Uforbeholden beklagelse til Hans Fredrik Marthinussen

Tidligere i dag kom jeg med en serie meget sinte tweets mot jussprofessor Hans Fredrik Marthinussen, der jeg anklaget han for å lyve om at en redaksjon hadde avslått å publisere meg til tross for at de hadde fått en detaljert begrunnelse for hvorfor jeg må være anonym.

Jeg tror alle som leste mine tweets skjønner at jeg var oppriktig skråsikker på at det han sa ikke stemte – men når jeg går gjennom gamle eposter fra 2014, ser jeg at jeg har husket feil og at han hadde rett (med visse nyanser, se nedenfor).

Jeg har derfor slettet alle disse tweetene – men alt er skjermdumpet dersom noen ønsker å gå gjennom dem for å sjekke at jeg ikke sa noe verre enn å kalle ham ‘løgner’ og ved én anledning sammenligne indirekte med feige nettroll.

Men dette er selvsagt ille nok når det ikke var grunnlag for det, og jeg beklager derfor oppriktig og uforbeholdent, og legger meg så paddeflat som det er mulig å legge seg.

For å forklare litt om bakgrunnen – uten at det skal oppfattes som noe forsøk på rettferdiggjøring av egen oppførsel:

Det som er sant, er at ingen redaksjon (eller andre) har fått høre grunnen og sagt «Jammen denne konkrete grunnen aksepterer vi ikke». Den angjeldende redaksjonen sa derimot at «Jeg forstår begrunnelsen din for å være anonym», men at de ikke ville publisere denne typen spalte anonymt.

I tillegg hadde jeg aldri selv fortklart dem begrunnelsen – men de hadde fått en henvendelse fra en anne nperson (på initiativ fra meg) som beskrev grunnen relativt detaljert og oppfordret dem til å innvilge anonymitet. Når de så avslo på prinsipielt grunnlag (i 2014) har jeg siden feilerindret det til at de avviste før de fikk høre grunnen engang.

Jeg syns også, sånn generelt at det er litt dårlig debattskikk å trekke frem dette samridig som man nekter å presisere hvilken avis det er snakk om – hadde man navngitt avisen ville det vært mye lettere for meg å dobbeltsjekke epostarkivene.

I tillegg hadde jeg allerede tidligere samme dag opplevd at en annen profilert samfunnsdebattant offentliggjorde påstander om meg som definitivt var usanne (og som dessuten uansett ville vært taushetsbelagte om de var sanne). Min tålmodighet og tiltro til folks etterrettelighet var derfor ganske tynnslitt.

Men som sagt – ingenting av dette, verken enkeltvis eller samlet, rettferdiggjør min oppførsel. Jeg kan ikke gjøre annet enn å beklage uforbeholdent og oppriktig, og ta dette om en lærepenge om å skjerpe seg i lignende situasjoner i fremtiden.