Feilaktige valgdeltagelsestall fra NRK

Artikkelen er også publisert på Journalisten.no.

Tirsdag 15. september var hele Dagsnytt atten viet til analyse av gårsdagens lokalvalg, inklusive et syv minutter langt innslag der valgforsker Johannes Bergh ble intervjuet om den lave valgdeltagelsen.

At programleder Anne Grosvold innledningsvis sier at «60% av oss ble sittende hjemme» er åpenbart en ren forsnakkelse, der hun mente å si «Bare 60% stemte» eller «40% ble sittende hjemme»

Men det var definitivt ingen forsnakkelse da hun litt senere i innslaget kontrasterte Oslos samlede valgdeltagelse med deltagelsen i enkeltbydeler på følgende måte:

Oslo var oppe på 62,9 [prosent valgdeltagelse], altså nesten 63 % – men:  Frogner bydel i Oslo: 38,8. Gamle Oslo 37,1. Stovner 38. Søndre Nordstrand 34,4. Kan du lede noe ut av disse tallene?

Bergh var heldigvis snarrådig nok til å umiddelbart korrigere programlederen:

Jeg er faktisk ikke sikker på om de tallene for Oslo[-bydeler] kan være riktige. Jeg tror rett og slett at man ikke har muligheten til å måle valgdeltagelse lenger på bydelsnivå, og at det her er snakk om folk som har stemt på valgdagen.

Les videre

Aftenpostens kreative debattredaksjon (igjen)

Jeg har tidligere klaget over hvordan Aftenpostens debattredaksjon har en lei tendens til å velge titler på kronikkene de publiserer litt etter eget forgodtbefinnende – ofte ved å trekke ut ett fragment av teksten som enten tilhører en veldig perifer del av skribentens budskap, eller som på annen måte blir presentert helt ute av kontekst.

Onsdag kveld publiserte de ordførerkandidat Shoaib Sultans kronikk som tilsvar på alle spørsmål omkring hans homofili-syn. Fra Sultans hånd hadde kronikken tittelen «Homofili er ikke synd», og åpner med:

Det har i det siste blitt stilt spørsmål rundt mitt syn på homofile. Jeg beklager overfor alle mine homofile venner og andre hvis jeg har vært uklar på hva jeg mener. For jeg mener selvsagt at folk skal få elske hvem de vil, og at like rettigheter for homofile er en selvfølge i et opplyst og sekulært samfunn. Homofil er ikke synd.

Men på Aftenposten.nos forside, og på forsiden av debattsidene, har man valgt (etter eget hode, og uten at det har blitt godkjent av kronikkforfatteren) å erstatte tittelen med den halve setningen «Jeg beklager overfor mine homofile venner«. Når man utelater resten av setningen – «hvis jeg har vært uklar på hva jeg mener» er det veldig enkelt å misforstå setningen dit hen at Sultan kommer med en beklagelse for sine tidligere holdninger – ikke for en (hypotetisk) mangel på tydelighet i sine uttalelser. Les videre

Kumulerings-oppklaring

OBS: Artikkelen er fra forrige lokalvalg (2015) – reglene er fortsatt de samme, men eksemplene på hvordan konkrete lister ser ut gjelder ikke nødvendigvis for i år.

Artikkelen er også publisert (i noe forkortet versjon) på Dagbladet-bloggen.

Utfylling av stemmesedler ved kommunevalg er enklere i Norge enn i mange andre land, men av en eller annen uforståelig grunn trøbler norske media noe voldsomt med å forklare lesere reglene og konsekvensen av dem.

Det er selvsagt latterlig sent å komme med dette en valgdags ettermiddag (og enda mer tåpelig å skrive så langt at ingen rekker å lese for de skal gå og stemme), men her er lite fullt et forsøk på å oppklare for de som ikke har stemt ennå, oppsummert i to hovedpunkter (OBS: Hele denne artikkelen omhandler kun reglene for kommunevalg):

  • Forhåndskumulert / ikke forhåndskumulert er (nesten) helt avgjørende
  • Listerekkefølgen utover dette betyr (nesten) ingenting

Les videre

Politikk uten nedsider

Artikkelen er også publisert på Dagbladet-bloggen.

Kommunevalgkampen er i full gang, og vi kan se frem til fire uker der samtlige partier skal forsøke å overbevise oss om at nettopp deres politiske forslag er de perfekte, optimale, og på alle måter ideelle løsningene for hele befolkningen.

At politikere fremfører en overbevisning om at deres egne løsninger er de beste, ligger selvsagt i sakens natur; og det er også naturlig og forventet at de fokuserer på å trekke frem alle fortrinnene ved disse løsningene. Men en overbevisning om at din løsning er det beste alternativet, behøver ikke (eller burde ikke behøve å) innebære at man hevder at den er perfekt og fri for enhver ulempe eller nedside, eller at den ikke vil slå uheldig ut for noen.

Jeg skal ikke forsøke meg på noen bombastiske påstander om hvorvidt ting var bedre eller verre før. Men altfor mange av dagens såkalte debatter preges ikke av noen reell diskusjon eller debatt om motpartens argumenter, eller en avveining av fordeler og ulemper ved ulike løsninger. Istedet må vi ta til takke med én debattant som forklarer hvor utmerket og på alle måter ønskelig deres politikk er (eventuelt kombinert med en utdyping av alt som er galt og fælt med motpartens forslag) – før motparten gir en tilsvarende ensidig positiv beskrivelse av sin politikk. Mange debattanter forsøker så godt de kan å unngå å overhodet forholde seg til argumentene for motpartens standpunkt – og i den grad de gjør det, er det sørgelig sjelden at de innrømmer at disse argumentene faktisk har noe for seg, og at det faktisk finnes ulemper ved den politikken de går inn for. Les videre

Under 50% presisjon om fødselspermisjon

Artikkelen er også publisert på Manifest Tidsskrift.

I VG sist mandag forsvarte statsminister Erna Solberg dagens fedrekvoteordning, og tok til motmæle mot skipsreder Elisabeth Grieg, som hevdet at reduksjonen i fedrekvoten fra 14 til 10 uker hadde svekket rekrutteringen av kvinnelige næringslivstopper.

Solberg mente det var overdrevent å hevde at denne endringen hadde gitt noe stort utslag i så måte, og argumenterte blant annet med at:

Man må huske at færre enn 50 prosent av fedrene tok ut hele pappapermisjonen, også før utvidelsen fra 10 uker. Vi har lagt til rette for økt valgfrihet slik at familien selv kan bestemme hvordan de vil innrette seg.

Perioden Solberg viser til må være fra og med juli 2009 (da fedrekvoten ble økt fra 6 til 10 uker) og frem til juli 2011 (da kvoten ble økt på nytt fra 10 til 12 uker), og det hevdes altså at under halvparten av fedrene tok ut hele sin permisjonskvote (dvs. 50 dager = 10 uker) innenfor denne perioden.

På henvendelse til SMK for dokumentasjon på dette tallet, vises det til denne rapporten fra NAV (som interessant nok har tittelen «Fedre tar ut hele fedrekvoten – også etter at den ble utvidet til ti uker«).

Rapporten tar for seg alle foreldre med rett til foreldrepenger som fikk barn mellom 1. juli 2009 og 1. juli 2010, og finner (figur 1, side 2) at to av tre fedre tar ut 45 dager eller mer.

fedrekvtall Les videre

Det er ALARM! (når vi ser bort fra essensielle faktorer)

Artikkelen er også publisert på Journalisten.no.

Sist fredag advarte Dagsavisen på sin forside om at store deler av Oslos befolkning risikerte å bli stående uten representanter fra sin bydel i det nye bystyret:

dagsavforside-bystyre

Artikkelen forteller oss at: Les videre

Mer enn alle andre (bortsett fra de vi ignorerer)

Dagens Næringslivs leder for torsdag 2/7 bruker nyheten om at eks-statsråd Øystein Djupedal har meldt overgang til Ap som springbrett til en bredere betraktning om at SV er i ferd med å bli forbigått og overskygget av De Grønne. Men istedet for å nøye seg med å underbygge analysen med eksempler fra hjemlig politisk debatt (Erik Solheims kritikk av SV, og at MDG ser ut til å ha befestet sitt forsprang til SV på meningsmålingene), så føler de også behov for å gjøre dette til del av en større europeisk trend:

Røde venstrepartier sliter også ellers i Europa, mens grønne alternativer er i vinden. (…) I det danske folketingsvalget nylig fikk søsterpartiet Alternativet 4,8 prosent, mer enn røde alternativer med unntak av Socialdemokratiet.

Det er riktig at SVs søsterparti SF gikk kraftig tilbake i siste danske valg og havnet (knepent) bak nystartede Alternativet. Men Enhedslisten (Rødts søsterparti, altså enda lengre ute til venstre) gikk derimot fram et drøyt prosentpoeng til 7,8% (deres beste resultat noensinne). Å si at de danske grønne gjorde det bedre enn alle de røde partiene unntatt Socialdemokraterne, er dermed objektivt og ganske åpenbart feilaktig.

Les videre

Presisering om utrygghet

Artikkelen er også publisert (i lett redigert versjon) på Dagbladet-bloggen.

Ukas store debatt i Oslo-valgkampen har handlet om Oslo Aps forslag om å opprette «trygghetsløyper» på enkelte strekninger i Oslo sentrum. Økt bemanning av politi, vektere og natteravner på disse rutene (på kvelds- og nattestid), samt ekstra nattbusser, skal gjøre det mulig for folk som skal hjem fra byen å velge disse rutene for å slippe å føle frykt og utrygghet.

For å understøtte behovet for tiltaket, har Raymond Johansen og hans partifeller gjentatte ganger trukket frem at:

Hele 74 prosent av alle kvinner føler seg utrygge når de skal sent hjem fra byen. Det kan vi ikke godta.

Les videre