Er det sunt å lese lettvint forskningsjournalistikk?

En kortere versjon av artikkelen er publisert på Journalisten.no.

2. påskedag gikk denne NTB-meldingen runden i en rekke norske medier:

Dansk forskning: Sunt å trene i uren byluft

Treningsglade bymennesker trenger ikke bekymre seg for luftforurensningen.

.

Mosjon gir nemlig alltid positive helseeffekter, slår en dansk undersøkelse fast.
(…)
– [D]et vi kom fram til var at den fysiske aktiviteten veier opp for luftforurensningen. De som ikke mosjonerer rammes også av den dårlige luften, men de får ikke den positive effekten som mosjon gir,

.

Forskernes konklusjon var altså at mosjon i forurenset luft er bedre enn ingen mosjon i det hele tatt.

Det burde ikke egentlig kreve så veldig mye forskningsinnsikt for å se at dette funnet ikke er det samme som at «Treningsglade bymennesker trenger ikke bekymre seg for luftforurensningen«, slik NTB-ingressen galant hevder. Tvert imot tyder studiens resultater på at det er helseskadelig (ihvertfall når man ser på dødsfall fra luftveissykdommer) dersom luften man trener i er forurenset: Les videre

Reklamer

Terror i historieløshetens tid

Innlegget er også publisert på Dagbladet Meninger.

Norge, Skandinavia og Europa er rystet på nytt etter terroren i København. Parallellene til forrige måneds angrep i Paris er nærmest overtydelige, og det snakkes om at vi er på vei inn i (eller allerede inne i) en ny epoke av konstant terrorfare – uforutsigbar i tid og sted, men samtidig så deprimerende forutsigbar i mål, motivasjon og visshet om at det vil komme nye angrep.

Politikere, medier og samfunnsdebattanter er allerede i full gang med å debattere hvordan våre samfunn vil bli påvirket og endret av at «terroren rykker nærmere» (som opptil flere medier formulerte det, til adskillig knurring fra sosiale medier-brukere (og VGs Anders Giæver) som påpekte at den vitterlig har vært her allerede).
Det er både naturlig, riktig og nødvendig at slike terrorangrep blir grundig dekket i mediene, især når det rammer et fredelig naboland. Og selvsagt skal vi identifisere og snakke om de aspektene ved dagens sikkerhetssituasjon og trusselbilde som skiller seg fra tidligere perioder – og vi skal diskutere både hvilke konsekvenser dette kan få og hvilke det bør få.

Men når det sprer seg en virkelighetsforståelse av at Europa er på vei inn i en fundamentalt ny tidsalder uten moderne sidestykke – når Jyllands-Posten snakker på lederplass om «En ny slags krig» og slår fast at terroren i København «[er] med til at markere et før og efter«, og også folk på motsatt side av det politiske spekteret kjenner det «som et mørke senker seg over Skandinavia» – når det til tider virker som den eneste politiske skillelinjen er hvordan vi skal håndtere dette radikalt endrede trusselbildet: Da kan det være på tide å ta et skritt tilbake, og minne om hva kontinentet har gjennomlevd for 50, eller 40, eller 30 år siden. Les videre