Akademisk frihet, men bare for privatpersoner?

Den siste tiden har vi jevnlig sett oppslag der offentlige ansatte forteller at de blir kritisert og irettesatt for at de deltar i den offentlige, men sjelden i så absurd form som i Telemarksavisa tirsdag denne uken.

Foranledningen var at førsteamanuensis Inger Birkeland ved Høgskolen i Telemark hadde skrevet en kronikk i Aftenposten der hun tok for seg Rjukans og Notoddens nyervervede verdensarvstatus, og – samtidig som hun så frem til mulighetene dette ville gi for regionen – også kom med en serie problematiseringer og bekymringer for uheldige konsekvenser som dette potensielt også kunne få.

At kulturavdelingen i fylkeskommunen (representert ved fylkeskultursjefen, en teamleder, og en verdensarvkoordinator) følte behov for å komme med et tilsvar, er både naturlig og rimelig. Men det som overhodet ikke fremstår som rimelig, er at man (både i sitt leserinnlegg og i tilhørende nyhetsartikkel i TA) retter særlig kritikk mot Birkeland for at hun signerte innlegget med stillingstittel og den institusjonen hun arbeider ved: Les videre