FpU-utregninger er ikke som andre utregninger

Det hele startet lørdag morgen for tre uker siden, midt under bruddet i budsjettforhandlingene mellom regjeringen og samarbeidspartiene. Under tittelen «FpU denger løs på Venstre«, brakte Dagsavisen et intervju med leder Atle Simonsen i Fremskrittpartiets Ungdom, der han langet ut mot sentrumspartienes reaksjoner på regjeringens budsjettforslag, blant annet deres motstand mot regjeringens foreslåtte endringer i uføretrygden. Simonsen anklaget pressen for å tegne et feilaktig bilde om at flertallet av uføre vil få det verre, samtidig som han forsvarte nødvendigheten av at visse grupper vil komme dårligere ut:

For uføre med mange barn eller med høy gjeld, blir det tøffere – men det har vi vært ærlige på hele tida. Det er ikke greit at du skal motta 600-700.000 kroner i trygdeytelser. Det skal lønne seg å jobbe – ellers vil ingen gjøre dette

hvilket avstedkom følgende forundrede spørsmål fra meg på Twitter:

Les videre

Reklamer

Et budsjett for økte forskjeller i argumentasjon?

Etter at regjeringen la frem sitt budsjett på onsdag, har de fått mye kritikk for å kutte i trygdeytelser, bl.a. at barnetillegg for trygdede skal «standardiseres» slik at mange trygdede kommer til å tape ca. 28 000 kroner pr. barn pr. år. Regjeringens begrunnelse for denne endringen har vært at dagens system gjør at noen trygdede får mer utbetalt i trygd enn de ville fått dersom de jobbet i en liten stilling – og at det er nødvendig å gjøre noe med dette for å støtte opp under «arbeidslinjen» og for å skape større press incentiver for at folk som er uføretrygdede fortsatt skal jobbe noe.

Dette argumentet har blitt fremført bl.a. av arbeids- og sosialminister Robert Eriksson i Aftenposten: Les videre