Helseministerens bekymring for skremselspasientjournalistikk

Helseminister Bent Høie har hatt det relativt stritt i år. Ikke bare måtte han kjempe en stadig kamp for å forsvare helsedepartementets forslag om reservasjonsrettmulighet, der han tviholdt på at hans aldeles ikke hadde skiftet mening ifra før valget. Høie uttrykte en stigende oppgitthet over at motstanderne misforsto og fordreide hans forslag, og fastholdt hardnakket at dette forslag ville være en ubetinget forbedring for alle parter (både leger og abortsøkende kvinner) – helt frem til Høie og KrF lanserte et nytt og (etter statsrådens mening) enda bedre forslag for å løse floken.

Men samtidig med at denne saken omsider var i ferd med å løse seg (kanskje), så blusset det opp en helt annen strid, i form av krass kritikk av forslaget til ny pasientjournallov. Både fagfolk, akademikere, brukerorganisasjoner og politikere advarte om at innføringen av felles elektronisk journal for alle landets helseinstitusjoner ville «utgjøre en betydelig fare for sikkerheten til opplysningene for hver enkelt pasient» (Helsetilsynet), ved at helsepersonell gis en altfor vid tilgang til pasienters sensitive helseopplysninger, og at pasientens muligheter til å reservere seg mot dette er altfor begrensede. I juni følte helseministeren behov for å komme med en aldri så liten utblåsing i en kronikk på NEK Ytring. Han innledet med å si seg enig i at hans kritikere selvsagt hadde ytringsfrihet til å fremføre sine synspunkter, men formante dem samtidig om å vise ytringsansvar og ikke skape frykt og bekymring blant pasienter og i befolkningen for øvrig. Les videre

Reklamer

Dagens sitat: Abba Eban om reservasjonsretrett

I går kunngjorde Bent Høie at reservasjonsrett/mulighet/adgang-striden (forhåpentligvis) er avsluttet, ved at fastleger ikke lenger skal henvise kvinner til abort, men at de fortsatt er forpliktet til å gi informasjon og veiledning dersom kvinnen ønsker det, og til å oversende relevant informasjon til sykehuset.

Og etter et halvt års intens og opprivende debatt om temaet, kan det passe bra å sitere Abba Ebans pessimistisk-optimistiske hjertesukk:

My experience teaches me that men and nations do act wisely – once they have exhausted all other possibilities.

 

Høydepunkter fra arkivet

Når bloggen runder 100 innlegg totalt, passer det greit å ta et tilbakeblikk og løfte frem et utvalg av eldre innlegg til (forhåpentligvis) glede for nye lesere. Les videre

Reservasjonsrett kontra reservasjonsmulighet

Svært mye av den senere tids debatt om hvorvidt man skal tillate fastleger å reservere seg mot å henvise pasienter til abort, har handlet om definisjonsbruk, der regjeringen og KrF har insistert på at «dette dreier seg om en reservasjonsmulighet, ikke en reservasjonsrett» og at diverse resolusjonsforslag og vedtak som markerer motstand mot reservasjonsrett ‘snakker om noe helt annet enn det som diskusjonen handler om’. Ikke minst danner dette grunnlaget for helseminister Høies innbitte fastholding av at han slettes ikke har gått bort fra sitt tidligere standpunkt om at han er motstander av reservasjonsrett, ettersom det som han nå foreslår er noe helt annet enn en reservasjonsrett.

Her er et mer eller mindre tilfeldig valgt eksempel på argumentasjonen, fra Civitas Kristin Clemet: Les videre

Dagens sitat: Mark Twain(?) om norsk politikk

Statsminister Gro Harlem Brundtland i Stortinget (1994) (sitert etter undertegnedes hukommelse)

Jeg kan ikke se noen ulemper med norsk EU-medlemskap.

Statsminister Erna Solberg (2014) (parafrasert fra dagens Politisk Kvarter)

Jeg kan ikke se noen ulemper med regjeringens forslag om reservasjonsmulighet for fastleger.

Mark Twain (angivelig)

History seldom repeats itself, but it frequently rhymes.

Et reservasjonsmulighets-spørsmål til Bent Høie

NRK Aktuelt sist tirsdag var helseministeren klar på at han mente at hans forslag om reservasjonsmulighet for fastleger var til kvinnenes beste:

15-åringer får en bedre veileder hos en lege som er for hennes rett, istedenfor en som er tvunget til å veilede. Jeg hadde følt meg mer komfortabel med en lege som mener det han sier, istedenfor en som er tvunget til det.

Partifelle og statssekretær ved SMK Julie Brodtkorb tar enda kraftigere ord i bruk: Les videre

Scene fra inngangsdøren i Stortinget

– Hei, Bent!

– Nei – hei, Bent! Tenk å møte deg her i døra!

– Hvordan går det med deg, da, Bent?

– Å, det er virkelig en travel jobb å være helseminister. Nå kommer jeg nettopp fra en debatt på Aftenposten TV om reservasjonsmulighet for fastleger.
Les videre

Et reservasjonsrettskompromiss

Nå som regjeringen har varslet at en ha en full høringsrunde på hvordan man skal implementerer fastlegers reservasjonsrett mot å henvise abortsøkende pasienter til sykehus, så tenkte jeg at jeg skulle presentere følgende kompromissforslag som muligens kan ivareta både kvinnens behov for å slippe å møte ytterligere hindringer i prosessen med å å søke og gjennomføre en abort og «reservasjonslegenes» behov for å unngå å utarbeide en henvisning til sykehus for abort.

I regjeringens skisserte forslag, skal reservasjonslegen ha plikt til å skaffe pasienten time hos en annen allmennlege innen maks ett døgn. Så hva da om alle sykehus utpekte en eller flere av sine egne leger – gjerne leger som ikke normalt gjennomfører aborter – som «kontaktleger» til å håndtere slike henvendelser fra reservasjonsleger?

Kvinnene ville da få mulighet til å gå videre i abortprosessen uten noe forsinkede ekstraledd, ved at de kommer rett til sykehuset dit de uansett ville dratt for å gjennomføre aborten, uten å bli pålagt den ekstra oppgaven/byrden å selv måtte finne rett sted å henvende seg. «Kontaktlegen» på sykehuset vil også ha muligheten til å gjøre visse administrative forbedelser til aborten forut for timen, siden det bare vil være abortsøkende kvinner som blir henvist til til ham for «konsultasjon».

Samtidig vil reservasjonslegen få oppfylt sitt behov for å slippe å «henvise pasienten til abort» – alt han gjør er å henvise kvinnen til konsultasjon hos en allmennlege (akkurat slik alle parter forutsetter at reservasjonslegen skal ha plikt til å gjøre), bare at allmennlegen i dette tilfellet jobber på sykehus.

Påpek gjerne eventuelle problemer og snubletråder som jeg måtte ha oversett, men ut fra min (riktignok begrensede) kjennskap til spørsmålet) fremstår dette som et kompromiss som (i hvert fall i alle praktiske henseende) burde være spiselig for alle parter.

Rettelse til Knut Arild Hareide

I debatt med Susanne Kaluza om fastlegers reservasjonsrett siterte Krf-leder Knut Arild Hareide (9:50 min) følgende fra en mye nevnt Europaråds-resolusjon:

Ingen person, sykehus eller institusjon skal bli presset, holdt ansvarlig eller diskriminert på bakgrunn av at man nekter å utføre, tilrettelegge, assistere, eller henvise til en abort.

Problemet er bare (som også flere andre har påpekt i tidligere runder av denne debatten) at dette er feil oversettelse av den engelske originalteksten (min uth.):

No person, hospital or institution shall be coerced, held liable or discriminated against in any manner because of a refusal to perform, accommodate, assist or submit to an abortion, the performance of a human miscarriage, or euthanasia or any act which could cause the death of a human foetus or embryo, for any reason.

I denne sammenhengen har formuleringen «submit to an abortion» den helt entydige og isolerte betydningen «[å] underkaste seg abort», slik at den korrekte oversettelsen blir:

Ingen person, sykehus eller institusjon skal bli presset, holdt ansvarlig eller diskriminert på bakgrunn av at man nekter å utføre, tilrettelegge, assistere, eller underkaste seg en abort.

Henvisning til abort ville i denne sammenhengen ha hett «to refer (someone) to an abortion«, og det er således klart at resolusjonen IKKE (i hvert fall ikke eksplisitt) beskytter retten til å nekte å henvise til abort.

(For en litt grundigere drøfting av hvordan denne ordlyden har oppstått og hvordan den skal forstås (inklusive enighet om dette punktet mellom undertegnede og en reservasjonsrettsforkjempende teolog), les denne diskusjonen samt her og her.)

 

Les også: Et spørsmål om fastlegers reservasjonsrett

Et spørsmål om fastlegers reservasjonsrett

Som kjent har den nye regjeringen forpliktet seg til å gi fastleger mulighet til å reservere seg mot å henvise til for eksempel abort eller andre medisinske inngrep som leger av religiøse eller moralske grunner vegrer seg mot å delta i.

Jeg gjentar derfor et spørsmål jeg stilte forrige gang denne debatten var oppe:

La opp tenke oss en kvinne som får påvist at fosteret har en alvorlig skade, slik at fosteret sannsynligvis vil være dødfødt, og i beste fall vil kunne leve i høyst ett år i konstante smerter. I tillegg er det stor risiko for alvorlige komplikasjoner for moren under fødselen. Et ikke ubetydelig antall leger vil mene at det er uetisk å IKKE ta abort i dette tilfellet. Dersom kvinnen likevel velger å bære frem barnet og ber om henvisning til den nødvendige medisinske oppfølging under svangerskapet, bør fastlegen hennes ha rett til å reservere seg mot å henvise henne (med begrunnelsen at han «av moralske grunner vegrer seg mot å delta i» denne behandlingen)?

Svar utbes.