Tvangsdebatt på gale premisser

Bent Høie varsler at regjeringen vil foreslå nye tiltak for å redusere bruken av tvang i psykiatrien. Aftenposten hadde på tirsdag bred dekning av saken, med både en kronikk fra Høie og en lengre nyhetsartikkel der man gikk gjennom forslagene og innhentet kommentarer fra både bruker- og profesjonsorganisasjoner.

Artikkelen ledsages også av to faktabokser om «Typer tvang» og «Dette sier loven [i dag]». Førstnevnte er rimelig dekkende (selv om den utelater visse tiltak, som kroppsvisitasjon/romransakelse), men faktaboksen som skal forklare dagens lovverk bommer fullstendig  når den (etter å ha slått fatt at hovedregelen er at pasienter skal samtykke til behandling) hevder at:

«Tvang kan brukes når pasienten mangler selvinnsikt i egen sykdomsbilde, og tilstanden betegnes som livstruende.«

en beskrivelse som er feil på alle måter.

Les videre

Reklamer

Media villeder fortsatt om «tvungent psykisk helsevern»

Dette er en reprise av et fire måneder gammelt blogginnlegg. Behovet for redigeringer og oppdateringer til dagens mediabilde var dessverre helt minimale.

En stadig gjenganger i medias dekning av reglene for alvorlig psykisk syke kriminelle (som gjentar seg i denne ukens oppslag om rettsprosessen etter «Halloween-drapet») er at man snakker om de strenge kriteriene for at noen kan «dømmes til tvungent psykisk helsevern» – men totalt unnlater å forklare for leseren at å «dømmes til tvungent psykisk helsevern» slett ikke er det samme som å «være underlagt tvungent psykisk helsevern» (to begreper som enhver person uten detaljkunnskap selvsagt vil ta for gitt at er fullstendig synonyme).

«Tvungent psykisk helsevern» (TPH) er det juridiske fellesbegrepet for alle former for tvangstiltak mot psykiatriske pasienter. Dette kan innebære døgnopphold i institusjon (med eller uten mulighet til permisjon), men kan også inkludere pasienter som bor hjemme hos seg selv, men som er nødt til å møte til regelmessige tidspunkter på sykehus/DPS, og/eller som er nødt til å ta de medisiner som legen har foreskrevet. TPH kan besluttes på to måter – enten av domstolene, gjennom straffelovens § 39, eller av helsevesenet gjennom psykisk helsevernlovens § 3-3. Les videre

Dagens sitat: Helsepolitisk ansvar

2.9.2013: Statsministerkandidat Erna Solberg og helseministerkandidat helsepolitisk talsmann Bent Høie tar til orde for en sykehusreform der stortingspolitikerne skal ta tilbake kontrollen ifra de regionale helseforetakene:

– I dag vet ikke aksjonistene hvor de skal vende seg, nå kan de dra til Oslo og gå i fakkeltog til Stortinget. De kan henvende seg til sine egne politikere på Stortinget, som med vår modell vil ha ansvar for beslutningene. Det har de ikke i dag, den makten ligger til de regionale helseforetakene.

Erna Solberg legger til at den helseplanen de skal lage vil definere oppgavene til hvert enkelt sykehus, også lokalt, ut fra et nasjonalt hensyn.

(…)

Vi mener politikerne nå må ta helsepolitikken tilbake, og overlate valgene til de det gjelder, altså pasientene.

Les videre

Lenkesamling uke 48

Feiden i Bjerkreim kommune – der ordfører og rådmann ønsket å kaste kontrollutvalgets leder, etter at han hadde informert foreldre om at kommunen hadde underslått informasjon om at Fylkesmannen hadde refset kommunen i mobbesaker som angikk disse samme foreldrene, er nå så noenlunde avsluttet. Etter at juridisk ekspertise hadde slått klart fast at det ikke er ulovlig eller brudd på taushetsplikten å formidle opplysninger fra lukket møte videre til de personene som opplysningene direkte gjelder, besluttet kommunestyrets flertall at utvalget skulle bli sittende. Men rådmannen mener fortsatt at ‘denne praksisen’ (altså at enkeltpersoner kan informeres om at det er blitt gitt villedende informasjon om deres sak i lukket møte) er problematisk og vil gjøre «administrasjonen og alle usikre på hvordan vi skal forholde oss«.

Klassekampen forteller den absurde historien om nestledere i Lørenskog kunstforening som advarer om at de nå «kan føle [seg] presset (…) til å tenke [seg] om to ganger» før de promoterer fremmedkulturelle kunstnere, etter at én – 1 – norsk-irakisk kunster ble sur på dem fordi de omtalte henne som «pakistansk».
Familiene til 22. juli-overlevende i Karasjok krever en ekstern granskning av hvordan kommunen har brukt de statlige midlene som var øremerket til oppfølging av ofrene. Ordføreren reagerer ikke bare med sedvanlig «nå-må-vi-fokusere-på-å-se-framover-og-ikke-henge-fast-ifortiden-og-lete-etter-syndebukker»-svada, men også med en utrolig taktløshet om mangel på anstendig argumentasjon.
Planene om å legge ned spesialavdelingen for behandling av alvorlige angst- og tvangslidelser på St. Olavs Hospital i Trondheim har omsider begynt å få litt bredere medieoppmerksomhet og motstand, med skarpt kritiske artikler både i Dagens Medisin,(med nye eksempler på hvordan helseforetakene ustraffet velger å omgå de klare føringene som er blitt sagt fra helsedepartementet) på Dagbladets debattsider, og lederartikkel i VG.
Minervas Christina Apuzzo plukker fra hverandre nok et eksempel på medias mangel på kritisk holdning til statistikk «som viser at _____» (i dette tilfellet at nordmenns engelskkunnskaper angivelig har falt til et bekymringsverdig lavt nivå).
Med støtte fra de etterlatte, (og etter at straffesaken mot politiet er blitt henlagt) går NRK rettens vei for å få utlevert overvåkningsvideoen som viser hva som skjedde da en psykotisk, men ufarlig, 35-åring døde av kvelning etter å ha blitt holdt tilbake på legevakten.