Mikrofonstativjournalistikk

En noe kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

Sist mandags Politisk Kvarter på NRK hadde allerede planlagt en debatt om «Digitalt grenseforsvar» da VG samme morgen slo opp utover forsiden at «Norske politikere [er] rammet av hacking«.

Det var derfor ikke så overraskende at denne dagsferske saken ble brukt som inngang til debatten. Men mens NRKs øvrige reportasjer gjenga innholdet i saken på en presis måte, innledet Politisk Kvarter-programlederen med å fortelle at «700 norske politikere er frastjålet sine passord i sosiale medier» – og i neste åndedrag at «Uten et digitalt grenseforsvar ligger Norge åpent for utenlandske dataangrep, mener etterretningstjenesten». Lytterne gis dermed et soleklart inntrykk av at man har avdekket et målrettet angrep mot norske mål – mens realiteten er at det er snakk om databaser med millionvis av brukernavn/passord som er hacket, hvorav også noen norske politikere og byråkrater (langt under 700 politikere) oppi dette mylderet, og at det ikke er noen konkrete holdepunkter på at noenting av dette er brukt aktivt mot norske brukere.

Etter å ha gjentatt og presisert at «Det er snakk om passord politikere har brukt i sosiale medier. Men så kan man jo tenke på at et passord man har brukt i LinkedIn og Dropbox, godt kan være det samme som man bruker til epost og mange andre steder», spør programlederen Hårek Elvenes (H) om «Ville [et digitalt grenseforsvar] ha hjulpet mot den typen angrep som VG skriver om i dag?«, og får til svar at «Ja, det tror jeg bestemt».

Derimot spesifiserer ikke Elvenes hvordan DGF ville «hjulpet» i denne sammenhengen, og blir heller ikke utfordret på dette av programlederen. Tvert imot fortsetter debatten med dette som et underliggende premiss – og når Venstres Iselin Nybø introduseres i debatten, spør programlederen direkte om «[Venstre] har vært imot DGF, men blir du litt i stuss når du leser i dag at din egen partileder og informasjonssjef er blant dem som har fått avslørt passordene sine?«.

Les videre

Feilinformasjon om fraværsgrense

Artikkelen er også publisert på Dagbladet Meninger.

Etter å ha roet seg i løpet av sommeren, har vårens heftige debatt om fraværgrense i videregående skole blusset opp med fornyet styrke nå som skoleåret er i gang. Og om begge sidene har hatt sin andel av urimelige argumenter, så har det de siste ukene vært særlig de som forsvarer ordningen som har basert seg på klart bristende logikk og rene feilfremstillinger.

Den nye fraværsgrensen innebærer altså at elever (som hovedregel) ikke får karakter i fag der de har hatt mer enn 10% udokumentert fravær. Etter vårens forhandlinger ble regelen myket opp noe, slik at rektor kan gjøre unntak for en elev som har mellom 10 og 15 prosent fravær, dersom det er «klart urimelig» at eleven ikke får karakter – men det presiseres at dette er en «snever unntaksbestemmelse» som kun skal brukes «i spesielle tilfeller», og at 15%-grensen er ufravikelig. Resten av denne artikkelen tar derfor utgangspunkt i 10%-grensen, ettersom det er den elevene må forholde seg til dersom de ikke skal gjøre seg fullstendig avhengig av rektors skjønnsmessige velvilje.

Les videre

Borgerlig åpenhet

Et stadig tilbakevendende stridstema i norsk skolepolitikk er bruken av nasjonale prøver, og ikke minst i hvilken grad (og med hvilket detaljnivå) resultatene skal offentliggjøres. Senest på Politisk kvarter tirsdag 3.2. (i debatt med Senterpartiets Anne Tingelstad Wøien) gjentok kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Høyres argumenter for å offentliggjøre slike resultater helt ned på skolenivå:

Tanken om at [disse resultatene] skal holdes hemmelige over tid – at de skal være tilgjengelige for politikere som sitter i det lokale utdanningsutvalget, men ikke for foreldre, og presse, og mediafolk rundt – det mener jeg er en fryktelig dårlig idé.

Og på spørsmål fra Tingelstad Wøien om «Hvis disse prøvene [avholdes til] elevenes beste, hvorfor skal du da ha det offentlig i media?«, svarte Røe Isaksen kort og godt:

Fordi vi skal ha åpenhet om skolens resultater.

Samtidig Les videre