Mikrofonstativjournalistikk

En noe kortere versjon av artikkelen er publisert hos Dagbladet.

Sist mandags Politisk Kvarter på NRK hadde allerede planlagt en debatt om «Digitalt grenseforsvar» da VG samme morgen slo opp utover forsiden at «Norske politikere [er] rammet av hacking«.

Det var derfor ikke så overraskende at denne dagsferske saken ble brukt som inngang til debatten. Men mens NRKs øvrige reportasjer gjenga innholdet i saken på en presis måte, innledet Politisk Kvarter-programlederen med å fortelle at «700 norske politikere er frastjålet sine passord i sosiale medier» – og i neste åndedrag at «Uten et digitalt grenseforsvar ligger Norge åpent for utenlandske dataangrep, mener etterretningstjenesten». Lytterne gis dermed et soleklart inntrykk av at man har avdekket et målrettet angrep mot norske mål – mens realiteten er at det er snakk om databaser med millionvis av brukernavn/passord som er hacket, hvorav også noen norske politikere og byråkrater (langt under 700 politikere) oppi dette mylderet, og at det ikke er noen konkrete holdepunkter på at noenting av dette er brukt aktivt mot norske brukere.

Etter å ha gjentatt og presisert at «Det er snakk om passord politikere har brukt i sosiale medier. Men så kan man jo tenke på at et passord man har brukt i LinkedIn og Dropbox, godt kan være det samme som man bruker til epost og mange andre steder», spør programlederen Hårek Elvenes (H) om «Ville [et digitalt grenseforsvar] ha hjulpet mot den typen angrep som VG skriver om i dag?«, og får til svar at «Ja, det tror jeg bestemt».

Derimot spesifiserer ikke Elvenes hvordan DGF ville «hjulpet» i denne sammenhengen, og blir heller ikke utfordret på dette av programlederen. Tvert imot fortsetter debatten med dette som et underliggende premiss – og når Venstres Iselin Nybø introduseres i debatten, spør programlederen direkte om «[Venstre] har vært imot DGF, men blir du litt i stuss når du leser i dag at din egen partileder og informasjonssjef er blant dem som har fått avslørt passordene sine?«.

Les videre

Reklamer

Men hva var egentlig spørsmålet om søndagsåpent?

Artikkelen er også publisert på Journalisten.no.

Ni av ti Venstre-ordførere er mot søndagsåpne butikker, men ledelsen er for. Og på landsmøtet ønsket flere å endre partiets standpunkt, men det ble stanset av partileder Trine Skei Grande.

kunne Søndagsrevyens faste søndagsåpne butikker-spalte utsendte på Venstres landsmøte fortelle oss i går.

I 14 år har Venstre meint at det skal vere opp til kommunene sjøl å avgjere åpningstidene. Men nå når det kan bli ein realitet siden regjeringa ønsker å åpne fleire butiikkar på søndagar, sier ni av ti Venstre-ordførarar nei til søndagsåpne butikkar.

I både reportasjen og nettsaken trekkes bl.a. Gol-ordfører Halvor Lilleslett frem som representant for denne motstanden mot partiets programfestede standpunkt om å «Fjerne statlige begrensninger på åpnings- og skjenketider, og la slike begrensninger fastsettes av den enkelte kommune»:

Men hverken han eller det store flertallet av Venstres ordførere, ønsker liberaliseringen som partiet tar til orde for. Nemlig at hver kommune selv skal få bestemme om de vil ha søndagsåpent.

Prinsipiell eller situasjonsbestemt motstand?

Men ved henvendelse til NRK fra undertegnede, viser det seg imidlertid at det ikke er ni av ti Venstre-ordførere som deler Lillesletts ønske om å beholde dagens lovverk. Enkelte av de ni er helt komfortable med Venstres ønske om at dette skal besluttes lokalt – samtidig som de sier at de i så fall vil gå mot å tillate søndagsåpent i sin egen kommune.

Les videre