Spesialenheten for absurde resonnementer

[Liten innledning: Jeg forsøker alltid å tilstrebe nøkternhet og saklighet i mine blogginnlegg, selv når temaet er alvorlig. I dette tilfellet er jeg såpass fortørnet og oppbrakt at ikke nødvendigvis klarer å holde meg strengt til dette prinsippet – jeg håper leserne tilgir dette.

Jeg påpeker også at det begrunnede påtalevedtaket foreløpig er unntatt offentlighet av hensyn til den pågående etterforskningen i drapssaken, så alt jeg skriver er med det underforståtte forbeholdet at det kan (teoretisk sett) finnes begrunnelser der som stiller konklusjonen  i et bedre lys.]

Spesialenheten for politisaker kom i dag med sin konklusjon i etterforskningen av Bergenspolitiets håndtering av Monika-saken. (Jeg har skrevet annensteds om hvorfor jeg er betenkt over begrunnelsen for å anse alle forhold som skriver seg fra 2012 som foreldet.)

Spesialenheten har heller ikke funnet grunn til foreslå individuell straff av de to andre personene som ble etterforsket for deres håndtering av saken i 2014 (da Robin Schaefer forsøkte å få den gjenopptatt). De har utelukkende ilagt politidistriktet en foretaksstraff, og den igjen ser ut til å utelukkende ta utgangspunkt i at de avviste Schaefers initiativ om at saken måtte gjenåpnes: Les videre

Reklamer

Om foreldelsesfrister og grov uforstand

[OBS II: Se også min tilføyelse nederst, som kanskje er viktigere enn noen av mine opprinnelige poenger.]

(OBS: Inneholder juridiske vurderinger og resonnementer uten bakenforliggende fagkompetanse på feltet. Ta derfor alt jeg skriver med den nødvendige dose salt, og les også diskusjonen i kommentarfeltet.]

Spesialenheten konkluderte i dag sin etterforskning i Monika-saken. De har ilagt Hordalandpolitiet en foretaksstraff på 100.000 kroner, men ingen av de individuelle politifolkene som ble etterforsket blir straffeforfulgt.

Dagbladet skriver at Spesialenheten kun har vurdert forholdene som skriver seg fra 2014, da Robin Schaefer forsøkte å få saken gjenopptatt. Forholdene fra den opprinnelige etterforskningen og henleggelsen i 2012, anses som foreldet ut fra en foreldelsesfrist på to år.

Foreldelsesfrister i straffesaker er regulert av straffelovens § 67 (alle utdrag er fra den gamle, gjeldende straffeloven), som fastslår at foreldelsesfristen varierer iht. forbrytelsens alvorlighetsgrad: Les videre