Det utvidede enighetsbegrepet

I et blogginnlegg 19. oktober skrev Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum om Arbeidslivsbarometeret (som Arbeidsforskningsinstituttet ved HiOA har utarbeidet for YS), og hvordan denne spørreundersøkelsen viser at et stort antall fagorganiserte arbeidstagere – inklusive i LO – mener at fagforeninger har for tette bånd til politiske partier.

Undersøkelsen viste at 36 % av de spurte LO-medlemmene sa seg «enig» i at «Fagforeninger er for tett koblet til politiske partier» (et tall som forøvrig samsvarer meget godt med det antallet som stemte på andre partier enn de tre som LO støtter økonomisk, ifølge en fersk meningsmåling om hva LOs medlemmer stemte ved årets valg).

Stavrum har dermed full dekning for det når han skriver i ingressen at «Flere hundre tusen LO-medlemmer mener at fagforeninger er for tett koblet til politiske partier«, og kan også forsvare at han lenger nede skriver at «flertallet er kritiske til båndene«, i den betydning at det er flere som er enige (36%) enn uenige (31%) i at disse koblingene er for tette.

Men det er derimot aldeles ikke riktig når Stavrum innleder artikkelen med å skrive (mine uth.) at «To av tre LO-medlemmer er helt eller delvis enig i at fagforeninger er for tett koblet til politiske partier (…) Det innebærer at nesten 2/3 av LOs 920.000 medlemmer mener at samrøret med partiene er for tett.»

For å oppnå dette «to av tre», har Stavrum nemlig slått sammen både de som sa seg «enig» i utsagnet og de som svarte «verken enig eller uenig«, og altså påberopt seg at sistnevnte gruppe er å regne som «delvis enige«. Men dette er selvsagt en helt uholdbar tolkning av en slik spørsmålsskala, med ett alternativ i hver ende og ett ‘verken eller’-alternativ i midten. 

Storhaugs glemte kristne

Artikkelen er også publisert i Utrop.

I en artikkel på rights.no tirsdag kveld advarer Hege Storhaug mot utviklingen i Storbritannia der antall kristne minker mens «Islam fosser frem«.

Den korte artikkelen inneholder usedvanlig mange (angivelige) faktaopplysninger som presenterer uten noen lenker eller annen form for kildehenvisning. Noen av opplysningene er plausible (men kunne fortsatt med fordel vært kildebelagt), som når hun refererer andelen muslimer i storbyer som Birmingham og Manchester eller endringene i antall kirker og moskeer i London de siste årene. Andre, som at «Bradford og Leicester er halvparten av barna født av muslimer» er såpass oppsiktsvekkende at man klart burde hatt en lenke til dokumentasjonen.

Andre påstander igjen er såpass vage og spekulative at det er åpenbart behov for å kunne sjekke grunnlag og metodikk: I ingressen skriver hun at «I 2020 anslås det at det vil være flere praktiserende muslimer enn kristne i Storbritannia«, uten noen forklaring på hva som regnes som «praktiserende» i denne sammenhengen. Påstanden utdypes ikke (og nevnes ikke engang) i selve artikkelteksten, derimot kommer det en lignende påstand om at «Dagens demografiske utvikling tilsier at om en generasjon vil tre ganger flere muslimer frekventere moskeer enn kristne vil frekventere kirker» – igjen uten noen forklaring av grunnlag, metodikk, eller hvem som har trukket disse konklusjonene.

Så kommer én av få opplysninger med en kildehenvisning (i form av lenke til den britiske tabloidavisen Daily Express):

Det skrevne ords voldsomme beviskraft

En litt kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

Forrige ukes Debatten på NRK diskuterte terror og terrorberedskap, og hadde blant annet invitert direktøren for DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap) for bl.a. å fortelle oss om befolkningsundersøkelsen de nylig hadde gjennomført for å måle «hva vi som folk har av tillit til regjering og Storting i arbeidet med (terror)beredskap«. Programleder Ingunn Solheim siterte selv fra undersøkelsen at «37 % av oss har ingen tillit til regjering og 27 % av oss har ingen tillit til det Stortinget gjer.«

Realiteten – som det fremgår tydelig av det aller første diagrammet i rapporten – er imidlertid at det kun er 13 prosent som har «ingen tillit» til regjeringen, og bare 7 prosent som svarer det samme om Stortinget.