Tallkaos om innvandreres valgdeltagelse

En kortere versjon av artikkelen er publisert på Journalisten.no.

Norsk Folkehjelp har bestilt en SSB-rapport om innvandrere og deres deltakelse ved valg, som ble lansert på Arendalsuka. («Innvandrere» omfatter i denne sammenhengen både norskfødte med to utenlandske foreldre, innvandrere som har fått norsk statsborgerskap, og (ved lokalvalg) utenlandske statsborgere som har tilstrekkelig botid til at de har stemmerett i lokalvalg.)

Rapporten påpeker at valgdeltagelsen blant innvandrere (både norske statsborgere og utenlandske statsborgere med stemmerett) er betydelig lavere enn blant majoritetsbefolkningen, og forsøker å si hvordan valgresultatet ville blitt påvirket dersom denne valgdeltakelsen hadde vært like høy som hos majoriteten.

Dette velger Aftenposten å presentere under tittelen:

Hvem ville styrt landet hvis innvandrerne fikk bestemme?

I tillegg at tittelen neppe er den sobreste og sindigste de kunne valgt, lover den også et svar som verken rapporten eller artikkelen presenterer: De forteller oss nemlig kun hvordan totalresultatet ville blitt med høyere innvandrerdeltagelse – ikke hvordan innvandrergruppen alene stemmer. (Selve artikkelen har tittelen «Ap mer populære enn Høyre blant innvandrerbefolkningen» – hvilket er korrekt, men også relativt innholdsløst all den tid dette også er sant blant totalbefolkningen.)

Etter et par purringer justerte Aftenposten front-tittelen sin til «Hvem av disse ville ha styrt landet hvis flere innvandrere stemte?» (illustrert med bilde av Jonas og Erna). Og hva er svaret? Jo, at forskjellen i stortingsvalgresultatet ville vært ytterst marginal, og nesten ikke målbar for de fleste partiene. Det største utslaget er at Arbeiderpartiet ville gått frem med knappe 0,5 prosentpoeng. Høyre ville gått et kvart prosentpoeng tilbake, mens alle andre partier ville fått en endring på maks 0,1 prosentpoeng.

Aftenpostens graf viser også tydelig (etter at den var blitt korrigert) hvor ørsmå forskjeller det ville gitt:

innvgraf

Så langt er forsåvidt dette grei folkeopplysning (om enn med en overskrift av det heller sensasjonalistiske slaget). Som rapporten påpeker, ville en slik økt valgdeltakelse gitt «bare» 56.600 ekstra stemmer, eller 2% av det totale stemmetallet – og da blir det ikke de store utslagene, selv om partifordelingen blant innvandrere divergerer tildels ganske mye fra totalbefolkningen. (Aftenposten overdriver forøvrig antall «ekstra» stemmer med å bruke det uriktige tallet 65.000 – tilsynelatende ved at de viderefører en ren trykkfeil fra SSBs presentasjon av rapporten.)

Hvor få stemmer kvalifiserer som «noe oppslutning»?

Men når Norsk Folkehjelps generalsekretær Liv Tørres skal gjengi rapportens funn i sin Aftenposten-kronikk, gjør hun det på følgende måte:

I en ny undersøkelse som SSB har utført for Norsk Folkehjelp kommer det frem at dersom personer med innvandrerbakgrunn hadde stemt i like stor grad som befolkningen forøvrig, ville Arbeiderpartiet økt sin oppslutning, særlig i de store byene, mens Høyre og Fremskrittspartiet ville mistet noe oppslutning.

Siden det utelukkende er Oslo som er undersøkt på kommunevalgnivå, må det være stortingsvalgresultater Tørres snakker om. Da blir det mildt sagt upresist å snakke om «økt oppslutning» og «noe mistet oppslutning» (uten å kvantifisere det) når de nasjonale utslagene er på et halvt prosentpoeng for Ap og et kvart prosentpoeng for Frp. Og det er rett og slett absurd å snakke om at Høyre «mister noe oppslutning» når nedgangen er på 0,02 prosentpoeng – altså én femtiendedel av én prosent.

Videre skriver Tørres at:

Når det gjelder stortingsvalg, er det sannsynlig at flere stemmer fra personer med innvandrerbakgrunn ville vippet stortingsrepresentanter både ut og inn av Stortinget fra flere fylker, og særlig fra Oslo hvor nesten hver tredje velger har innvandrerbakgrunn.

For det første er det fullstendig feil at «nesten hver tredje» Oslo-velger ved Stortingsvalget har innvandrerbakgrunn. Det er riktig av innvandrere utgjør 28% av Oslo-velgerne ved kommunevalg (ettersom utenlandske statsborgere da har stemmerett hvis de oppfyller botidskrav) men tallet for stortingsvalg er bare 18%. (Kronikken er blitt korrigert i ettertid på dette ene punktet, etter påpekning fra undertegnede.)

For det andre gir Tørres ingen begrunnelse for sin påstand om at en utjevnet valgdeltagelse sannsynligvis ville endret utfallet «i flere fylker«. SSB-rapporten sier på sin side at de «ikke [har hatt] mulighet til å analysere stortingsvalget (…) med hensyn til hvert fylke«. Så sier de riktignok på generelt grunnlag at «det er klart at en økning i valgdeltakelse for en hvilken som helst gruppe blant de stemmeberettigede som er noenlunde samstemt kan vippe en kandidat inn eller ut av Stortinget. Dette gjelder særlig i Oslo siden mer enn 20 000 av de 56 600 stemmene ville ha havnet her.»

Men det er ganske klart at SSBs hypotetiske utregninger om utjevnet valgdeltagelse ikke tilsier noen som helst endring i distriksmandatene fra Oslo i Stortingsvalget 2013. Partiet som tapte et mandat med minst margin i Oslo var Rødt – men de manglet fortsatt 2.000 stemmer på å komme inn. Ut fra SSBs tall (uansett om vi bruker de nasjonale tallene eller kommunevalgstallene fra 2011) er det totalt urealistisk at en utjevnet valgdeltagelse skulle gitt Rødt så stor gevinst.

Det eneste partiet som scorer så mye høyere blant innvandrere at det gir realistisk sjanse for å endre mandatfordelingen, er Arbeiderpartiet. Men i Oslo i 2013 manglet Ap godt over 16.000 stemmer på å ta et 7. mandat – langt mer enn de ville hatt noe håp om å ta inn med utjevnet valgdeltagelse. Faktisk er marginen så stor at selv om du utjevnet valgdeltagelsen kun for Ap-velgerne (mens innvandrervelgerne fra alle andre partier ble liggende på det faktiske nivået), så ville det fortsatt ikke være nok til at Ap ville vunnet et mandat.

Så vil det selvsagt alltid være mulig at det var andre fylker der marginen var så hårfin at denne utjevningen kunne gjort et utslag (selv om Oslo altså har over en tredjedel av alle innvandrervelgere i landet, og dobbelt så høy innvandrervelgerandel som noe annet fylke) – eller at fremtidige stortingsvalg kan gi mindre marginer i Oslo, slik at selv små forskjeller kan gi et ekstra mandat. Men dette er generelle og ganske selvfølgelige betraktninger, der man like gjerne – og uten behov for noen detaljerte utregninger – kunne sagt at «Hvis flere i [gruppe X] stemte, og deres stemmegiving skiller seg signifikant fra gjennomsnittet i befolkningen, så vil det kunne påvirke valgresultatet.» Det er ingenting konkret i SSBs beregninger og analyser som gir konkrete holdepunkter for å gi at en utjevnet innvandrer-valgdeltagelse ville gi en slik effekt – og da blir det særdeles merkelig av Tørres å bruke denne rapporten som sannhetsvitne for at så ville skjedd.

Jeg vet at avisene har sørgelig høy terskel for å kontrollere og ettergå faktapåstander i kronikker, men jeg tillater meg likevel å være skuffet over at Aftenposten trykker en kronikk som kommer med påstander som står i direkte motstrid til avisens egen artikkel om samme rapport publisert bare to timer i forveien. Når Aftenpostens politiske avdeling lover at de skal drive «kontinuerlig faktasjekk [,…der] de ettergår det politikerne presenterer som sannheter«, så skulle man nesten håpe at dette også omfattet utsagn fra NGOer og lignende.

Hva så med Oslo bystyre?

Vel, ved kommunevalget i Oslo vil åpenbart potensialet for reelle endringer være større, ettersom det både er flere mandater å konkurrere om; og dessuten langt flere innvandrervelgere med stemmerett i lokalvalg (ettersom det her bare kreves tre års botid (og enda kortere for nordiske innflyttere) og ikke statsborgerskap). Aftenposten trekker frem det korrekte faktum at Ap (ifølge SSBs modell) ville passert Høyre som største parti (0,7 prosentpoeng fordel Ap, mot 2,6 fordel Høyre i det faktiske valget). Men lenger nede fremkommer det også at dette «mest sannsynlig» ikke ville endret på byrådssammensetningen.

Imidlertid har verken rapporten eller Aftenposten tatt seg bryet med å kvantifisere hvor mye dette ville påvirket mandatfordelingen i bystyret (noe som ville vært såre enkelt å gjøre, når man allerede har beregnet et eksakt (imaginært) valgresultat for Oslo). Poll of polls’ mandatkalkulator viser at effekten av utjevnet valgdeltakelse ville vært å vippe ett – 1 – bystyremandat fra Høyre til Ap. Det borgerlige flertallet ville dermed skrumpet fra 32 til 31 mandater (der 30 gir flertall). Det fremstår derfor som ganske innlysende at resultatene av SSBs modell – dersom de hadde slått til – definitivt ikke ville utgjort noen praktisk forskjell i maktbalansen i bystyret.

Og hvor robust er egentlig tallgrunnlaget?

Så kan man selvsagt ta forbehold om det konkrete utfallet med begrunnelsen at det er usikkert hvor treffsikker modellen er. For, som rapportforfatteren skriver (mine uth.):

Partifordelingen blant innvandrerne baserer seg på små utvalgsundersøkelser (…). Det er gjennomført intervju med 750 personer med innvandrerbakgrunn ved begge valgene, om lag 670 velgere har oppgitt partivalg. For analysen av Oslo i 2011 er det gjennomført intervju med 250 personer med innvandrerbakgrunn. Antallet i disse utvalgs-undersøkelsene er mindre en det SSB normalt baserer sine analyser på. Innvandrere er langt fra en homogen gruppe og den lave antallet observasjoner gjør det vanskelig å ta hensyn til relevante parametere som alder, innvandringsgrunn, botid, utdannelse, yrke, etc i analysene. Dataene muliggjør imidlertid en analyse av noen mulige hovedeffekter (…)

De fleste seriøse målinger (inklusive partibarometre) opererer med minst 1.000 respondenter, og Sveriges Radio har også satt dette som tommelfingerregel for sin bruk av meningsmålinger. Når utvalget for Oslo er helt nede i en fjerdedel av dette, ender man opp med statistiske feilmarginer på 5-6%.

Og dette igjen er bare sannsynligheten for rent tilfeldige feil pga. utvalget, på samme måte som en terning som kastes X antall ganger ikke nødvendigvis vil gi en perfekt fordeling mellom de 6 ulike resultatene. Hvis det er systemiske feil i utvalget – f.eks. ved at visse grupper har større sjanse enn andre til å bli plukket ut til undersøkelsen – vil feilkildene kunne bli adskillig større. Normalt vil man kontrollere og korrigere for dette ved at man finner ut hvilke grupper som er underrepresentert, og så vekter svarene fra denne gruppen høyere. Men som SSB skriver, var utvalget i dette tilfellet så lite at de måtte se bort fra «relevante parametere som alder, innvandringsgrunn, botid, utdannelse [og] yrke» i sine analyser.

Det eneste grepet man har gjort med de nasjonale tallene er å bryte dem ned på kjønn og på vestlig/ikke-vestlig innvandrerbakgrunn, og regne ut stemmetillegget ved økt valgdeltagelse for hver av disse fire kategoriene separat. Tallene viser at vestlige innvandrere er kraftig overrepresentert i SSBs utvalg på 670 personer – de utgjør 13% av den totale innvandrerbefolkningen med stemmerett i stortingsvalg, 18% av innvandrere som faktisk stemmer, og hele 40% av utvalget. (Det er også en tilsvarende, men ikke like stor, skjevfordeling på kjønn – kvinner utgjør 54% av innvandrere som stemmer, mot 60% av utvalget.)

Ettersom det er stor forskjell (i hvert fall ifølge disse tallene) på hvordan vestlige kontra ikke-vestlige innvandrere stemmer, ville vi endt opp med helt andre resultater for effekten av økt valgdeltagelse dersom SSB hadde brukt råtallene uten å vekte dem på bakgrunn. Og når utvalget ditt viser seg så ettertrykkelig å være lite representativt på de få parametrene som du kontrollerer for, bør det være et kraftig varsel om at det også kan foreligge andre systemiske skjevheter som analysene dine ikke fanger opp.

Med bare 250 personer i utvalget for Oslo, har de ikke engang nok svar til å gjøre en tilsvarende begrenset nedbryting som på riksnivå, og må nøye seg med å dele opp i norske statsborgere kontra utenlandske statsborgere som oppfyller botids-kravet for stemmerett ved lokalvalg. SSB påpeker riktignok at ikke-vestlig/vestlig bakgrunn korrelerer sterkt med statsborgerskap/ikke statsborgerskap, men denne forenklede oppdelingen (og det lavere totalantallet) forsterker fortsatt risikoen for at det fins systemiske skjevheter i utvalget som gjør at partifordelingen ikke er representativ.

Til tross for disse åpenbare usikkerhetskildene (som også påpekes i selve rapporten), nevner Aftenposten-artikkelen ikke ett eneste ord om at rapporten bygger på et høyst begrenset og usikkert utvalg – tvert imot snakker man om at rapporten «viser» at en utjevnet valgdeltagelse ville gitt fremgang for Ap og tilbakegang for Høyre og Frp.

NRKs artikkel om rapporten nevner at utvalgene er små og analysemulighetene begrensede, men utelukkende i en faktaboks som du må felle ut for å lese – så man kan absolutt diskutere om ikke såpass relevante betenkeligheter burde formidles tydeligere i selve brødteksten.

NRK siterer til gjengjeld rapportforfatteren på en annen begrensning ved analysene – at den forutsetter at de innvandrere som i dag er hjemmesittere, ville hatt nøyaktig samme partipreferanser som den stemmende innvandrerbefolkningen, dersom de (hjemmesitterne) ble mobilisert til urnene. Andre studier av hjemmesittere tyder på at dette ikke uten videre kan legges til grunn.

Men til tross for alt dette velger altså Tørres i sin kronikk å fremføre endringene i oppslutning som kategoriske fasitsvar (og slår endog fast på Twitter at «Ant[all] svar [er] uproblem[atisk]«, uten noe forbehold om at tallene bygger på svært begrensede data og usikre forutsetninger.

Konklusjon

Med andre ord: Rapporten bygger for det første på en hel del nokså usikre antagelser og data; og de resultatene den faktisk kommer til, viser at effekten av utjevnet valgdeltagelse blant innvandrere ville vært marginal ved stortingsvalg og svært begrenset selv ved kommunevalg i Oslo.

Det er dessverre en ganske utbredt idé i visse kretser på høyresiden at venstresiden bevisst går inn for høyere grad av innvandring for å «importere egne velgere». SSBs tall (i den grad vi kan legge dem til grunn) burde bidra til å dempe denne frykten, ettersom de viser at selv om innvandreres partipreferanser skiller seg en del fra majoritetsbefolkningen, så er det høyst begrenset hvor store utslag dette får på det faktiske valgresultatet. Og selv om innvandreres valgdeltakelse ble utjevnet til samme nivå som resten av befolkningen, så ville det (ifølge disse tallene) overhodet ikke påvirke sammensetningen av Stortinget.

Da er det rimelig uforståelig at en organisasjon som Norsk Folkehjelp isteden skal bidra til å nøre opp under disse skremmebildene, ved å underslå de helt tydelige konklusjonene fra deres egen rapport og overdrive virkningen av økt innvandrer-deltagelse.

Norsk Folkehjelp må selvsagt gjerne mene på generelt grunnlag at det er viktig med tiltak for at visse gruppers valgdeltagelse ikke faller for lavt. Men da må de argumentere for dette nettopp på generelt grunnlag (eventuelt ved å argumentere for at rapporten underestimerer utslagene) – ikke med påstander om at dette har direkte innvirkning på Stortingets sammensetning, når deres egne tall indikerer det stikk motsatte.

Takk til Svein Tore Marthinsen, Erik Iversen og Sverre Gaarder for hjelp med mandatberegninger.

Advertisements

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s