Men hva var egentlig spørsmålet om «asylsaken»?

En kortere versjon av artikkelen er publisert på Journalisten.no.

Velgernes asyldom: Frp tapte

kunne VG fortelle oss på søndag, på bakgrunn av en meningsmåling blant 1007 respondenter.

Fremskrittspartiet kom dårligst ut av asylfeiden. Det mener over halvparten av nordmenn som har gjort seg opp en mening.

Etter en vinter med stadig nye kranglerunder om de utsendte asylbarna, inngikk regjeringspartiene en avtale med KrF og Venstre forrige uke.

I etterkant skrøt Frp av at de hadde fått med seg Venstre og KrF på enda strengere asylpolitikk.

Men nordmenn flest deler ikke Frps entusiasme. I en meningsmåling InFact har gjort for VG svarer 36,9 prosent at de synes Frp kom dårligst ut av saken. Hvis man tar bort de 32,9 prosent som svarer «Vet ikke», betyr det at hele 55 prosent mener Frp kom dårligst ut.

Uten vet ikke-gruppen mener 22,5 prosent at KrF kom dårligst ut, 11,5 prosent mener Høyre kom dårligst ut, mens 11 prosent mener Venstre kom dårligst ut av saken.

Men hva var egentlig spørsmålet?

Det er imidlertid høyst uklart hva vi egentlig er ment å skulle tolke ut av disse tallene. Når respondentene har blitt stilt spørsmålet «Hvem av de fire borgerlige samarbeidspartiene kom dårligst ut av asylsaken?» (tilsynelatende uten noen som helst kontekstualisering), så er det minst tre ulike tolkninger av spørsmålet som alle fremstår som naturlige og rimelige:

  1. Hvilket parti mener du personlig at fremviste mest negative egenskaper (urimelighet, empatiløshet, uetterettelighet, unnfallenhet, naivitet, usaklighet) i hele asylsaken?
  2. Hvilket parti anser du at fikk sin stilling mest svekket (hos velgerne og/eller i samarbeidet mellom de borgerlige partiene) som følge av at de tapte omdømme/anseelse/posisjon i løpet av saken?
  3.  Hvilket parti mener du at måtte gi flest politiske innrømmelser, eller fikk minst politisk gjennomslag, i det som ble det endelige utfallet/sluttresultatet av saken?
Dette er tre mulige tolkninger av spørsmålet, som alle kan gi ulike og uavhengige svar – det er (ihvertfall i teorien) fullt mulig å mene at ett parti fremsto som mest usympatisk, et annet ble mest svekket i opinionen, og et tredje kom dårligst ut av sluttavtalen.. Noen vil til og med føle at spørsmål 1 og 3 står i direkte motstrid til hverandre, og si «Frp fremsto som usympatiske og mistet min tillit nettopp fordi de «vant» forliket til tross for det var deres feil at konflikten hadde oppstått til å begynne med». (Eller, med motsatt fortegn: «At KrF/Venstre tvang Frp til urimelige innrømmelser gjennom å legge usaklig og urettferdig press på dem, gjør at jeg har mistet tillit til dem».)

.

Heller ikke VG ser ut til å helt vite hvordan deres eget spørsmål skal tolkes. På den ene siden kontrasteres tallene helt direkte med Frps utspill om at de hadde fått gjennomslag for enda strengere asylpolitikk – til tross for at mange av respondentene trolig forholdt seg mest til partienes opptreden underveis i saken, og ikke følte at de var kvalifiserte til å bedømme detaljene i sluttavtalen. På den annen side skriver VG at «nesten en av fem [Frp-velgere, ikke medregnet ‘vet ikke’, mener] at Frp tapte folket i asylslaget» – et spørsmål som er (eller i hvert fall kan være) helt løsrevet fra det konkrete utfallet i sluttavtalen.

Vi kan konkludere at et flertall (av de som ikke svarte «vet ikke») sa et eller annet negativt om Fremskrittspartiet – men dette negative kan være alt fra «Frp fremsto som bøllete og uredelige, og til overmål fikk de stort gjennomslag i sluttavtalen» til «Frp opptrådte ryddig hele veien men endte likevel opp som taper i sluttavtalen».

At så mye som en tredjedel av de spurte endte opp med et «vet ikke»-svar, skyldes sikkert delvis at folk ikke hadde noen mening om selve saken, eller at de slet med å veie de ulike argumentene for og imot de ulike partiene. Men det er også rimelig å anta at en del av de spurte endte opp med «vet ikke» simpelthen fordi de var i villrede om hvordan spørsmålet skulle forstås.

Og dersom man tolker «Frp kom dårligst ut» bare som et mer generelt uttrykk for misnøye med Frp, så er det kanskje heller ikke så rart at et flertall av de spurte mener dette, i en situasjon der samtlige opposisjonspartier (inklusive KrF og Venstre) kom med skarp kritikk av Frp. Det kan (muligens) si oss noe om at velgerne er på linje med sine respektive partier i så måte – men svært lite om det objektive innholdet i den endelige avtalen, eller velgernes «entusiasme» for den.

Hvem mistet tillit, og hvem hadde noen tillit å miste?

VG konkluderer eksplisitt med at:

For Frp, som har hatt under ti prosent oppslutning på flere meningsmålinger den siste uka, er det alvorlig. For over halvparten svarer at de har svekket tilliten til partiet de mener kom dårligst ut av saken, som for de fleste altså er Frp.

Dette til tross for at vi ikke blir fortalt det skapte grann om hvem som hadde mistet tillit til «det partiet som kom dårligst ut». I teorien er det fullt mulig at det var fremfor alt de som mente at KrF/V kom dårligst ut, som også oppga at tilliten til dette partiet var svekket – og at det var relativt få som hadde fått svekket tillit til Frp.

Og selv om vi antar at tillitstapet var proporsjonalt fordelt mellom partiene, så vet vi fortsatt ingenting om tilhørigheten til de velgerne som har mistet tillit til Frp. Det er fullt mulig – kanskje endatil mest plausibelt – at størsteparten av dem var velgere som uansett aldri kunne tenke seg å stemme Frp. I så fall er det vanskelig å se dette som noen spesielt «alvorlig» utvikling for Frp, hvis de har mistet tillit hos grupper der de ikke hadde noen mulighet til å sanke støtte til å begynne med.

Generelt sett er spørsmål om «Har du fått mer/mindre tillit til ____?«, fryktelig lite nyttige uten noe mer informasjon om hvor tilliten lå til å begynne med. Hvis man skal svare ærlig og bokstavelig på det man faktisk blir spurt om, så er det fullt mulig å svare: «Nei, jeg har ikke mistet noen tillit til Frp, for den lå på bunn fra før og kunne ikke gå lavere» eler «Jeg syns at Venstre oppførte seg akkurat like dårlig som jeg forventet, så det har ikke påvirket min tillit til dem«.

Meningsmålings-bingo

Meningsmålinger om hvorvidt folk er for eller mot konkrete, avgrensede tiltak (f.eks. å fjerne alle begrensinger på søndagsåpne butikker, eller om Norge skal søke om vinter-OL i 2022), kan ha en funksjon (selv om de fortsatt vil være svært sårbare for å manipuleres gjennom ulike spørsmålsformuleringer).

Men denne typen vidtfavnende og ullent formulerte spørsmål om folks ‘overordnede holdninger’ til et eller annet tema, har generelt uhyre liten verdi. Når dette er en sak som har rullet og gått i alskens medier i månedsvis, og består av mange ulike aspekter og komponenter, så fremstår det ganske åpenbart at det kan være vanskelig – for ikke å si umulig – for folk å gi noen meningsfylt oppsummering av sitt helhetlige syn på saken gjennom ett kort enkeltsvar.

Hvis en avis ønsker å oppnå noen meningsfylte og hensiktsmessige data om dette, må man heller stille detaljerte og spesifikke spørsmål om avgrensede temaer. Ett mulig slikt spørsmål (som jeg ikke har gjennomanalysert, men som i hvert fall ville vært bedre enn de som VG opererer med) kunne vært (med mulige under-svaralternativer i klammer):

Vil asylbarnsaken (som helhet) påvirke ditt valg av parti ved neste valg?

  • Nei, det vil ikke påvirke mitt valg av parti ved neste valg [fordi jeg ikke syns saken er viktig nok / fordi jeg er fornøyd med hvordan mitt parti opptrådte i saken].
  • Det er mulig at det vil spille inn i mitt valg av parti [fordi jeg er misfornøyd med hvordan mitt parti opptrådte i saken / fordi et annet parti gjorde et positivt inntrykk på meg].
  • Det er store sjanser / helt sikkert at det vil spille inn i mitt valg av parti [fordi jeg er misfornøyd med hvordan mitt parti opptrådte i saken / fordi et annet parti gjorde et positivt inntrykk på meg].

Et slikt spørsmål vil i hvert fall kunne si oss noe om i hvilken grad saken har påvirket velgerne (selv om vi må bryte det ned ytterligere for å si noe om hvilken vei disse (potensielle) bevegelsene i velgermassen vil slå ut). Eventuelt kunne man stilt andre, tilsvarende spørsmål om andre sider ved saken som man ønsket å innhente informasjon om.

Og hvis man ikke ønsker å gå ned på dette detaljnivået, så kan man skrive en kvalitativ kommentar/analyse (slik de fleste medier har gjort) om hvordan dette har påvirket velgerne. Men da bør man la denne analysen stå på egne ben, og ikke prøve å gi den ekstra troverdighet som «fakta» ved hjelp av spørsmål som egentlig ikke gir oss noen som helst anvendbar informasjon.

Det er positivt at medier og kommentatorer prøver å forankre analysene sine i empiri og ikke bare ren synsing* – men da må empirien faktisk være presis og utgjøre gyldig grunnlag for de konklusjonene man trekker. Hvis man ikke tar seg bryet med å stille annet enn generelle og vage spørsmål som kan tolkes i alle mulige retninger, får man heller la det være.

*) Ikke at det er noe galt med ren synsing, altså.

Advertisements

2 thoughts on “Men hva var egentlig spørsmålet om «asylsaken»?

  1. Som en liten digresjon kan det nevnes at VG også skriver at «Uten vet ikke-gruppen mener 22,5 prosent at KrF kom dårligst ut, 11,5 prosent mener Høyre kom dårligst ut, mens 11 prosent mener Venstre kom dårligst ut av saken, som fortsatt skaper splid mellom partiene

    Lenken (som altså er VGs egen) fører imidlertid til en artikkel om at de rødgrønne partiene i kontroll- og konstitusjonskomiteen har sendt brev til Anundsen og krevd svar på påstandene om at han har forsøkt å hestehandle seg bort fra mistillit – mens KrF og Venstre danner felles front med regjeringen i å motsette seg dette kravet.

    Det fremstår derfor som litt underlig å bruke dette som et eksempel på at «[asylsaken] fortsatt skaper strid mellom partiene» – især i en kontekst der det klart antydes at det er kun de borgerlige man snakker om.

    Lik

  2. Vgs artikkel følger vel sånn noenlunde malen for dramaturgi. Altså gjør de egentlig akkurat som de skal. Jeg merker at artikkelen gir en tydelig emosjonell effekt. Dette viser også tydelig igjen på engasjementet i debattfeltet (som er den hellige måleenheten for suksess). Konklusjon: (klirr pling) Vellykket.

    Lik

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s