FpU-utregninger, del 2

Dette blogginnlegget er en oppfølger til «FpU-utregninger er ikke som andre utregninger«, om FpU-leder Atle Simonsens påstander om hvor (urimelig) mye folk angivelig kunne motta i trygd etter dagens regelverk. Jeg kommer til å gjenta minst mulig av argumentasjonen fra forrige innlegg, så du bør nesten lese det (eller ihvertfall konklusjonen) for å forstå dette innlegget.

Utgangspunktet var altså at Simonsen uttalte at «Det er ikke greit at du skal motta 600-700.000 kroner [årlig] i trygdeytelser«. Etter forespørsel om dokumentasjon, og adskillig om og men, fikk jeg et omsider eksempel på hvordan han begrunnet dette – hvorpå jeg påpekte at dette eksemplet forutsatte både en høyst tvilsom definisjon på hva som regnes som «trygdeutbetalinger» og opptil flere svært snevre og hypotetiske forutsetninger om personens yrkeserfaring og familiestørrelse.

Så, flere måneder senere (etter at jeg egentlig trodde innlegget hadde gått over i historien) bestemte Simonsen plutselig seg for å opponere og hevdet at «ifølge NAV er den høyeste uføretrygd i dag 670k»

På forespørsel om dokumentasjon på denne løsrevne påstanden, viste Simonsen til en epost fra NAVs kommunikasjonsavdeling (relevante deler av teksten sitert under, med mine uthevelser): Les videre

Reklamer

Lenkesamling uke 1 / 2

En gammel men fortsatt uhyre lesverdig artikkel fra Tim Harford (i Financial Times) om hvordan dagens muligheter til innhenting av stordata ikke nødvendigvis gjør det lettere å fremskaffe holdbare statistiske resultater:

But while big data promise much to scientists, entrepreneurs and governments, they are doomed to disappoint us if we ignore some very familiar statistical lessons.

“There are a lot of small data problems that occur in big data,” says Spiegelhalter. “They don’t disappear because you’ve got lots of the stuff. They get worse.”

God New York Times-artikkel om den politiske krisen i Hellas, og hvordan det hjelper lite å innføre store politiske reformer derfor man ikke har apparat til å implementere dem i praksis:

Administering these changes would have been difficult in a country with sound institutions, but Greece’s were filled with poorly qualified political appointees and were undergoing hiring freezes and budget cuts even as they were supposed to be managing a huge overhaul: a large assortment of new taxes, the opening of closed professions and the sale of state-owned assets.

Experts say that even now the Greek tax collection system does not truly function.

Ingebjørn Bleidvin tar for seg spriket mellom de utbredte skremmebildene om velferdsstatens krise og de faktiske statistikkene.

Cathrine Sandnes ironiserer over Drammen Frps anstrengte forhold til tydelige kirkelige budskap (i en kommentar som i forbausende stor grad har gått under radaren hos Twitter-venstre).

Mediums Ev Williams skriver fremragende tydelig om hvor vanskelig (og som oftest helt umulig) det er å lage et presist kvantitativt mål på hvor mye gjennomslag og innflytelse et nettsted eller annet medium har. Sitat:

If what you care about — or are trying to report on — is impact on the world, it all gets very slippery. You’re not measuring a rectangle, you’re measuring an multi-dimensional space. You have to accept that things are very imperfectly measured and just try to learn as much as you can from multiple metrics and anecdotes.

Det er smått ufattelig hvordan Monika-skandalen i Bergenspolitiet bare blir verre og verre og verre jo mere Bergens Tidende graver i den. Denne uken kunne vi lese at en av etterforskerne mente at Monikas mor nektet å akseptere at datteren hadde forårsaket sin egen død på grunn av konsekvensene det vill få for hennes (altså datterens) katolske begravelse (en teori som til alt overmål er totalt på viddene teologisk sett).

Telegraphs Michael Deacon, og Øyvind Strømmen / Sigve Indregard på Facebook, leverer to av de mest sobre kommentarene om terroren i Paris.

FpU-utregninger er ikke som andre utregninger

Det hele startet lørdag morgen for tre uker siden, midt under bruddet i budsjettforhandlingene mellom regjeringen og samarbeidspartiene. Under tittelen «FpU denger løs på Venstre«, brakte Dagsavisen et intervju med leder Atle Simonsen i Fremskrittpartiets Ungdom, der han langet ut mot sentrumspartienes reaksjoner på regjeringens budsjettforslag, blant annet deres motstand mot regjeringens foreslåtte endringer i uføretrygden. Simonsen anklaget pressen for å tegne et feilaktig bilde om at flertallet av uføre vil få det verre, samtidig som han forsvarte nødvendigheten av at visse grupper vil komme dårligere ut:

For uføre med mange barn eller med høy gjeld, blir det tøffere – men det har vi vært ærlige på hele tida. Det er ikke greit at du skal motta 600-700.000 kroner i trygdeytelser. Det skal lønne seg å jobbe – ellers vil ingen gjøre dette

hvilket avstedkom følgende forundrede spørsmål fra meg på Twitter:

Les videre

Twitter-svar til @jasnoen om barnetillegg

Oppfølging til denne Twitter-diskusjonen med Jan Arild Snoen om regjeringens forslag til endringer i barnetillegget for uføre:

 

Det er forsåvidt ‘riktig’ og et gyldig grunnlag for å gå inn for endringer (selv om det er høyst diskutabelt i hvilken grad folk faktisk har mulighet til å tilpasse adferden sin etter dette). Men da bør regjeringen være ærlig og åpen om at denne endringen utelukkende handler om å hindre folk i å gå fra arbeid til trygd, og ikke om å hjelpe/nudge folk fra trygd til arbeid. Jeg har ennå til gode å høre noen representant for regjeringspartiene innrømme uttale i klare ordelag at den foreslåtte endringen ikke på noen måte vil gjøre det mer ‘lukrativt’ eller ‘lønnsomt’ for dagens trygdede å skaffe seg en deltidsjobb (og at den eneste eventuelle ‘incentiviseringen’ for disse personene) ligger i at de eventuelt tvinges til å skaffe seg en jobb (som de kanskje ikke har helse til) fordi de ikke har nok penger til å få økonomien til å gå rundt).

Derfor blir dette egentlig på siden av gårsdagens Dagsnytt Atten-diskusjonen, som jo handlet om at for mange behovsprøvde ordninger kan gjøre det for lite attraktivt for folk å skaffe seg høyere lønn – en effekt som barnetillegget bare kan avstedkomme i noen ytterst få snevre og sjeldne tilfeller.

[Oppdatert: Selv statsråd Robert Eriksson benytter samme uriktige retorikk i debatt på Her og Nå, og påstår at dette handler om å gi enda flere uføretrygdede muligheten til å kombinere jobb og trygd. Jeg kan ikke fatte og begripe at opposisjonen ikke evner å avkle at dette argumentet rett og slett ikke er sant.]

Et budsjett for økte forskjeller i argumentasjon?

Etter at regjeringen la frem sitt budsjett på onsdag, har de fått mye kritikk for å kutte i trygdeytelser, bl.a. at barnetillegg for trygdede skal «standardiseres» slik at mange trygdede kommer til å tape ca. 28 000 kroner pr. barn pr. år. Regjeringens begrunnelse for denne endringen har vært at dagens system gjør at noen trygdede får mer utbetalt i trygd enn de ville fått dersom de jobbet i en liten stilling – og at det er nødvendig å gjøre noe med dette for å støtte opp under «arbeidslinjen» og for å skape større press incentiver for at folk som er uføretrygdede fortsatt skal jobbe noe.

Dette argumentet har blitt fremført bl.a. av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson i Aftenposten: Les videre

Dagens sitat: Omstillings-quiz

Fredagsquiz: Hvilken Frp-statsråd fikk spørsmål fra journalistene om konsekvensene av de foreslåtte innstramningene i årets statsbudsjett, og svarte med å si at han forventet at sektoren måtte omstille seg til de endrede rammebetingelsene:

– Og etter tre år vil _____ oppleve et _____?

– Ja, men vi mener tre år er god tid til å tilpasse seg og ikke minst bruke muligheten til å øke ________.

Han sier at de har store forventninger til at mange _____ vil gripe muligheten til å _____

– Dagens ordning gir for få impulser for _______. (…) Nå som vi endrer ordningen, vil det lønne seg å ________. Det betyr at det blir mer lønnsomt å _____.

– Har dere noen erfaringer fra andre land eller mål med hvor  _____?

– Nei, det er lite erfaringsmateriale og jeg vil ikke gå ut med noe tall, som dere kommer til å konfrontere meg med i neste valgkamp. Men vi har stor tro på at omleggingen vil få _____til å se at de kan _________. I et større perspektiv er det også viktig.

Var det: Les videre

Dagens sitat: Kalle Moene om uføretrygd

Dette avsnittet fra Kalle Moenes anmeldelse av Jon Hustads bok «Farvel Norge» er så presist og betimelig at det får lov til å stå uten videre kommentar.

Hustad argumenterer som om de fleste av dem som nå er på uføretrygd nødvendigvis ville ha jobbet i tidligere tider og i andre land. Mange av dem ville selvsagt vært hjemme i den utvidede familiens omsorg. Han glemmer at velferdsstaten blant annet forsikrer familien mot mange krevende omsorgsoppgaver. Så lenge de implisitte skattene innad i familien ikke er med i sammenlikningen, framstår derfor skattebyrdene av velferdsstaten som mer urimelig enn de er. Hustad åpner aldri for at antallet trygdede tidligere var for lavt, men ser bare for at dagens antall er for høyt.