig at flere benytter seg av legeerklæring (…), men dette vet vi ikke per nå«.

Og hvis man leser artikkelen nøye, så siterer man Udir på at «[vi vet] at flere elever skaffer seg legeerklæring. Dette kan ha bidratt til nedgangen i dagsfraværet«. Men dette fremheves eller forklares ikke på noen måte av Faktisk.nos journalister, så for de aller fleste leserne vil dette bare være noe som drukner i en lang detaljgjennomgang uten at man innser hvor vesentlig dette er for tolkningen av tallene.

Det naturlige og enkle (som etter min mening burde fortjent å være artikkelens primære fokus) ville vært å forklare uttrykkelig og tydelig at statistikken faktisk måler noe annet enn det faktiske fraværet, og at det er åpenbare grunner til å mistenke at regelendringene har gitt (visse) utslag som påvirker kun statistikken og ikke realitetene.

Så er det riktig at det er noen faktorer som begrenser hvor stor denne effekten er. Man kan maksimalt stryke 10 dagers fravær fra vitnemålet, så dersom en elev uansett ville ha dokumentert 10 dager, vil ikke statistikken påvirkes av at han nå dokumenterer enda mer av fraværet.

Det er også slik at med mindre man har kroniske sykdommer, så kan man kun stryke fravær når man har vært borte i mer enn tre dager. Det betyr at selv om kortvarige 1-2 dagers forkjølelser nå i stor grad dokumenteres (til stor fortvilelse for fastlegene, som opplever at de må bruke tid på sykdommer som alle vet at bare går over av seg selv), så vil dette fortsatt ikke kunne strykes og vil inkluderes fullt ut i statistikken.

Men det er fortsatt høyst plausibelt at det vil være en del fravær – f.eks. hvis man er såpass influensasyk at man blir borte fra skolen i én uke – der man nå skaffer legeattest pga. det strenge fraværsreglement (og dermed får anledning til å stryke dager fra vitnemålet), mens man tidligere nøyde seg med å bare melde fra muntlig (eller med lapp fra foreldrene) om at man har hatt influensa, og ingen følte behov for at dette skulle dokumenteres grundigere. (Dersom dette var utbredt tidligere, vil det også føre til at mange elever hadde ‘ledig kapasitet’ innenfor de 10 dagene man kunne stryke, slik at de vil kunne stryke flere dager nå som det er dokumentert.)

Det er heller ikke usannsynlig at fraværsgrensen har ført til at mere ‘korttidsfravær’ blir dokumentert som forårsaket av kronisk sykdom. Når slikt fravær har helt direkte og rigide konsekvenser (som ikke kan reguleres av lærernes skjønn), vil det åpenbart være et økt behov både for å bli ‘godkjent’ som kronisk syk, og for å passe på at alle fraværstilfeller pga. slik sykdom blir registrert som dokumenterte.

Faktisk.no «understreker» også (på Facebook) at det å få strøket dager fra vitnemålet «er en søknadsprosess, noe som vil si at man er nødt til å legge inn en liten innsats dersom man vil forsøke å få fjernet fravær«. Men dette fremstår snarere som et ytterligere argument for at flere timer vil bli strøket fra vitnemålet nå enn før uten at det er noen reell endring i fraværet. Det er tross alt naturlig å tenke seg at de nye fraværsreglene vil føre til økt oppmerksomhet om reglene for stryking av fravær på vitnemålet, og at mange elever vil gjøre den ekstra innsatsen for å stryke disse dagene (selv om det altså i realiteten ikke har noen påvirkning på fraværsgrensen). Og mange skoler vil formodentlig praktisere dette slik at eleven automatisk «krever» dette når de leverer legeattest for sykefravær, slik at det nå (i motsetning til tidligere) ikke kreves noen ekstrainnsats i det hele tatt.

Udir peker også at denne effekten i noen grad vil kunne oppveies av at lærerne/skolene nå er nøyere med å føre fravær, mens det ikke var like stort fokus på dette tidligere (når det uansett ikke hadde direkte formelle konsekvenser). Men samtidig påpeker de også at det er fortsatt er variasjoner mellom skolene når det gjelder praksis for hva som føres som fravær kontra forsentkomming – og det er heller ikke unaturlig å tenke seg at noen lærere i større grad vil akseptere at ‘gråsonetilfeller’ ikke blir ført som fravær, nå som dette kan ha dramatiske konsekvenser for eleven.

Det er som sagt ingen grunn til å betvile at fraværsgrensen har gitt en reell nedgang i fraværet og økt tilstedeværelse på skolen (alt annet ville jo vært ekstremt overraskende, uansett om man mener at grensen er et godt eller dårlig tiltak). Men når denne statistikken på 40% nedgang trekkes frem så mye som den har blitt, burde det også formidles tydelig at den måler noe annet enn det faktiske fraværet – og at det også er all grunn til å anta at en del fravær nå har forsvunnet ut av statistikken uten at dette skyldes noen reell nedgang.

Og ikke minst burde man forvente at en aktør som Faktisk.no (som har som hele sin eksistensberettigelse å borre i slik statistikkbruk og klargjøre premisser og forbehold) klarer å fange opp og tydelig formidle dette poenget, istedenfor å gjemme det bort inni en lang utlegning om at det trengs mer tid og forskning for å konkludere om reglenes effekt på frafallet.

Et annet poeng som også er blitt ganske borte i omtalen av statistikken (det nevnes heller ikke av Faktisk.no, og da AUFs leder forsøkte å trekke det frem på Politisk Kvarter ble han møtt av en vegg av manglende forståelse fra både motdebattant og programleder), er at den måler medianfraværet (altså «den midterste verdien når fraværet settes opp i synkende eller stigende rekkefølge. Det vil si at det er like mange elever som har verdier over og under medianen») og ikke gjennomsnittsfraværet.

Udir begrunner dette med at «median er mindre sårbart for ekstremverdier«, som sikkert kan være et gyldig argument. Men bruken av medianen gir like fullt noen effekter som man i hvert fall bør være bevisst på:

For det første må man da operere man med diskrete verdier (kun hele dager), hvilket kan gjøre at endringene fremstår som større (eller mindre) enn de faktisk er. Den berømmelige 40% nedgangen består av at man har gått fra 5 til 3 dagers sykefravær for medianeleven – men dette kunne reelt sett tilsvare en snittnedgang fra 5,1 dager til 3,9 dager (altså en nedgang på bare 24%).

For det andre er det i praksis kun «midtsjiktet» av elever som vil påvirke endringen i medianverdiene fra ett år til det neste. Alle som uansett forblir liggende ovenfor den gamle medianverdien på 5 dager, vil ikke påvirke den nye medianverdien overhodet – enten de er mer, mindre eller nøyaktig like mye fraværende.

I (den litt usannsynlige) teorien, kan derfor den målte nedgangen skyldes bare at alle som hadde 4 eller 5 dagers fravær har gått ned til 3 dager, mens absolutt alle andre (0-3 dager eller 6-100 dager) har stått på stedet hvil (eller for den saks skyld doblet fraværet sitt, for de som allerede hadde 6 dager eller mer).

Nå er det heldigvis slik at hvis man graver litegrann i Udirs statistikkbank, så finner man også de gjennomsnittlige fraværstallene. Disse er betydelig høyere enn mediantallene – snittfraværet for 2015/16 var på 8,7 dager (mot 5 dager i median), og gikk ned til 5,8 dager i 2016/17.

Snittnedgangen var altså større enn mediannedgangen i absolutte tall (2,9 dager mot 2 dager), men mindre i prosent (33% mot 40%).

Hvilken verdi som er mest relevant å se på, kommer jo litt an på hvilket fokus man har med fraværsgrensen – om man er ute etter å stramme opp det store flertallet av elever som uansett har et rimelig moderat fravær, eller om man fokuserer på hva som skjer med den mest utsatte gruppen som har et bekymringsfullt høyt fravær. Snittallene tyder på at det er en del høyfravær-elever som trekker snittet høyere enn medianen – men heller ikke snittallene gir oss konkret svar på hvordan fraværsgrensen har påvirket denne gruppen, til det trenger vi at man går mer detaljert til verks om hvordan fraværet fordeler seg innenfor mindre undergrupper av elever.

Reklamer

En kommentar om “Fraværende korrigeringer om fraværsgrense

  1. Tilbaketråkk: Faktisk-kommentarer (oppdateres fortløpende) | Langust og korsnebb

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

w

Kobler til %s

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.