Intet nytt på nettavstemningsfronten

En forkortet versjon av artikkelen er publisert hos Utrop.

Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum skrev på torsdag om Arbeiderpartiets dittforslag-nettsted, under tittelen «‘Ap-berget’ mot innvandring«.. På dette nettstedet har publikum (dvs. hvem som helst) kunnet sende inn innspill til Aps neste partiprogram, og stemme over egne og andres forslag.

Stavrums artikkel fokuserer på forslagene innenfor temaet «integrering, innvandring og asyl«, der han konkluderer med at «stemningen som går igjen [på nettsiden er] svært kritisk til innvandring«.

Feilkilder

I motsetning til visse tidligere anledninger, påpeker Stavrum denne gangen enkelte av feilkildene som følger med slike nettavstemninger. Han nevner at det er lett å omgå sperren mot å stemme flere ganger, og at man bare har fått stemmer fra en selvselektert gruppe av de leserne som aktivt oppsøker denne nettsiden. Men dette fører ikke frem til noen tydeligere konklusjon enn et særdeles forsiktig:

Følgelig er det ikke sikkert at stemmeresultatet er representativt for Arbeiderpartiets velgere.

En mer forholdsmessig konklusjon kunne f.eks. vært at «Følgelig er det ingen grunn overhodet til å forvente at resultatene skal være  representative for Ap-velgere (og basert på generell erfaring med nettavstemninger, er det snarere grunn til å forvente det motsatte)».

Fritt frem for alle typer velgere å delta

Og dette forbeholdet hindrer ikke Stavrum i å foreta diverse analyser av resultatene, og hva de forteller oss om at «store velgergrupper også i Arbeiderpartiet er kritisk til innvandring, norsk asylpolitikk og holdninger til islam» – alt sammen basert på antagelsen om at det er Ap-velgere (om enn i et skjevfordelt utvalg) som har stemt.

Realiteten er at det er ingenting som helst (verken formelt eller uformelt) som hindrer velgere fra hele det politiske spekteret i å stille forslag eller stemme over dem. Det er rimelig å anta en generell overvekt av Ap-velgere – både fordi Arbeiderpartoets egen promotering av nettsiden primært vil nå disse velgerene, og fordi slike velgere jevnt over vil ha størst interesse av å komme med forslag til Ap.

Men mye av promoteringen vil også ha favnet mye bredere enn kun Ap-sympatisører – og på selve nettsiden er det fritt frem for alle forslagsstillere, uten noen antydning om at du forventes å være Ap-velger i utgangspunktet. I tillegg har også andre aktører lenket til sine egne forslag – som her Pensjonistforbundet, som selvsagt da oppfordrer alle sine medlemmer til å gå inn å stemme, uavhengig av politisk tilhørighet.

Store flertall – men i små utvalg

Stavrum trekker frem som «interessant lesning» at det er over 85 % av dem som har stemt over forslaget «Kriminaliser forkynnelse av vers i Koranen som bryter med norsk lov, og still imamer til ansvar», som synes det er «viktig» eller «nytenkende», og tilsvarende (ikke oppgitte) tall for forslaget «Ikke slipp inn altfor mange flyktninger slik at vi ender opp som Sverige».

Han nevner imidlertid ikke hvor mange stemmer det er snakk om – du må zoome inn på artikkelens illustrasjons-skjermdump for å oppdage at det er kun 542 personer som har stemt over Koran-kriminaliseringen. De fleste andre forslagene som Stavrum har skjermdumpet, ligger på mellom 200 og 400 stemmer totalt (inklusive de som har stemt mot forslaget).

Med så små utvalg, er det helt åpenbare muligheter for at små og ikke-representative grupper kan ‘kuppe’ enkeltavstemninger – bare det å lenke til enkeltforslag i utvalgte Facebook-grupper vil fort kunne generere et par hundre stemmer til støtte for forslagsstilleren.

Stavrum bidrar selv til å illustrere dette effektivt gjennom sin egen lenking til nettsiden, som åpenbart har generert en masse ekstra trafikk fra Nettavisen-lesere. (Og som vi vet fra tidligere, er Nettavisen-lesere – ihvertfall de som svarer på nettavstemninger – alt annet enn representative for befolkningen som helhet.)

Takket være denne lenkingen, har forslaget om lukkede asylmottak fått flere «viktig»-stemmer på 12 timer enn det fikk på de fem månedene det lå ute forut for dette. De andre forslagene fra Stavrums skjermdump har fått tilsvarende voldsomme oppsving, med en dobling eller tredobling av sine «viktig»-stemmer.

Lettere å være for enn mot

En annen (tilsiktet) særegenhet ved Aps utforming av avstemningene, er at det er adskillig lettere å uttrykke støtte til et forslag enn motstand mot det. Tilhengerne av et forslag kan velge mellom alternativene «viktig», «nytenkende» og «morsomt», mens motstanderne kun har valget mellom «urealistisk» og «ikke viktig». Det er dermed ingen alternativer for de som bare er mot et forslag, samtidig som de mener det er både realistisk å gjennomføre og viktig (at det ikke blir det).

Nå er det selvsagt mange motstandere som likevel vil velge et av de to ‘negative’ altenativene, uten å henge seg opp i den eksakte ordlyden. Men for de som bare blar nedover listen av ulike forslag, er det likevel rimelig å anta at denne innretningen bidrar ytterligere til at det er mye lettere å stemme på et forslag du liker enn et du misliker.

Fravær av «støttende forslag»…eller?

Stavrum finner det også verdt å påpeke at det er «påfallende at det nesten ikke er støttende forslag til innvandring og integrasjon på Arbeiderpartiets forslagsside» – men uten å tallfeste dette «nesten ikke» eller å annen måte forsvare grunnlaget. Hvis vi ser på de 15 siste innvandrings-forslagene som kom inn før man stengte for nye forslag i juni, så er det 9 som er «støttende», (utvidet norskopplæring, bedre integrering av mindreårige asylsøkere, midlertidig arbeidstillatelse, osv.) 3 som er innvandringskritiske/-fiendlige, og 3 som er litt ubestemmelige. Hvis vi blar lengre bakover i listen av alle innvandringsforslag, fortsetter andelen ‘innvandringspositive’ forslag å ligge over 50%

Det er dermed vanskelig å se at det er noen «påfallende» mangel på støttende forslag, slik Stavrum hevder.

Så er det trolig riktig (selv om det er vanskelig å si sikkert, etter at Nettavisens lenking har forrykket stemmegivningen) at de mest populære forslagene innenfor temaet innvandring, domineres av innvandringskritikk. Men da bør det også nevnes at disse forslagene ikke er blant de mest populære for nettstedet som helhet.

Selv etter torsdagens voldsomme tilvekst, har 11 av de 14 andre temaene (eldreomsorg, arbeid/næring, forsvar, osv.) minst ett forslag som har fått flere «viktig»-stemmer enn noe innvandringsforslag. I flere av kategoriene er stemmeforskjellen på over 1000 stemmer, og/eller det er flere forslag som har fått flere stemmer.

Det skal forøvrig nevnes at det mest populære innvandringsforslaget handler om å «Redusere innvandring» (delvis begrunnet med at dette er nødvendig for å få kapasitet til å integrere de nyankomne på en skikkelig måte) – et innvandringskritisk forslag, men ikke spesielt radikalt. (Strengt tatt er dette til og med i tråd med Arbeiderpartiets offisielle politikk for øyeblikket, selv om mange av stemmegiverne helt sikkert ønsker at man skal gå lenger enn i dag.)

Så selv om de mest populære innvandringsforslagene har en klar innvandringskritisk slagside, så er det ikke disse forslagene som har engasjert flest besøkende til nettstedet. At mange av de besøkende er mer opptatt av andre temaer, øker selvsagt muligheten ytterligere for at et lite mindretall kan prege resultatene innenfor dette temaet, selv om deres holdninger aldeles ikke er representative.

Sviktende resonnement

At Ap-velgere har en tendens til å være mer innvandringskritiske enn partiledelsen, er en etablert sannhet blant politiske analytikere, og slik sett har Stavrum en viss dekning for sine konklusjoner. Men da er dette nettopp basert på forhåndskunnskap (bl.a. fra seriøse og representative undersøkelser), og ikke noe som kan utledes fra denne typen nettavstemninger der vi ikke aner hvem som har deltatt.

Og det er stor forskjell mellom å støtte en mer restriktiv innvandringspolitikk, og forslag av typen «Folkeavstemning om innvandring til Norge» eller «Stopp islamisering av Norge». Og selv om det helt sikkert finnes enkelte Ap-velgere som mener også dette, blir det fullstendig useriøst å omtale disse avstemningene med noen hundre selvselekterte deltagere som en indikasjon på noenting som helst, når vi vet utmerket godt hvordan selv mye større nettavstemninger kan avvike voldsomt fra realiteten.

Reklamer

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s