Kommentar til Gunnar Stavrums tilsvar om nettavstemninger

I sitt tilsvar til min kritikk av hans bruk av nettavstemninger, uttaler Gunnar Stavrum at jeg kommer med «lite nytt» – hvilket jeg forsåvidt kan være helt enig med ham i, ettersom jeg gjentatte ganger fremhever at dette er velkjente svakheter, og at de fleste medier nettopp derfor holder seg for gode til å gjøre noe stort nummer ut av resultatene fra nettavstemninger.

Ellers er jeg litt usikker på hvor Stavrum vil hen med sitt tilsvar, når han på den ene siden slår fast at:

Ingen påstår at nettavstemninger er vitenskapelige, og som det står i tilknytning til vår så er den «uhøytidlig, og ment for å ta tempen på leserne våre».

mens han på den annen side bruker adskillig plass på å argumentere for kvaliteten på resultatene, og at det var legitimt å bruke dem – inklusive Ja-andelen – som utgangspunkt for sin opprinnelige artikkel.

At det er en betydelig andel av befolkningen – trolig i størrelsesorden et par hundre tusen – som kunne ønske seg en folkeavstemning, er det nok de færreste som tviler på. Det er tross alt en naturlig konsekvens av å være motstander av et forslag som det er politisk flertall for, og hvor man ser folkeavstemning som den eneste måten å (kanskje) få stoppet det. Akkurat på samme måte som mange på venstresiden sikkert ville ønsket seg en folkeavstemning om f.eks. endringene i arbeidsmiljøloven.

Jeg sier uttrykkelig i min opprinnelige artikkel at det er fullt legitimt å argumentere prinsipielt for at man bør gjennomføre en folkeavstemning. Man kan også da gjerne gjøre et poeng ut av at det er en hel del personer som ivrer for dette (noe som de fleste trolig ville akseptert som et faktum helt uavhengig av nettmålingen).

Mitt anliggende har hele tiden vært at det er særdeles useriøst å trekke frem andelen ja-stemmer i en nettavstemning (en andel som forøvrig har redusert seg kraftig i etterkant av Stavrums opprinnelige kommentar) som et argument i favør av folkeavstemning. Dette gjelder ikke minst når Stavrums opprinnelige artikkel ikke inneholdt noe snev av forbehold (verken om ulike feilkilder eller om at avstemningen var å regne som «uvitenskapelig» og «uhøytidelig»), og dermed etterlater det soleklare inntrykk av at resultatene er pålitelige og troverdige.

Som Stavrum selv skriver «det mest sentrale [er] hva man bruker resultatene av nettmålinger til«. Og i dette tilfellet mente – og mener – jeg at de ble brukt på en helt uforsvarlig og usaklig måte, og ser positivt på at Stavrum nå presiserer at hans nettavstemning ikke kan gi oss noen sikker informasjon om hvor stor andel av befolkningen som ønsker en avstemning.]