Feiltolkning for enhver pris

Artikkelen er også publisert hos Utrop.

Frankrikes president: – Kvinner i SLØR er morgendagens Europa

proklamerte Hege Storhaug og HRS på onsdag (med versaler for å riktig understreke dramatikken i situasjonen).

Ingressen utdyper at

– Dagens tildekkede kvinner er morgendagens Europa. Sitat president Francois Hollande.  Sitatet er fra en ny bok som to journalister fra venstreorienterte Le Monde lanserer.

og spør retorisk:

Er det rart vi reagerer på den økte tildekningen av kvinner i Norge og Europa? Men: Resignerer Hollande?

Videre skriver Storhaug at:

Hollande skal ha pekt på den historiske frihetshelten Marianne da ordene falt. Marianne, som står for alle frihetsverdiene republikken er tuftet på. Ser vi et Frankrike, eller en Hollande, som gir opp? (…) Er Frankrike i ferd med å segne om? Har de ikke kapasitet til å verne verdsligheten lenger?

og teksten illustreres av et utsnitt av Eugene Delacroix’ berømte maleri av ‘Marianne’, ledsaget av spørsmålet «Marianne kommer i slørutgave?»

Les videre

Reklamer

Når de redelige argumentene ikke strekker til

Institutt for Journalistikk arrangerer i september et kurs med tittelen «Inn i moskeene», som skal gi journalister og redaktører en “grundig innføring i islam og moskélivet”.

At Hege Storhaug er sterkt misfornøyd med tilnærmingen (kun på bakgrunn av den sparsomme forhåndspresentasjonen), er vel ikke spesielt overraskende. Men i tillegg til å refse arrangørene (i velkjent stil) for å ikke ta inn over seg trusselen som (visse) muslimer utgjør mot norske verdier, tyr hun også til rene usannheter og klare uredeligheter i sin kritikk.

Les videre

Svartmaling om skjønnmaling

Artikkelen er også publisert hos Manifest Tidsskrift.

Før pinse gikk Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum i rette med Aps Helga Pedersen (lenke til arkivert versjon), som hadde sagt at «Integrering i Norge har i all hovedsak lyktes så langt«. Slett ikke, innvender Stavrum:

Det er en oppsiktsvekkende påstand fordi den rett og slett er feil. Det er korrekt at Norge har gjort det vesentlig bedre enn Sverige, men det er en mengde fakta som dokumenterer at også Norge har store problemer med integrering av mange innvandrergrupper.

For det første er ikke «vellykket integrering» noe objektivt definert begrep. Én mulig definisjon er at det forutsetter (blant annet) at alle innvandrergrupper gjør det (tilnærmet) like bra som majoritetsbefolkningen på alle relevante statistikker.

Men man kan også mene at det er så mange uunngåelige faktorer som spiller inn og vanskeliggjør flyktningers situasjon (manglende utdannelse, krigsskader og andre traumer, språkproblemer, manglende nettverk, m.m.) at man må ha mer realistiske forventninger, og bør anse samfunnets integreringsarbeid som «vellykket» selv om innvandrere kommer noe dårligere ut på ulike statistikker.

Så er det selvsagt helt legitimt å opponere mot en slik definisjon, argumentere for at den setter målet for «vellykket integrering» helt urimelig lavt, og trekke frem relevante statistikker for å dokumentere mangler.

Stavrum starter med en punktvis opplisting av tre slike områder (statlige nettoutgifter, forventet levetid, og sysselsetting), der det er riktig at mange innvandrergrupper kommer dårligere ut. Men hans forsøk på å tilføre debatten «fakta», skjemmes noe av at to av disse statistikkene overdrives kraftig (i negativ retning).

Les videre

Tallkaos om innvandreres valgdeltagelse

En kortere versjon av artikkelen er publisert på Journalisten.no.

Norsk Folkehjelp har bestilt en SSB-rapport om innvandrere og deres deltakelse ved valg, som ble lansert på Arendalsuka. («Innvandrere» omfatter i denne sammenhengen både norskfødte med to utenlandske foreldre, innvandrere som har fått norsk statsborgerskap, og (ved lokalvalg) utenlandske statsborgere som har tilstrekkelig botid til at de har stemmerett i lokalvalg.)

Rapporten påpeker at valgdeltagelsen blant innvandrere (både norske statsborgere og utenlandske statsborgere med stemmerett) er betydelig lavere enn blant majoritetsbefolkningen, og forsøker å si hvordan valgresultatet ville blitt påvirket dersom denne valgdeltakelsen hadde vært like høy som hos majoriteten.

Dette velger Aftenposten å presentere under tittelen:

Hvem ville styrt landet hvis innvandrerne fikk bestemme?

I tillegg at tittelen neppe er den sobreste og sindigste de kunne valgt, lover den også et svar som verken rapporten eller artikkelen presenterer: De forteller oss nemlig kun hvordan totalresultatet ville blitt med høyere innvandrerdeltagelse – ikke hvordan innvandrergruppen alene stemmer. (Selve artikkelen har tittelen «Ap mer populære enn Høyre blant innvandrerbefolkningen» – hvilket er korrekt, men også relativt innholdsløst all den tid dette også er sant blant totalbefolkningen.)

Etter et par purringer justerte Aftenposten front-tittelen sin til «Hvem av disse ville ha styrt landet hvis flere innvandrere stemte?» (illustrert med bilde av Jonas og Erna). Og hva er svaret? Jo, at forskjellen i stortingsvalgresultatet ville vært ytterst marginal, og nesten ikke målbar for de fleste partiene. Det største utslaget er at Arbeiderpartiet ville gått frem med knappe 0,5 prosentpoeng. Høyre ville gått et kvart prosentpoeng tilbake, mens alle andre partier ville fått en endring på maks 0,1 prosentpoeng.

Aftenpostens graf viser også tydelig (etter at den var blitt korrigert) hvor ørsmå forskjeller det ville gitt: Les videre