Misvisende og mangelfullt om tvungent psykisk helsevern

Artikkelen er også publisert i Dagbladet.

De siste årene har det vært adskillig oppmerksomhet omkring kriminelle gjengangere som ikke kunne dømmes til fengsel fordi de er psykotiske og dermed utilregnelige, men heller ikke kunne dømmes til tvungent psykisk helsevern (TPH) til tross for gjentatte forbrytelser, fordi de ikke utgjorde den tilstrekkelige fare for «andres liv, helse eller frihet» som loven krevde i slike tilfeller.

Som jeg tidligere har vært inne på, har mye av mediedekningen omkring dette temaet vært mangelfull fordi den ikke har forklart skillet mellom dom til TPH (som ilegges av domstolene dersom en utilregnelig person har begått tilstrekkelig alvorlige straffbare handlinger) og tvangsinnleggelse etter psykisk helsevernloven (som vedtas av sykehuslege, og der terskelen er vesentlig lavere – inklusive å kunne brukes mot folk som verken er farlige eller kriminelle).

Dette medfører at når man omtaler konkrete enkeltpersoner som har ‘sluppet unna’ straff/innleggelse fordi de er utilregnelige, gis det sjelden noen forklaringhvorfor de ikke har blitt administrativt tvangsinnlagt isteden.

Les videre

Sviktende leder-kompetanse

Tirsdag i påskeuken handlet Aftenpostens leder om tilregnelighetsutvalgets forslag til endrede regler for strafferettslig utilregnelighet. Aftenposten er spektiske (sic) til utvalgets ønske om å opprettholde (en modifisert form av) det medisinske prinsipp for å avgjøre utilregnelighet, og viser at flere høringsinstanser gir uttrykk for den samme motstanden, bl.a.:

«En reservasjonsløs tilslutning til den tradisjonelle diskriminering av mennesker med alvorlige mentale eller psykososiale funksjonsnedsettelser», skriver den internasjonale straffedomstolens representant i Norge.

Imidlertid kommer denne innvendingen ikke fra «den internasjonale straffedomstolens representant i Norge» Les videre

Media villeder fortsatt om «tvungent psykisk helsevern»

Dette er en reprise av et fire måneder gammelt blogginnlegg. Behovet for redigeringer og oppdateringer til dagens mediabilde var dessverre helt minimale.

En stadig gjenganger i medias dekning av reglene for alvorlig psykisk syke kriminelle (som gjentar seg i denne ukens oppslag om rettsprosessen etter «Halloween-drapet») er at man snakker om de strenge kriteriene for at noen kan «dømmes til tvungent psykisk helsevern» – men totalt unnlater å forklare for leseren at å «dømmes til tvungent psykisk helsevern» slett ikke er det samme som å «være underlagt tvungent psykisk helsevern» (to begreper som enhver person uten detaljkunnskap selvsagt vil ta for gitt at er fullstendig synonyme).

«Tvungent psykisk helsevern» (TPH) er det juridiske fellesbegrepet for alle former for tvangstiltak mot psykiatriske pasienter. Dette kan innebære døgnopphold i institusjon (med eller uten mulighet til permisjon), men kan også inkludere pasienter som bor hjemme hos seg selv, men som er nødt til å møte til regelmessige tidspunkter på sykehus/DPS, og/eller som er nødt til å ta de medisiner som legen har foreskrevet. TPH kan besluttes på to måter – enten av domstolene, gjennom straffelovens § 39, eller av helsevesenet gjennom psykisk helsevernlovens § 3-3. Les videre

Samleside (oppdateres): Feilaktig og misvisende informasjon om rettspsykiatri

På tirsdag 28.10. kommer Rieber-Mohn-utvalget med sin innstilling om endringer i reglene for behandling av psykisk syke kriminelle. Flere medier har allerede begynt å kjøre saker i forkant av innstillingen, og dessverre tyder erfaringen på at mye av dekningen kommer til å være preget av misvisende eller direkte feilaktig informasjon om dagens lover, regler og rettstilstand. Så, for å unngå at bloggen skal bli helt oversvømmet av korreksjoner og bemerkninger til diverse nyhetsartikler, vil alle innleggene som handler om dette temaet over de neste par ukene bli samlet her i dette innlegget. Klikk på lenkene under for å lese mer om hver enkelt korreksjon.

Aftenposten 22.8: Rettskommentator Inge D. Hanssen sauser i hop opptil flere helt separate problemstillinger omkring tilregnelighet og behandling av psykotiske kriminelle.

Aftenposten 25.10.: Aftenposten intervjuer Terje Tørrissen bl.a. om hvordan endrede regler ville ha påvirket 22. juli-rettsaken, men ender opp med å skrive det stikk motsatte av hva han sier.

Dagsrevyen 25.10.: En på mange måter god reportasje overdriver forskjellen mellom det norske og svenske systemet for håndtering av alvorlig syke kriminelle.

NRK 25.10. : NRK gjentar nok en gang sine overdrevne og sterkt kritiserte tall for antall psykisk syke drapsmenn i Norge (inklusive de tilregnelige), selv om de er denne saken totalt uvedkommende.

NRK 25.10.: I likhet med de fleste medier, formidler ikke (eller forstår ikke?) NRK at det er betydelig forskjell på reglene for dom til tvungent psykisk helsevern og tvungent psykisk helsevern i sin alminnelighet.

VG 27.10. (kommer): VG presiserer heller ikke forskjellen mellom de to typene tvangsbruk, og presenterer derfor norske og danske tall som gir inntrykk av at den reelle forskjellen mellom de to andre landene er større enn den faktisk er.

NRK 28.10.: NRK utelater ordet «aldri» fra sin ingress, og overdriver dermed grovt forskjellen mellom norsk og utenlandsk lovgivning – og dessuten dikter de rett og slett opp ikke-eksisterende punkter i utvalgets mandat.

NTB 28.10. (kommer): Stakkars Terje Tørrisen får igjen sine sitater stokket i hop på en svært forvirrende måte.

Aftenposten 29.10.: 24 timer etter at innstillingen kom, har de fleste medier etterhvert fått med seg at utvalget går inn for en innsnevring av hvilke personer som skal anses som psykotiske nok til å være utilregnelige – men rettspsykolog Pål Grøndahl ser ikke ut til å ha klart å oppfatte dette.

Journalistisk utilregnelighet

På tirsdag skal Rieber-Mohn utvalget levere sin innstilling om endringer i reglene for strafferettslig tilregnelighet og for gjennomføring av rettspsykiatriske sakkyndigvurderinger.  Rettspsykiater Terje Tørrissen (som var en av de to sakkyndige som gjennomførte vurdering nr. 2 av Anders Behring Breivik, og som konkluderte med at han ikke var psykotisk) drøfter i en kronikk i dagens Aftenposten noen av problemstillingene som utvalget skal vurdere.

Tørrissen er enig i behovet for reformer og endringer, men advarer samtidig mot å gjøre for store omkalfatringer uten å være klar over konsekvensene. De fleste kommentatorer har forventet og sett frem til at utvalget vil anbefale at Norge erstatter dagens medisinske prinsipp (som sier at enhver aktivt psykotisk person* er strafferettslig utilregnelig) med det psykologiske prinsipp (som sier at det må være en årsakssammenheng mellom psykosen og forbrytelsen for at den tiltalte skal kjennes strafferettslig utilregnelig).

*) Med mindre psykosen er selvpåført som følge av inntak av rusmidler.

Tørrissen er imidlertid skeptisk til en slik endring, som han mener at vil medføre store praktiske og økonomiske omkostninger, uten at det nødvendigvis gir en økt presisjon, klarhet og rettssikkerhet. Tørrissen nevner, som ett eksempel, at selv om mange ivret for at 22. juli-saken ville ha fått en riktigere behandling dersom man hadde kunnet basere seg på det psykologiske prinsipp, så ville det neppe ha utgjort noen forskjell i dette konkrete tilfellet (mine uth.):

Ville ikke løst saken mot Behring Breivik

I Behring Breivik-saken ble det hevdet at en burde bruke det psykologiske prinsippet i stedet for det medisinske prinsipp. Det ville ikke ha løst saken.

Med anvendelse av det medisinske prinsipp på Anders Behring Breivik i lys av den første rapporten, ville han bli dømt til tvungent psykisk helsevern. Med anvendelse av det psykologiske prinsipp ville han også bli dømt til tvungent psykisk helsevern. Ved bruk av rapport nummer to ville han blitt bedømt tilregnelig ved begge prinsipper, både det medisinske og psykologiske prinsipp.

 

Les videre