Mangelfullt og misvisende om Arbeiderpartiets AAP-forslag

En kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

Da Ap la frem sitt programutkast på mandag, var forslaget om reform av AAP-ordningen blant de punktene som fikk mest oppmerksomhet, bl.a. med flere innslag på NRKs Nyhetsmorgen og bred diskusjon i Dagbladet i dagene etter. NRK oppsummerer forslaget i sin ingress:

«Alle født i 1990 eller seinere vil få redusert arbeidsavklaringspenger fra 4 til 2 år. Til gjengjeld pålegger Ap NAV eller kommunen å skaffe dem jobb.»

Hadia Tajik utdyper:

«At unge mennesker skal gå på arbeidsavklaringspenger (AAP) i fire år er det ingen grunn til. Med vårt forslag vil de få tilbud om to år, men etter de to årene vil jobbgarantien slå inn»

og forklarer at denne jobbgarantien betyr at «NAV vil få en forsterka plikt til å skaffe de unge arbeid, og i ytterste konsekvens er det kommunen som må stille opp med jobber som tilsvarer deres kompetanse og arbeidsevne», og at staten vil kompensere kommunene for merkostnadene ved å opprette disse nye stillingene (som skal dekke reelle behov og være «reelle jobber [med] ordentlig lønn».

Et av ankepunktene som umiddelbart ble fremført, var at en maksgrense på 2 år på AAP vil kunne være altfor kort tid til å gjennomføre den utredning og kompetanseheving som mange klienter behøver. Riktignok lover Ap å styrke oppfølgingen innenfor AAP-perioden, og at det (som i dag) vil finnes «gode unntaksordninger for å sikre forsvarlig behandling av personer med langsiktige helseutfordringer», men det er fortsatt uklart hvordan dette vil fungere for f.eks. de som trenger mer enn 2 år på å gjennomføre et utdanningsløp de behøver for å kvalfisere seg for arbeid.

Da Hadia Tajik ble utfordret på dette punktet på Politisk Kvarter, svarte hun med at «Vi kommer til å innføre dette gradvis [og] avgrenser i første omgang dette til unge født i 1990 eller senere» (og det kom dessverre ikke noe oppfølgingsspørsmål om hva i all verden det har med saken å gjøre).

Talepunktet om at dette foreløpig bare skal gjelde for en begrenset gruppe, ble også brukt (og da med adskillig mer relevans) til å møte kritikken om at det blir for krevende for kommunene å skulle levere alle disse jobbene til unge som går ut av AAP. NRKs reportasje om forslaget understreker at «det er bare 1.000 på arbeidsavklaringspenger i gruppen med unge som først skal få halvert tiden de kan få støtte», og i faktaboksen i nettsaken står det tilsvarende at «Forslaget vil omfatte omtrent 1000 personer».

Ingen i NRK ser ut til å reagere på at dette tallet overhodet ikke samsvarer med at det pr. i dag er mer enn 28.000 personer under 30 år som går på AAP (og selv om Ap vinner valget og innfører dette på raskeste måte, vil så godt som hele denne gruppen omfattes av «født i 1990 eller senere»-grensen innen reformen kan tre i kraft).

Så er det selvfølgelig mange av disse personene som kommer i arbeid før det har gått to år, og som slik sett ikke vil bli berørt av reformen (selv om NRK nesten uttrykkelig sier at man har telt med disse). Men selv om vi kun ser på nye uføretrygdinger, så sitter vi fortsatt igjen med nesten 3.000 personer under 30 år årlig. Og i tillegg til dette kommer de som kommer til maksgrensen på AAP uten å ha kommet i arbeid, samtidig som de verken kvalifserer til uføretrygd eller forlengelse av AAP. Disse kan f.eks. ende opp på tiltakspenger, på sosialhjelp, eller i en situasjon der de forsørges av familien, og man skulle forvente at disse personene i høyeste grad ville inngå i målgruppen for Aps lovede jobbgaranti.

Realiteten er imidlertid at jobbgarantien slettes ikke skal gjelde for alle som går ut av AAP etter 2-års-grensen (selv om det er dette som helt uttrykkelig formidles av NRK), men kun for folk som mottar gradert uføretrygd (altså at de mottar f.eks. 60% av normal uføretrygd fordi de antas å ha 40% restarbeidsevne). De som mottar 100% uføretrygd (som i dag utgjør det store flertallet av uføretrygdede) vil ikke omfattes av ordningen (eller av Aps 1.000-anslag). Dette til tross for at regelverket uttrykkelig åpner for at også disse personene kan jobbe ved siden av trygden (med et fribeløp, og deretter avkorting av trygdeutbetalingene), noe minst 6000 personer benytter seg av i dag (i tillegg til alle de som tjener under fribeløpet, og derfor ikke fanges opp av denne statistikken).

Denne temmelig vesentlige presiseringen om at utelukkende de gradert uføretrygdede skal få jobbgaranti, fremgår uttrykkelig av Aps faktiske programutkast, og blir også sagt av Hadia Tajik i NRKs Nyhetsmorgen-reportasje. Men i Politisk Kvarter nevnte Tajik ikke dette (og impliserte klart det motsatte), og NRKs nettsak følger dette og sier uttrykkelig (og altså feilaktig) at «alle» som får AAP-lengden forkortet vil ha rett på at kommunen skaffer dem jobb.

Så er det viktig å tilføye at Aps forslag også innebærer «Økt bruk av gradert uføretrygd» (selv om heller ikke dette nevnes i NRK-dekningen). Det legges altså opp til at vesentlig flere personer skal få noe lavere trygdeytelser enn i dag, men at de til gjengjeld skal ha garanti om en tilpasset jobb for å kunne utnytte restarbeidsevnen sin og supplere trygden (og dermed i prinsippet ende opp med høyere inntekt totalt).

I det mer radikale forslaget som tilsynelatende har bidratt til å inspirere Aps initiativ (det dukket bl.a. opp en artikkel om temaet på Agenda Magasin tre dager før programutkastet ble lagt frem) legges det opp til til at gradering skal være «hovedregelen» og at 100% uføretrygd kun skal brukes «i unntakstilfeller». Man kan i høyeste grad diskutere hvor realistisk det vil være å redusere bruken av 100% uføretrygd så mye, men dersom man gjennomfører dette vil det selvsagt være svært få uføretrygdede som faller utenfor jobbgarantien (og de som gjør det vil neppe kunnet stått i noen jobb uansett).

Men i så fall – hvis nesten alle unge uføre skal gis gradert trygd og dermed skal ha jobbgaranti – er vi tilbake til at denne gruppen blir 2-3 ganger større enn hva Ap hevder. Og Ap svarer at man ikke kan koble disse tidligere utspillene til hvordan deres programforslag skal fungere, og bruker selv denne gruppen av helt uføre som (del-)argument for hvorfor deres «anslag» og «beste vurdering» av antallet jobbgarantister blir vesentlig lavere en totaltallet for unge uføre. Samtidig klarer man ikke å utdype noe konkret om hvordan man har gått fra 2.800 unge uføre årlig til 1.000 jobbmottagere, annet enn en svevende forventning om at uspesifiserte «øvrige endringer» skal redusere antallet som ender på uføretrygd.

Ap presiserer også uttrykkelig (nok en gang stikk i strid med hva som formidles av NRK) at jobbgarantien ikke skal gjelde for de som går ut av AAP uten å uføretrygdes – disse vil altså få AAP-løpet sitt halvert, men fortsatt kunne ende opp på sosialhjelp eller lignende ytelser etterpå.

At «hensikten med reformen, og særlig styrkingen av AAP, nettopp [er] å unngå denne gruppen», er til begrenset hjelp all den tid det er urealistisk å eliminere denne gruppen helt. Man kan selvsagt se for seg at man utvider bruken av gradert uføretrygd slik at den også omfatter denne gruppen – men dette vil kreve en større systemreform enn Ap foreløpig har varslet, samt at det selvsagt vil utvide gruppen av jobbgarantister enda mer utover Aps 1.000-anslag.

Og når man halverer AAP-tiden, vil dette isolert sett åpenbart risikere å skape flere personer som havner på uføretrygd (eller på sosialhjelp etc.), men som ville klart å komme ut i arbeid med et lengre AAP-løp. NAVs analyser viser at for de AAP-brukerne som ikke kommer fra arbeid/sykepenger (som formodentlig utgjør brorparten av de unge brukerne som Aps forslag sikter seg inn mot), så er det en jevnt lav andel av brukere (og svakt stigende gjennom hele perioden) som kommer ut i arbeid gjennom hele AAP-løpet (frem til en topp rett før/etter 4-års-grensen). Man kan selvsagt ha ambisjoner og forhåpninger om at styrking av AAP som helhet vil gi en vesentlig større avgang til arbeid i løpet av de første to årene, men dette er foreløpig rene forhåpninger uten noe konkret belegg for hvor stor denne effekten vil være.

En slik halvering av makstiden kan like fullt være en legitim avveining, ved at man sier at det samfunnsøkonomisk er bedre totalt sett at man konkluderer raskere om folks arbeidsevne, og så får dem ut i (ihvertfall delvis) jobb – selv om noen får høyere trygd enn de ellers ville fått. Men da er vi tilbake til at vi får enda et tilsig til denne gruppen som angivelig bare skulle være på overkommelige 1.000 personer.

Og endelig synes verken NRK eller Ap å ha tatt hensyn til at det vil være mange flere som skal garanteres jobb det første året denne ordningen slår inn, fordi man da må håndtere (omtrent) tre ‘årskull’ på én gang. (Hvis 2-års-grensen innføres i 2019, vil den ikke bare fange opp de som normalt ville blitt uføretrygdet dette året under de gamle reglene, men også de som normalt ville blitt uføretrygdet etter å ha fullført 4-års-løpet i 2020 eller 2021 – eller som ville ha kommet ut i ordinært arbeid etter 3,5 år.

Nå er det selvsagt ikke slik at dette forslaget står og faller på om det er 1000 eller 2000 eller 3000 personer årlig som omfattes av det (i hvert fall ikke hvis kommunenes utgifter til disse skal fullfinansieres av staten). Men når Ap først skal presentere et slikt tall som en del av premissene for et nytt forslag som får mye oppmerksomhet, bør man klare å kvalitetssikre det litt bedre – eller gjøre det uttrykkelig klart overfor medier og publikum at dette er et veldig omtrentlig (og temmelig optimistisk) anslag.

Og ikke minst bør man gjøre det klart (dersom man ønsker en seriøs og opplyst debatt om forslaget) at mens halveringen av AAP-tiden vil påvirke alle unge som ikke får et individuelt medisinsk begrunnet unntak, så er det en vesentlig snevrere gruppe som vil ha rett på jobbgaranti når de går ut av AAP. Det er åpenbart mye lettere å selge inn en slik AAP-avkorting dersom man forespeiler folk at alle brukere skal få et slikt sikkerhetsnett – men nettopp derfor burde i hvert fall media (primært NRK, men også andre medier som hadde full anledning til å følge opp saken) være årvåkne og grave i forslaget for å forsikre seg om hva konkret det vil innebære. Det er lett å presentere et forslag på to linjer og be folk kommentere på Facebook om de er for eller mot, men hvis man skal ha en litt mer meningsfylt diskusjon om forslaget er man faktisk nødt til å gå inn i detaljene om hvordan det skal fungere (det er som kjent der djevelen er å finne).

I dette tilfellet har Ap ikke bare tross alt sagt tydelig i selve programutkastet at garantien retter seg mot de delvis uføre, men har i tillegg presentert et totaltall for berørte som er så lavt at det burde være en klar pekepinn på at det her må være en eller annen vesentlig avgrensning inne i bildet.

Isteden velger NRK (i rettferdighetens navn – trolig i likhet med hva som dessverre er vanlig praksis i de aller fleste medier) å bare forholde seg slavisk og ukritisk til de tallene man får utlevert fra en eller annen aktør, uten å stille de åpenbare spørsmålene av typen «Hva betyr egentlig dette tallet?», «Er det totalt eller pr år?» eller «Er det dere selv som har regnet ut dette tallet, og hvordan har dere i så fall gjort det?»

Dermed får vi reportasjer som bare nevner «gradert uføretrygd»-premisset i forbifarten uten å poengtere hva det innebærer for diskusjonen, og som helt eksplisitt sier at det er 1.000 som får sin tilgang på AAP halvert (i første omgang), når det korrekte er at Ap antar det er 1.000 personer pr. år som vil nå 2-års-grensen (eller innvilges delvis uføretrygd tidligere, men dem vil det trolig være svært få av) og vil kvalfisere for jobbgarantien.

Etter opptil flere henvendelser fra undertegnede (og relativt lunken respons innledningvis), har NRK etterhvert kontaktet Ap for mer avklaringer av grunnlaget for tallet, og har deretter oppdatert artikkelen ved å flytte «1.000 personer»-påstanden ut av faktaboksen og presisere at det er et anslag knyttet spesifikt til jobbgarantien. Derimot har man ikke tatt seg bryet med å presisere at det vil være en del personer som faller utenfor jobbgarantien (selv om man nå er blitt gjort uttrykkelig oppmerksom på at dette er et av premissene for at anslaget ikke blir høyere enn 1.000).

Tvert imot sier fortsatt ingress og bildetekst direkte at «alle født i 1990 eller senere» skal få både avkortet makstid og jobbgaranti, selv om dette er vesentlig feil. Dersom NRK fortsatt har ambisjoner om å «belyse den viktige politiske debatten om arbeidsavklaringspenger», burde det være et åpenbart første trinn å presentere fakta korrekt og presist slik at leserne faktisk vet hva de debatterer.

Advertisements

One thought on “Mangelfullt og misvisende om Arbeiderpartiets AAP-forslag

  1. Tilbaketråkk: Mikrofonstativjournalistikk | Langust og korsnebb

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s