Å hjelpe dem her eller hjelpe dem der?

(For ordens skyld: Dette er et av de innleggene hvor jeg beveger meg utenfor fagfeltene jeg strengt tatt har greie på. Jeg tror poengene i innlegget skulle være såpass basale at fremstillingen min er korrekt – men leserne får gjøre sin egen vurdering av argumentene, og gjerne korrigere meg dersom det er momenter jeg har misforstått eller oversett.)

Etter at mange av oss egentlig trodde at debatten om hvor og hvordan man best skal hjelpe Syria-flyktingene var opp og avgjort i vår, har Frp satt diskusjonen på dagsordenen igjen nå i valgkampen. Et fryktinngytende antall regnestykker har blitt stilt opp, og det har blitt påpekt at mange av dem igjen er villedende fordi de sammenligner epler og pærer – for eksempel ved at man sammenligner livsløpsutgifter i Norge med årlige utgifter i nærområdene, eller sammenligner totalutgifter i Norge med delutgifter i nærområdene.

Hvilke konkrete poster som inngår i utregningen (rene etableringskostnader, offentlige ytelser inntil man kommer seg i arbeid, nødvendig utvidelse av offentlige tjenester og infrastruktur) varierer også fra regnestykke til regnestykke. I tillegg til de rene målbare utgiftene for stat og kommune, vil det å ta imot ekstra flyktninger også medføre økt press på andre begrensede ressurser som boliger, arbeidskraft for å levere tjenester, etc.

Men samtidig er det også en samfunnsøkonomisk fordel sett med norske øyne (som sjelden blir nevnt) ved innenlands utgifter: Alle pengene stat og kommune bruker innenlands går inn i den norske økonomien, med de fordeler det innebærer.

Å bygge opp den nødvendige kapasitetsøkningen i velferdstjenester (barnehage, skole, helse, osv.) for å håndtere ekstra flyktninger er selvsagt en utfordring og en kostnad for det offentlige. Men samtidig bidrar det også helt direkte til å skape norske arbeidsplasser og sysselsette flere personer, noe som både sparer staten for trygdeutgifter til folk som ellers ville vært arbeidsledige, og dessuten medfører økt levestandard for de nyansatte (eller de som får flere oppdrag som følge av dette økte behovet).

I tillegg – og trolig langt viktigere sett fra et overordnet budsjettperspektiv – vil (nesten) alle penger som brukes på å bosette flyktninger i Norge gå inn i det norske økonomiske kretsløpet, og fortsette å generere offentlige inntekter i form av skatter og avgifter. Dette gjør at store deler av de pengene som brukes innenlands før eller siden vil finne veien tilbake i statskassa – mens pengene som sendes ut av landet ‘forsvinner’ for godt, sett med norske skattemyndigheters øyne.

For å illustrere med et tenkt eksempel: Staten betaler en lærer for å drive norskopplæring av innvandrere. Hun må betale skatt på sin inntekt, som går tilbake til det offentlige. Den ekstra inntekten hun får fra denne opplæringen, bruker hun til å kjøpe ny oppvaskmaskin – som hun må betale moms på, som går tilbake til det offentlige. Hvitevarebutikken der hun kjøper maskinen må betale skatt på sin fortjeneste, som går til det offentlige. Butikken betaler lønn til sine ansatte – inklusive arbeidsgiveravgift til staten. Den butikkansatte betaler skatt til det offentlige på sin lønn, før han bruker av lønnen til å kjøpe….og så videre og så videre, rundt og rundt i et kretsløp der hver eneste omdreining innebærer at staten tar en viss prosent av transaksjonen.

(Dette regnestykket forutsetter riktignok at myndighetenes pengebruk går til å sysselsette uutnyttet arbeidskraft. Dersom pengebruken istedet fortrenger eller erstatter private investeringer, ved at den går til arbeidskraft som ellers ville ha blitt utnyttet av andre aktører i markedet, så vil dette ikke gi noen ekstra statlige inntekter.)

Hvis man gir penger til å drive en flyktningeleir i Jordan, derimot, vil pengene stort sett (med mindre de går til å lønne norske hjelpearbeidere eller til å kjøpe norske varer som skal brukes som nødhjelp) gå inn i jordansk økonomi og være ‘tapt’ for norske myndigheter.

Man kan selvsagt argumentere for at hjelp i nærområdene fortsatt gir den mest effektive pengebruken – eller at det er ønskelig at disse midlene går inn i økonomiene i nærområdene for å bidra til vekst der. Og – som tidligere nevnt – bosetning av flyktninger i Norge krever også andre typer ressurser, som ikke uten videre kan kompenseres selv om man får tilbake skatteinntekter.

Men dette kan forklare mye av grunnen til at politikerne ikke uten videre er villige til å bevilge like mye penger til hjelp i nærområdene som det vil koste å bruke på mottak av flyktninger i Norge. 1 milliard kroner brukt i utlandet utgjør en ren utgiftspost på 1 milliard i budsjettet – mens 1 milliard brukt i Norge gir en betydelig gevinst i form av ‘dynamiske effekter’ – både ved at pengebruken bidrar til verdiskapning og velstandsøkning blant norske arbeidstagere, og ved at den økte aktiviteten i økonomien gir staten inntekter tilbake i form av skatter og avgifter.

8 kommentarer om “Å hjelpe dem her eller hjelpe dem der?

  1. Disse pengene da heller burde gå under bistand, som da uansett ikke vil komme tilbake til Norge i direkte økonomisk gevinst, fremfor som en realinvestering.

    Dette gjør da at vi hjelper til at velferdsnivået til en god del flere mennesker blir forbedret annetsteds enn man ville ha oppnådd her i Norge, noe som jeg må påstå at på et globalt nivå er adskillig bedre bruk av pengene.

    Liker

  2. Dette argumentet fungerer akkurat like godt for alle type offentlig bruk av penger, helt uavhengig av formålet. Det er ingen grunn til at staten trenger å ansette en lærer for å drive norskopplæring av innvandrere. Staten kan heller lodde ut en tilsvarende sum til en vilkårlig statsborger, og oppnår på den måten akkurat de samme positive ringvirkningene.

    Men det er ingen stat i verden som driver med noe slikt, og det er ingen med vettet i behold som mener dette er fornuftig økonomisk styring. Dette kan altså umulig være et godt argument.

    De har seg slik at statens ikke kan trylle lønninger inn på konto. De må omfordeles via skatteinnkreving. Staten kan ikke uten videre kan ansette en norskvoksenopplærer som ellers ikke ville vært ansatt. Før dette er mulig må de hente inn midlene, og i denne prosessen tilintetgjøres den arbeidsplassen som f.x. lønnsmottageren ellers ville ha skapt, med det forbruket han da ville hatt råd til.

    Liker

    • Du (og kommentarene under) har selvsagt helt rett i at dersom formålet var kun å stimulere norsk økonomi og generere skatteinntekter, så ville det å ta imot flyktninger være lite hensiktsmessig og det ville være mange andre tiltak som ville vært adskillig mer meningsfylt bruk av penger.

      Mitt resonnement var ut fra et premiss om at vi allerede har besluttet at vi skal bevilge X antall milliarder – og at det eneste spørsmålet er hvordan dette pengebeløpet skal anvendes. Da blir de dynamiske effekten ved innenlands bruk en relevant faktor (blant flere).

      Liker

  3. Vær så snill! Dette blir som å påstå at bygging av flere fengsler og styrking av PST på grunn av økt innvandring er bra for innenriksøkonomien. Prøv å fortelle en amerikaner at oppryddinga etter 9/11 var bra for amerikanernes økonomi. Hodet er et lovlig hjelpemiddel man kan bruke før man sprer sine teorier på nett.

    Liker

  4. Dette er jo helt fantastisk genialt. Nå har det jo vært så mye snakk om hva vi skal drive med etter hvert som oljeproduksjonen avtar. Vi kan ta inn flyktninger som vår neste lønnsomme næringsvei. Kanskje begynne med de 8000, øke til 16000, 32000, kanskje med 100 000 som årlig makstall. Flyktninger er det nok av, potensielt flere hundre millioner. Genialt.

    Liker

  5. Penger til det offentlige kommer ikke fra «det offentlige». Det er bare i Nord Korea de prøver å få til det….Penger til det offentlige, som utgjør et positiv overskudd i den offentlige stat, kommer i form av skatter fra det private næringslivet. Det er dette IKKE en sosialist har forstått…

    Liker

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..