Alkohol-omtrentligheter

Artikkelen er også publisert på Journalisten.no.

Nå i adventstiden er det etterhvert blitt vanlig med nyhetsartikler som advarer mot uvettig og uforsvarlig bruk av alkohol i ulike sammenhenger.

Problematikken er utvilsomt reell og viktig å rette oppmerksomhet mot, men man skulle likevel (eller nettopp derfor) ønske at bruken av statistikk for å fremføre dette budskapet var noe mer (unnskyld uttrykket) edruelig.

1. desember meldte NRK at

Tre av ti har drukket seg beruset sammen med barna

Organisasjonen Av og til ber foreldre være bevisst på alkoholkonsumet sitt når vi nå nærmer oss jul. En ny undersøkelse viser at hver tredje voksne har vært beruset sammen med barna.

 

Lenger nede i artikkelen presiserer det (min uth. og tilføyelser) at det er «tre av ti foreldre [til barn under 18 år] ]som oppgir] at de har drukket seg beruset sammen med barna«, og altså ikke 30% av alle voksne slik ingressen impliserer.

Det som imidlertid ikke presiseres noe sted i artikkelen, er at spørsmålstillingen ikke er knyttet til egne barn (slik NRKs artikkel klart impliserer). Man har kun spurt om respondenten selv har vært beruset i situasjoner der det har vært barn til stede. Dette vil altså inkludere f.eks. et familieselskap der andre barn er stede, men der respondentenes egne barn er hjemme i eget hus, eller ute sammen med venner, eller har gått og lagt seg.

Det er riktig som «Av og til» påpeker at barn kan oppleve det som utrygt og negativt også når andre voksne er beruset. Men det er likevel en vesensforskjell mellom dette og at barnets egne foreldre er beruset – og det er den sistnevnte vinklingen som er klart dominerende i artikkelen, f.eks. når «Av og til»s leder Kari Randen siteres på at «Mange blir redde og føler at de må ta ansvar og vise omsorg for foreldrene».

Og det som heller ikke presiseres i NRK-artikkelen (selv om det heller ikke sies det motsatte) er at spørsmålet er stilt uten noen som helst tidsavgrensning. I prinsippet skal du svare «Ja» på spørsmålet dersom du noen gang i ditt liv har vært beruset med barn til stede.

Dette betyr også at selv om man kun har spurt barneforeldre, så vil man – hvis spørsmålet oppfattes bokstavelig – også få «Ja»-svar fra de som utelukkende har vært beruset i slike situasjoner før de selv fikk barn. (Hvis vi er virkelig formalistiske (selv om de fleste trolig vil utvise tilstrekkelig sunt vett til å ikke tolke slik) så skal man også svare «Ja» hvis man som 16-åring drakk seg full sammen med jevnaldrende venner.)

De fleste vil trolig tolke inn en viss fornuftig avgrensning i spørsmålet, men det er fortsatt viktig å være oppmerksom på at «Ja»-andelen omfatter alle som har vært slik beruset én eneste gang, over en periode på kanskje 10-20 år.

Én beruset person observeres ofte av flere

Artikkelen siterer også Randen på at hun tror at folk underrapporterer slik beruselse, og at det faktiske tallet er betydelig høyere. Dette underbygges med at

I den samme undersøkelsen svarer hele 40 prosent at de har opplevd at andre foreldre har vært fulle sammen med barna.

Men som nevnt i tidligere artikler, er spørsmål av typen «Har du opplevd/sett/hørt om noen som ____» fundamentalt uegnet til å måle den faktiske forekomsten av et fenomen. For å illustrere det enkelt: Tenk deg et familieselskap der fem ulike foreldrepar er til stede, og at én av disse personene drikker seg beruset. Hvis så alle 10 deltagerne skal svare på dette skjemaet (og svarer sannferdig) vil bare 1 av 10 svare at hen selv har vært beruset, mens 10 av 10 vil si at de har observert dette hos andre.

At bare 40% sier at de noen gang har observert andre berusede foreldre med barn til stede, tyder snarere på av dette er et temmelig begrenset fenomen – i hvert fall i situasjoner der andre foreldre er til stede og kan observere beruselsen.

– – –

40%…men av hva?

Et par uker senere brakte NRK en ny artikkel innenfor samme tematikk, denne gangen basert på en rapport fra rusfeltets samarbeidsorgan Actis, om alkoholbruk og -erfaringer i jobbsammenheng.

Et av funnene som trekkes frem (både i front-ingress og i første avsnitt av brødteksten) er at «Nær halvparten av vårt alkoholforbruk skjer i jobbsammenheng«. Også Actis’ egen pressemelding fremhever i første linje at «Om lag 40 prosent av all alkohol vi drikker, drikkes i forbindelse med jobb«, og bruker samme fakta som tittel i sin Twitter-deling av nyheten.

actis-tw

Det er imidlertid ikke riktig når NRK skriver at «[Denne] undersøkelsen viser at 40 prosent av alkoholbruken skjer i jobbsammenheng». Som Actis skriver tydelig i selve notatet, baserer dette seg på en studie fra 2001 om «Rusvaner blant ansatte i norsk privat arbeidsliv«.

Men der både Actis og NRK bruker dette tallet uten noe mer om og men, er studiens forfattere tydelige på at deres funn har et klart begrenset anvendelsesområde.

Ekstrapolere, generalisere, konkludere

For det første, påpeker de, har de valgt å gå bredere til verks enn de fleste slike undersøkelser, noe som har den ulempen at de har endt opp en svarprosent på bare 34% (under halvparten av hva man gjerne ser ved de mer spissede undersøkelsene). Og derfor:

Men med en så lav svarprosent, må man være varsom med å trekke for vidtrekkende konklusjoner av undersøkelsen.

Privat kontra offentlig

For det andre – som det uttrykkelig fremgår av prosjektets tittel – har man kun spurt ansatte i privat næringsliv (nærmere bestemt innenfor bestemte undergrupper av private bedrifter). Disse gruppene utgjør bare drøyt 50% av den totale arbeidsstyrken, og forfatterne er igjen tydelige på at resultatene må tolkes og anvendes i lys av dette:

I det offentlige arbeidslivet er det kvinnene som er i klart flertall, med en andel på 68 %. Siden rusmiddelbruken tradisjonelt har vært svært forskjellig for kvinner og menn, må vi ta hensyn til denne store forskjellen mellom privat og offentlig arbeidsliv og ikke automatisk generalisere fra privat arbeidsliv til arbeidslivet totalt.

 

I tillegg til kjønnsfordelings-aspektet, er det også åpenbart rom for at det kan være forskjellige drikkekulturer på offentlige kontra private arbeidsplasser, slik at sistnevnte ikke er representative for det totale arbeidslivet.

Ikke medregnet de som ikke drikker på jobben

Neste innsnevring er at andelen på 43% jobbdrikking ikke er beregnet ut fra hele denne gruppen, men kun ut fra de som faktisk har drukket på jobben. Av de 767 respondentene som oppga at de hadde drukket overhodet de to siste ukene, hadde det store flertallet (537 personer) utelukkende drukket på fritiden. Hvis vi beregner jobbdrikking-andelen basert på hele gruppen, blir andelen selvsagt adskillig lavere enn 43%.

(Her er Actis og NRK riktignok unnskyldt, ettersom den rapporten som de bygger på sier uttrykkelig – og altså feilaktig – at «Totalforbruket disse to ukene fordeler seg med 43% drukket i arbeidsrelaterte situasjoner og 57% drukket i ikke-arbeidsrelaterte situasjoner.«)

Noen har ingen mulighet til å drikke på noen jobb

Neste problem med Actis’ bruk av tallene er at studien utelukkende har målt alkoholbruk-fordelingen blant de som faktisk har en jobb der de har anledning til «jobbrelatert alkoholforbruk». (Her kan det forøvrig nevnes at Actis lister opp «julebord, sommerfest, seminar, for å feire en kontrakt eller et jubileum» som eksempler på «drikking i forbindelse med jobb» – men unnlater å nevne at tallet også inkluderer sosialt samvær med kolleger, selv når det skjer fullstendig utenfor arbeidsplassens regi. Her er NRK mer presise, når de inkluderer «lønningspils» i sine eksempler.)

For alle som jobber som enkeltmannsforetak, frilansere eller på andre måter ikke har et formelt ansettelsesforhold til en bedrift, vil trolig tallene være helt annerledes (selv om også disse potensielt vil kunne ha et visst jobbrelatert alkoholforbruk hvis de deltar på seminarer e.l.).

Og i tillegg til det igjen kommer alle de personene som ikke har noen jobb overhodet, og som derfor pr. definisjon har 100% av sitt alkoholforbruk på fritiden. Dette gjelder studenter, arbeidsledige, hjemmeværende, pensjonister, diverse trygdede, og alle andre som på ulike måter ikke er i arbeid. Når vi legger til alkoholforbruket til alle disse personene i «fritids»-vektskålen, er det åpenbart at ‘jobbdrikkingens’ andel av totalforbruket (som Actis eksplisitt påberoper seg å måle) blir mye, mye lavere enn 43%.

Fordeling i en hverdagslig uke

Det kan også tilføyes at studien har målt jobb/fritid-fordelingen ved å spørre respondentene om deres forbruk i de to situasjonene over de siste to ukene. Det fremgår ikke av rapporten når på året undersøkelsen ble gjennomført, men den har formodentlig blitt tatt opp i det som antas å være en ‘typisk’ arbeidsuke.

Dette betyr igjen at resultatene forteller hvordan drikkingen fordeler seg ’til hverdags’, men at alt forbruk i ferier ikke er tatt med. Siden feriedrikkingen både vil være 100% fritidsrelatert og ofte også høyere enn fritidsdrikking resten av året, vil dette åpenbart trekke fritidsandelen for året som helhet ytterligere ned (selv om det selvsagt er mulig at disse få ukene ikke er nok til å gjøre betydelige utslag).

Oppsummert

Jeg er i utgangspunktet litt undrende til hvorfor Actis egentlig valgte å fronte akkurat dette tallet så høyt. Hvis (slik de skriver i sitt notat) mange arbeidstakere mener at det er (for) mye drikking, beruselse og drikkepress i jobbsammenheng, så burde dette være relevant helt uavhengig av hvor stor andel av drikkingen som foregår på jobb.

Men når de først valgte å trekke frem dette tallet, så blir det kategorisk feilaktig å presentere det som andel av det totale alkoholforbruket for hele befolkningen, når realiteten er at man kun har studert én avgrenset gruppe av arbeidstagere, innenfor avgrensede tidsperioder, med en svarprosent som gir grunn til forsiktighet.

Og selv om jeg har sett langt verre eksempler, så opplever jeg tallet «40 prosent av all alkohol vi drikker, drikkes i forbindelse med jobb» som såpass overraskende og oppsiktsvekkende at både Actis og NRK selv burde sett behovet for å gå en ekstra runde for å dobbeltsjekke hva dette tallet faktisk representerer.

Takk til Knut Backe for verdifullt innspill i kommentarfeltet.

Les også: Men hva var egentlig spørsmålet om foreldres alkoholvaner?

Reklamer

4 kommentarer om “Alkohol-omtrentligheter

  1. Lenken til «Rusvaner blant ansatte i norsk privat arbeidsliv« er død.
    Riktig lenke:
    http://gammelweb.iris.no/internet/student.nsf/199f312efd2a0cacc125680e-00635b85/29832a1024573613c1257b2b002c33b5/$FILE/RF-2001-068.pdf

    Utdrag fra neste lenke:
    «Av de 767 ansatte som hadde drukket i
    løpet av de to ukene vi spurte om, var det
    230 ansatte (30 %) som hadde drukket i
    arbeidsrelaterte situasjoner. Andelen av to-
    talforbruket disse to ukene som disse 230
    ansatte hadde drukket i arbeidsrelaterte si-
    tuasjoner, var imidlertid så høyt som 43 %.
    Av dette var 10 % av forbruket knyttet til
    situasjonen med den svakeste tilknytnin-
    gen til arbeidet; med kolleger på fritiden og
    kun 3 % til situasjonen med den sterkeste
    tilknytningen, dvs. under selve utførelse
    av arbeidet. 30 % av forbruket var altså
    knyttet til situasjonene i gråsonen mellom
    arbeid og fritid.»

    Har ikke lest alt, men hvis jeg tolker dette rett,
    så er det 19% (230 av totalt 1245 svar) som har
    drukket i jobbrelatert sammenheng. Og av disse 19%
    var andelen «imidlertid så høyt som 43 %.»

    Begge lenkene oppgir 1245 svar, så de må referere
    til samme undersøkelse. Hvorfor ikke utdraget ovenfor
    ikke finnes i første lenke kan man lure på.

    Liker

    • Mange takk skal du ha for viktig påpekning! (Det er litt pinlig at jeg ikke oppdaget dette selv i arbeidet med artikkelen, men jeg får unnskylde meg med at det ikke falt meg inn at rapporten i første lenke ville utelate denne typen essensiell informasjon om premissene for tallene som presenteres.)

      Det virker helt klart at du har forstått det riktig, når artikkelen i lenke nr. 2 også skriver at «Dersom vi så det arbeidsrelaterte forbruket i forhold til totalforbruket (det samlede forbruket de to aktuelle ukene) til alle som hadde drukket disse to ukene (767 personer), så utgjorde det arbeidsrelaterte forbruket 26 % av totalforbruket.»

      Men jeg får ikke dette forholdstallet til å stemme med de andre tallene som oppgis: De skriver at de 230 som hadde drukket på jobb hadde drukket 10 alkoholenheter pr. uke i snitt, mens «totalforbruket for alle [de 767] som hadde drukket disse to ukene var på 8 AE pr. uke [i snitt pr. person]«.

      Ifølge dette skulle jobbdrikking utgjøre totalt 2300 AE pr. uke (summert for alle respondenter), mens det summerte totalforbruket skulle utgjøre 6136 AE pr. uke – hvilket gir at jobbforbruket utgjør 37% og ikke 26% av totalen.

      Hvis vi derimot regner ut fra at 8 AE pr. uke er snittet for kun fritidsforbruket, så får vi ganske riktig at jobbforbruket utgjør 26% av totalen (vel, 27%, men dette avviket kan åpenbart skyldes rene avrundingsfeil i min utregning).
      Men i så fall er enten rapportens oppgitte prosenttall feil, eller så er presentasjonen av dataene feil ved at fritidsforbruket feilrubriseres som totalforbruk.

      Liker

  2. Tilbaketråkk: Sjekkliste for statistikkartikler | Langust og korsnebb

  3. Tilbaketråkk: Om misforståelser, feiltolkning og statistikk | Argument

Kommentér gjerne, selv om du ikke har noe spesielt dypsindig å komme med. E-post adresse er ikke påkrevet.

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s