Som kjent har den nye regjeringen forpliktet seg til å gi fastleger mulighet til å reservere seg mot å henvise til for eksempel abort eller andre medisinske inngrep som leger av religiøse eller moralske grunner vegrer seg mot å delta i.
Jeg gjentar derfor et spørsmål jeg stilte forrige gang denne debatten var oppe:
La opp tenke oss en kvinne som får påvist at fosteret har en alvorlig skade, slik at fosteret sannsynligvis vil være dødfødt, og i beste fall vil kunne leve i høyst ett år i konstante smerter. I tillegg er det stor risiko for alvorlige komplikasjoner for moren under fødselen. Et ikke ubetydelig antall leger vil mene at det er uetisk å IKKE ta abort i dette tilfellet. Dersom kvinnen likevel velger å bære frem barnet og ber om henvisning til den nødvendige medisinske oppfølging under svangerskapet, bør fastlegen hennes ha rett til å reservere seg mot å henvise henne (med begrunnelsen at han «av moralske grunner vegrer seg mot å delta i» denne behandlingen)?
Svar utbes.
Langust og korsnebb 
Nei, fastlegen skal ikke kunne reservere seg.
LikerLiker
Noen ganger har jeg sans for Vampus 🙂
LikerLiker
Du ba meg kommentere – jeg har skrevet en utredning om hvor problematisk barmhjertighetsbegrunnelser for selektiv abort er i boken min – «Evy Kristine – retten til et annerledesbarn». Kjøp den gjerne og les:
http://www.z-forlag.no/produkt/evy-kristine-retten-til-et-annerledesbarn
Les gjerne også Berge Solbergs doktoravhandling i filosofi – der får du en utførlig forklaring på de etiske prinisippene for hvorfor denne abortbegrunnelsen ikke holder – den er iallfall etisk langt mer problematisk enn belastningsbegrunnelsen – at man ikke makter å ta seg av et utvilingshemmet eller sykt barn:
http://ntnu.diva-portal.org/smash/get/diva2:125502/FULLTEXT01
Som anestesilege er jeg kanskje bedre rustet enn deg til å si noe om smerter og lidelse? For det er faktisk ikke slik at vi forebygger dette best med abort – moderne medisin har utviklet langt bedre metoder. Man gjør heller aldri noen urett ved å sette dem til verden, vi gjør dem først urett dersom vi ikke gjør alt vi makter for å forhindre evt reell smerte og lidelse.
Så har det seg også slik at man ikke kan se med fosterdiagnostikk om barnet vil få et lidelsesfullt liv.
http://www.trisomi18.com
LikerLiker
Nå tror jeg ikke du helt har forstått mitt spørsmål.
Jeg spør ikke om en vurdering at hvorvidt denne «abortpådriver-legens» standpunkt er etisk holdbart. Mitt poeng er at de som arbeider for å innføre reservasjonsrett nettopp argumenterer med at leger må kunne følge sin egen samvittighet – uten å være avhengig av at dette standpunktet skal få et «godkjentstempel» fra myndighetene. Jeg sier ingenting om hvorvidt jeg anser dette standpunktet som moralsk høyverdig (eller engang akseptabelt) – jeg bare konstaterer (slik du selv har dokumentert) at dette er et ganske utbredt standpunkt, og at dersom man åpner for at fastleger kan nekte å henvise basert på egen etisk overbevisning, så vil dette retten også kunne «utnyttes» av «abortpådrivende» leger, og derved utsette kvinner som ikke ønsker abort for vanskeligheter og press.
Og for ordens skyld: Jeg mener at du har gjort en svært fortjenestefull og prisverdig jobb med å sette søkelys på hvordan du og andre gravide har blitt utsatt for et utilbørlig abortpress fra helsevesenet. Men jeg tillater meg også å mene at du nettopp derfor burde være bevisst at det er en uheldig utvikling dersom man innfører reservasjonsrett mot henvisninger, fordi man da kodifiserer et prinsipp om at leger har rett til å la sine personlige overbevisninger styre hvilken hjelp man tilbyr pasienten, istedenfor at det er pasientens egne ønsker (om lovfestet behandling) som står i sentrum.
LikerLiker
Jeg forstår hva du mener, men jeg er mer redd for denne effekten dersom vi stenger for reservasjonsrett i liv/død-spørsmål. Jeg tror det vil føre til at man på sikt får en etisk skjevdeling av allmennleger, som ikke befolkningen er tjent med, nettopp av den grunn du sikter til. Da vil det bli mer legitimt å helle i retning av abortpress. Når det er sagt, er det jo ikke ansett som god medisin å forsøke å legge press på pasienter i disse spørsmål i den ene eller annen retning, så alle som gjør dette handler ikke slik vi egentlig skal. Vår oppgave som leger, i alle etisk vanskelige avgjørelser, er å fungere som veileder, ved å presentere de forskjellige alternativer og hjelpe pasienten til å velge den utvei som er best for vedkommende, uten at vi forsøker å påvirke med våre holdninger. Når man bryter med dette, utøver man ikke god legevirksomhet.
Egentlig bør pasienter rapportere/klage på press i begge retninger, for å få søkelys på det og for å bidra til et mer bevisst forhold til dette hos legestanden.
Jeg tror at ved å la fastleger reservere seg mot henvisning til abort, og gjøre dette klart for hele pasientgruppen på forhånd, vil man få en åpenhet om dette som kan komme pasienter til gode. Pasienter kan velge en fastlege med et syn på dette som passer med ens eget. Det samme ville jeg ønske, dersom eutanasi blir legalisert – jeg ville like å vite hvor min fastlege stod i dette spørsmålet.
Var dette svar på ditt spørsmål?
LikerLiker
Tilbaketråkk: Rettelse til Knut Arild Hareide | Langust og korsnebb