Et spørsmål om midlertidighet og karantenetider

Regjeringen foreslår som kjent å tillate midlertidige ansettelser på generelt grunnlag (altså at det ikke behøver å være noen konkret begrunnelse for å ansette midlertidig og ikke fast) i inntil 12 måneder. Samtidig vil de beskytte «hovedregelen om fast ansettelse» ved hjelp av ulike begrensninger, blant annet en bestemmelse om «karantenetid» på 12 måneder etter at en slik midlertidig ansettelse har utløpt. Innenfor karantenetiden vil det ikke være adgang til å inngå nye midlertidige ansettelser på generelt grunnlag for å utføre de samme arbeidsoppgavene som ble utført under den utløpte ansettelsen.

Men, som departementet refererer: «Mange høringsinstanser påpeker at begrepet «samme arbeidsoppgaver» i forslaget er uklart og kan gi grunnlag for tolkningstvil og omgåelse.» Departementet foreslår derfor å bruke begrepet «arbeidsoppgaver av samme art», og gir noen føringer om hvordan dette skal forstås: Les videre

Reklamer

Dagens sitat: Omstillings-quiz

Fredagsquiz: Hvilken Frp-statsråd fikk spørsmål fra journalistene om konsekvensene av de foreslåtte innstramningene i årets statsbudsjett, og svarte med å si at han forventet at sektoren måtte omstille seg til de endrede rammebetingelsene:

– Og etter tre år vil _____ oppleve et _____?

– Ja, men vi mener tre år er god tid til å tilpasse seg og ikke minst bruke muligheten til å øke ________.

Han sier at de har store forventninger til at mange _____ vil gripe muligheten til å _____

– Dagens ordning gir for få impulser for _______. (…) Nå som vi endrer ordningen, vil det lønne seg å ________. Det betyr at det blir mer lønnsomt å _____.

– Har dere noen erfaringer fra andre land eller mål med hvor  _____?

– Nei, det er lite erfaringsmateriale og jeg vil ikke gå ut med noe tall, som dere kommer til å konfrontere meg med i neste valgkamp. Men vi har stor tro på at omleggingen vil få _____til å se at de kan _________. I et større perspektiv er det også viktig.

Var det: Les videre

Sykefraværende statistikkforståelse?

(Unødvendig lang og egentlig overflødig innledning: Dette blogginnlegget skulle egentlig sett ganske annerledes ut. Etter å ha sett mandags-Dagsrevyens reportasje om sykefravær, skulle jeg egentlig skrevet et mer resonnerende blogginnlegg om hva som kan være forklaringer og årsakssammenhenger bak disse tallene – men når jeg så leste den bakenforliggende forskningsrapporten for å sikre at jeg gjenga den riktig, så dukket det opp en del ting som fikk meg til å stille spørsmål ved relevansen og gyldigheten til selve tallene. Som profesjonell dilettant forsøker jeg som regel å holde meg til de blogginnlegg som ikke krever annet enn vilje til synsing sunn fornuft og observasjonsevne, men her var det ting som var så påfallende at det burde være mulig å påpeke det, også for en Bjørn blogger med Bare Liten Forstand Statistikkompentanse. Derfor våger jeg meg ut på litt statistisk tynn is i deler av dette innlegget, i håp om at jeg har mine ord i behold og at den årvåkne leser kan korrigere eventuelle misforståelser som jeg måtte ha gjort meg skyldig i.)

Mandagens toppsak på Dagsrevyen var altså den «rykende ferske forskningen» som – ifølge NRK – viser at «frykt for å miste jobben fører til lågare sjukefråver«.

(I parentes bemerket: Rapporten er fra desember 2011, så nøyaktig hvor «rykende fersk» den egentlig er er vel et definisjonsspørsmål. [Redigert: Det viser seg at NRK hadde lenket til feil versjon av rapporten – den nyeste versjonen er fra desember 2013 og kvalifiserer klart som «rykende fersk». Med ett ørlite unntak (den nye rapporten måler også privat sykefravær), så endrer ikke den nyeste versjonen på noen av mine innvendinger eller påpekninger.])

NRKs nettartikkel om saken forteller oss at:

Frykt for å miste jobben fører til lågare sjukefråver. Dette er konklusjonen til forskarane som studerte kva som skjedde med helsa til arbeidstakarane i dei såkalla Terra-kommunane. Les videre