Misvisende og mangelfullt om tvungent psykisk helsevern

Artikkelen er også publisert i Dagbladet.

De siste årene har det vært adskillig oppmerksomhet omkring kriminelle gjengangere som ikke kunne dømmes til fengsel fordi de er psykotiske og dermed utilregnelige, men heller ikke kunne dømmes til tvungent psykisk helsevern (TPH) til tross for gjentatte forbrytelser, fordi de ikke utgjorde den tilstrekkelige fare for «andres liv, helse eller frihet» som loven krevde i slike tilfeller.

Som jeg tidligere har vært inne på, har mye av mediedekningen omkring dette temaet vært mangelfull fordi den ikke har forklart skillet mellom dom til TPH (som ilegges av domstolene dersom en utilregnelig person har begått tilstrekkelig alvorlige straffbare handlinger) og tvangsinnleggelse etter psykisk helsevernloven (som vedtas av sykehuslege, og der terskelen er vesentlig lavere – inklusive å kunne brukes mot folk som verken er farlige eller kriminelle).

Dette medfører at når man omtaler konkrete enkeltpersoner som har ‘sluppet unna’ straff/innleggelse fordi de er utilregnelige, gis det sjelden noen forklaringhvorfor de ikke har blitt administrativt tvangsinnlagt isteden.

Les videre

Tvangsdebatt på gale premisser

Bent Høie varsler at regjeringen vil foreslå nye tiltak for å redusere bruken av tvang i psykiatrien. Aftenposten hadde på tirsdag bred dekning av saken, med både en kronikk fra Høie og en lengre nyhetsartikkel der man gikk gjennom forslagene og innhentet kommentarer fra både bruker- og profesjonsorganisasjoner.

Artikkelen ledsages også av to faktabokser om «Typer tvang» og «Dette sier loven [i dag]». Førstnevnte er rimelig dekkende (selv om den utelater visse tiltak, som kroppsvisitasjon/romransakelse), men faktaboksen som skal forklare dagens lovverk bommer fullstendig  når den (etter å ha slått fatt at hovedregelen er at pasienter skal samtykke til behandling) hevder at:

«Tvang kan brukes når pasienten mangler selvinnsikt i egen sykdomsbilde, og tilstanden betegnes som livstruende.«

en beskrivelse som er feil på alle måter.

Les videre

Media villeder fortsatt om «tvungent psykisk helsevern»

Dette er en reprise av et fire måneder gammelt blogginnlegg. Behovet for redigeringer og oppdateringer til dagens mediabilde var dessverre helt minimale.

En stadig gjenganger i medias dekning av reglene for alvorlig psykisk syke kriminelle (som gjentar seg i denne ukens oppslag om rettsprosessen etter «Halloween-drapet») er at man snakker om de strenge kriteriene for at noen kan «dømmes til tvungent psykisk helsevern» – men totalt unnlater å forklare for leseren at å «dømmes til tvungent psykisk helsevern» slett ikke er det samme som å «være underlagt tvungent psykisk helsevern» (to begreper som enhver person uten detaljkunnskap selvsagt vil ta for gitt at er fullstendig synonyme).

«Tvungent psykisk helsevern» (TPH) er det juridiske fellesbegrepet for alle former for tvangstiltak mot psykiatriske pasienter. Dette kan innebære døgnopphold i institusjon (med eller uten mulighet til permisjon), men kan også inkludere pasienter som bor hjemme hos seg selv, men som er nødt til å møte til regelmessige tidspunkter på sykehus/DPS, og/eller som er nødt til å ta de medisiner som legen har foreskrevet. TPH kan besluttes på to måter – enten av domstolene, gjennom straffelovens § 39, eller av helsevesenet gjennom psykisk helsevernlovens § 3-3. Les videre